Kulturminister Anne Enger Lahnstein

Ny kultur- og mediepolitikk

Nationen 14.07.1999

Ferietiden nærmer seg. Det er tid for et lite tilbakeblikk på det siste halvåret. En rekke viktige saker er fremmet, noen er allerede behandlet og vedtatt av Stortinget. Byggingen av nytt operahus først og fremst. Det er den største kulturbyggsatsingen i dette århundret! Et nasjonalt monumentalbygg som vi stolt kan overlate til kommende generasjoner.

Et kulturløft for hele landet gir også markeringen av tusenårsskiftet, med midler til selve tusenårshelgen, til tusenårssteder i alle kommuner og et mangfold av tusenårssprosjekter for årene fram til jubileet for unionsoppløsningen i 2005.

Flere forslag lagt fram i vårsesjonen har som mål å styrke den norske allmennkringkastingen – en grunnpilar i vår kultur- og mediepolitikk. Et variert og godt allmennkringkastingstilbud bidrar til å formidle norsk språk og kultur til hele befolkningen, stimulerer til offentlig debatt som sikrer demokratisk deltakelse i samfunnet.

Allmennkringkastingsrådet fastslår i sin rapport for fjoråret at det samlede norske allmennkringkastingstilbudet i hovedsak må sies å være godt. Rådet mener at den profesjonelle standarden i disse kanalene ligger klart over det en finner hos konkurrentene.

Av hensyn til allmennkringkastingen og et godt norsk riksdekkende fjernsynstilbud er jeg positiv til et digitalt jordbundet fjernsynsnett. Det vil styrke kanalene basert på norsk språk og kultur i konkurransen med stadig flere utenlandske tilbud.

Digital formidling av kringkastning er spennende og åpner på mange måter en ny verden der fjernsynsapparatet blir familiens multimediesentral. Mulighetene for å surfe på Internett, sende e-post, lete i databaser via TV-apparatet, i tillegg til å kunne motta et stort antall nye kanaler med en langt bedre lyd- og billedkvalitet enn ved dagens analoge sendenett, virker besnærende. Denne utviklingen, der takten blir drevet fram av den teknologiske utviklingen, stiller store krav både til myndighetene og oss som forbrukere.

Innføringen av ny teknologi må ikke bidra til å forsterke de sosiale skillene mellom folk. Det er derfor av avgjørende betydning at digitalt fjernsyn skal komme alle til gode. Regjeringen foreslår derfor å bygge ut et digitalt jordbundet sendenett som er det eneste realistiske alternativet som vil kunne tilfredsstille kravet om en dekningsgrad tilsvarende dagens sendenett.

Argumentasjonen for å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud vil etter min mening styrkes i en situasjon der vi ser at informasjonsteknologi, kringkasting og telekommunikasjon griper stadig mer inn i hverandre eller ”konvergerer”. Konvergensutviklingen vil trolig føre til en globalisering og kommersialisering av tilbudet av radio- og fjernsynstjenester. I denne situasjonen vil allmennkringkasterne kunne fylle en rolle som viktig korrektiv og referanseramme for andre medieaktører i markedet. Jeg legger derfor stor vekt på at våre allmennkringkastere må sikres gode økonomiske rammebetingelser. Vi må også sørge for et regelverk og en konsesjonspolitikk som gir norske allmennkringkastere gode konkurransevilkår.

Kulturdepartementet har derfor denne våren lagt fram for Stortinget en rekke forslag med det formål å gi et rammeverk som gjør det mulig for NRK å hevde seg i en stadig hardere konkurranse om ressurser og seere.

NRKs allmennkanaler i radio og fjernsyn skal fortsatt være mest mulig reklamefrie, med begrenset adgang til sponsing. Noe må imidlertid tillates for å sikre senderettigheter, spesielt til sportsarrangementer. Men NRK skal få større muligheter på andre områder til å ta opp konkurransen med andre medieaktører.

Gjennom å utvide NRKs adgang til å drive forretningsmessig virksomhet, slik det er foreslått i Ot prp nr 55 (1998-99), ønsker Regjeringen å øke NRKs inntektsgrunnlag. Dermed vil NRK bedre kunne nyttegjøre seg sitt største konkurransefortrinn – dyktige programskapere og kvalitetsprogrammer. Gjennom datterselskap skal NRK kunne engasjere seg i virksomhet som kan gi økte inntekter som igjen skal brukes til programproduksjon. I NRKs tekst-TV skal reklameinnslag kunne legges inn. NRK skal kunne etablere reklamefinansierte kanaler i utlandet, eller være medeier i kanaler av mer allmenn karakter. NRK er i dag medeier i Eurosport. NRK skal ifølge forslaget også kunne etablere betalingskanaler, alene eller i samarbeid med andre.

Som nevnt har Regjeringen et våkent øye på de problemstillinger som konvergensen og den økte konkurransen mellom ulike medieaktører reiser. Det er derfor viktig å understreke at de overordnede målene for mediepolitikken ligger fast selv om teknologien endrer seg. Regjeringen legger vekt på å opprettholde ytringsfriheten, et allsidig og kvalitativt godt norskspråklig tilbud med bred geografisk spredning.