Trekkplikt ved utbetaling av feriepenger

Finansdepartementet har i brev av 22. mars 1999 uttalt:

"Vi viser til Deres brev av 23. februar d å vedrørende trekkplikt ved utbetaling av feriepenger ved opphør av arbeidsforhold.

Etter lov av 29. april 1988 nr 21 om ferie (ferieloven) § 11 tredje ledd har arbeidstakeren krav på at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, dvs utbetaling i opptjeningsåret. Det følger av ferieloven § 3 at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker. Det antas imidlertid at loven kan fravikes til gunst for den enkelte arbeidstaker. Dersom arbeidstakeren ønsker å få feriepengene utbetalt på et senere tidspunkt enn det som følger av ferieloven § 11 tredje ledd, f eks i det påfølgende år (ferieåret), er ikke ferieloven til hinder for at den enkelte arbeidstaker inngår en slik avtale med sin arbeidsgiver.

Spørsmålet som stilles i denne saken er hvorvidt avtalen mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren skal tillegges skattemessige konsekvenser. Det er flere skattemessige konsekvenser knyttet til tidspunktet for utbetalingen av en ytelse. Dette vil være tilfellet både når det gjelder beskatningen av arbeidstakeren, der spørsmålet blir i hvilket inntektsår feriepengene skal komme til beskatning (periodisering), og når det gjelder vurderingen av om det skal foretas forskuddstrekk i ytelsen.

Reglene om periodisering følger av skatteloven § 41 syvende ledd. Det fremgår av disse reglene at arbeidsinntekt (herunder feriepenger) kommer til beskatning i det inntektsår da beløpet utbetales, eller når det oppstår adgang for vedkommende skattyter til å få beløpet utbetalt. Hvorvidt feriepengene skal beskattes i opptjeningsåret, eller i det påfølgende ferieåret, avhenger av om skattyter kan anses å ha adgang til å få beløpet utbetalt allerede i opptjeningsåret, i og med at skattyter etter ferielovens normalordning ved opphør av arbeidsforhold har krav på utbetaling i opptjeningsåret. Etter det departementet er kjent med aksepteres slike avtaler langt på vei av ligningsmyndighetene, slik at beskatningen av arbeidstakeren utsettes i tråd med det avtalen tilsier. Selv om departementet ser uheldige sider ved at skattemessig motiverte avtaler om utsatt forfall tillegges slik vekt, ser vi ikke grunn til å gripe inn mot denne praksisen, da denne må anses å gi uttrykk for gjeldende rett på området.

Når det legges vekt på avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ved skattleggingen av arbeidstakeren, er det naturlig at avtalen legges til grunn også ved vurderingen av om det skal foretas forskuddstrekk i feriepengene. Det følger av skattebetalingsloven § 10 nr 2 at lovbestemt feriegodtgjørelse skal være fritatt fra forskuddstrekk. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av trekkfritaket er fastsatt i forskrift av 14. september 1956 nr 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 17. Etter hovedregelen i § 17 nr 1 skal det ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger som utbetales i ferieåret (kalenderåret etter opptjeningsåret). Etter § 17 nr 4 skal det foretas forskuddstrekk i feriepenger som er opptjent i inneværende år når utbetaling skjer før utgangen av samme år (opptjeningsåret) på grunn av fratreden. Som nevnt vil avtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver innebære at feriepengene ikke anses som utbetalt før i ferieåret. Hovedregelen i § 17 nr 1 skal derfor legges til grunn, og det skal ikke foretas forskuddstrekk i feriepengene."