Justisminister Odd Einar Dørum

Nye politimetoder og rettsstaten

Avisartikkel, 16.06.99

Rogalands Avis er i en lederartikkel skuffet over at jeg har valgt «den harde tonen» overfor det avisen kaller «såkalt ny kriminalitet» og at jeg ved dette ofrer menneskelighet og fornuft. Det er lite å gjøre med avisens skuffelse, men jeg er ikke enig i at jeg ofrer menneskelighet og fornuft ved utformingen av kriminalpolitikken. Jeg er overbevist om at dersom vi ikke gjør alt vi kan for å bekjempe alvorlig kriminalitet står nettopp de nevnte verdiene i fare ved at alminnelige mennesker mister sin trygghet . Men vi skal selvfølgelig ikke la rettstatens idealer fare. Jeg vil påstå at vi har klart å ivareta hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet i den odelstingsproposisjonen som er fremmet for Stortinget om endringer i straffeprosessloven og straffeloven.

Kriminaliteten er blitt mer organisert og råere. Den er mer grenseoverskridende, mobil og sofistikert. Man antar at den organiserte kriminaliteten i Europa frem til årtusenskiftet vil utgjøre ca. halvparten av den totale kriminaliteten i området. Organisert kriminalitet berører en rekke ulike områder som narkotikahandel, hvitvasking av penger, menneskesmugling, prostitusjon/hallikvirksomhet og alvorlige vinningsforbrytelser/ran. Forsiktig regnet antar politiet f.eks. at det importeres ca. ett tonn heroin til Norge hvert år. Videre er det en kjensgjerning at den organiserte kriminaliteten er lukket og svært vanskelig å etterforske. Virksomheten kan være organisert innen en familie eller det kan være opprettet såkalte «celler» hvor svært få kjenner organiseringen. Politiet ser også at profesjonelle utøvere i større grad enn tidligere truer vitner til taushet, og at så vel medlemmer av rettsapparatet som politifolk mottar trusler om vold.

For å møte denne virkeligheten har jeg altså vært innstilt på å gi politiet mer moderne og effektive etterforskningsmetoder. Proposisjonen som nylig er lagt frem for Stortinget bygger på det såkalte Metodeutvalgets innstilling samt en omfattende høringsrunde hvor viktige synspunkter bl.a fra Advokatforeningen og Datatilsynet kom frem. Det er foretatt en vanskelig avveiing mellom samfunnets behov for å gi borgerne trygghet og den enkeltes krav på rettssikkerhet og personvern. Vi har på flere områder etter en slik avveiing styrket hensynet til personvern og rettssikkerhet i forhold til forslagene fra utvalget.

Nytt er det at adgangen til telefonkontroll og teknisk sporing utvides. Avlytting av telefon kan i dag bare skje i narkotikasaker og i saker som gjelder rikets sikkerhet. Nå foreslås det at slik avlytting kan benyttes ved mistanke om andre forbrytelser med strafferamme på minst ti år. Det er en kjensgjerning at avlytting av telefon er viktig i kampen mot alvorlig kriminalitet som er bakteppe for organisert kriminalitet. Det åpnes også adgang for hemmelig ransaking, beslag og utleveringspålegg. Det betyr at man kan utsette å underrette mistenkte når slike tvangsmidler blir brukt. For å styrke rettssikkerheten i sistnevnte situasjoner foreslår Regjeringen at det innføres en ordning med forsvarer for å ivareta den mistenktes interesser og kunne påklage kjennelsen.

Det er altså viktig å huske på at det stilles strenge krav til strafferammer, og at etterforskningsmetodene blir tydelig hjemlet i lov. Metodene skal dessuten kunne etterprøves av domstolene. De nye metodene vil også bli evaluert av departementet etter tre til fire år. Det gjør vi for å finne ut om metodene har virket etter hensikten og om de mål vi har satt oss blir nådd.

Vi har i motsetning til Metodeutvalget ikke ønsket å foreslå romavlytting. Bakgrunnen for at jeg ikke kan støtte dette forslaget er at det er noe prinsipielt nytt og kan innebære et omfattende inngrep i privatlivets fred. Det kan ramme mange uskyldige mennesker.

Når det gjelder spørsmålet om det skal åpnes for bruk av anonyme vitner, er det ikke foreslått i denne omgang. Forslaget blir vurdert, men konklusjonen er ennå ikke tatt. Det er som sagt en del av virkeligheten at det i forhold til den organiserte kriminaliteten nesten ikke er mulig å fremskaffe vitner uten beskyttelse. Jeg må komme tilbake til avisens synspunkter på dette spørsmålet når forslaget (herunder Marianne Hedlunds rapport) har vært til høring og grundig vurdering i departementet.

Avslutningsvis vil jeg understreke at vi skal vinne kampen mot alvorlig og organisert kriminalitet. Det er stor fare forbundet med slik kriminalitet, og borgernes trygghet og rettssikkerhet kan stå i fare dersom vi ikke gjør det vi kan. Med de nye metodene får politiet gode virkemidler til bekjempelse av kriminalitet og samtidig ivaretas hensynet til rettssikkerhet og personvern.