Forskriften om grensedragningen mellom arbeids- og yrkesreiser

Jeg viser til brev fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 15. februar 2000.

Departementet arbeider for tiden med en fortolkningsuttalelse for å klargjøre enkelte punkter i ovennevnte forskrift. Jeg vil presisere at det aldri har vært meningen gjennom denne forskriften å endre den skattemessige situasjonen for ukependlere eller personer på tjenestereiser som ikke har noe med hjemmet å gjøre. Her vil arbeidsgiver fortsatt kunne yte skattefri dekning innenfor de rammer øvrig regelverk setter. I tolkningsuttalelsen vil departementet også presisere at en skattyter normalt bare vil ha ett fast arbeidssted og at unntak fra denne klare hovedregel vil være lite praktiske i ett og samme arbeidsforhold. Skattedirektoratet har fått saken til uttalelse med frist til å gi tilbakemelding til 3. mars 2000.

Departementet tar sikte på en rask endelig avklaring etter dette tidspunktet.

Det er også et visst behov for å presisere selve forskriften på to mindre punkter for å eliminere uklarhet og utilsiktede konsekvenser. Dette gjelder innføring av et krav om pådragelse av merutgifter i forhold til ordinær reisemåte når en arbeidsreise omdefineres til yrkesreise etter forskriftsbestemmelsene § 6-44-13. Videre bør regelen om kombinerte reiser i § 6-44-14 endres slik at det blir presisert at merreise innom ikke fast arbeidssted også er yrkesreise når reisen skjer fra fast arbeidssted til boligen.

Endringene vil bli satt i kraft fra inneværende år.

Med hilsen
Gudmund Restad