Kulturminister Anne Enger Lahnstein

Olavsfestdagene 1999

Trondheim 27. juli 1999

Kjære venner.

La meg aller først få gratulere med nye Olavsfestdager, og takk for at jeg ble invitert til åpningen.

Olavsfestdagene har en lang og solid tradisjon i norsk festivalverden. At festivalen nå også er blitt knutepunktinstitusjon, understreker den posisjon og ikke minst den spennvidde disse festdagene har. De er en kulturmanifestasjon av imponerende omfang som blir lagt merke til og fulgt med interesse over hele landet. Festivalens historie er spennende, til tider også turbulent, og med sin nye rolle er jeg overbevist om at årene som kommer, ikke vil bli mindre spennende.

Olav den hellige har en sentral plass i norsk historie, og Olsok feires flere steder i landet, selv om feiringen ikke er så utbredt som den kanskje burde ha vært, tatt i betraktning den betydning Olav og hans verk hadde for vår statsdannelse. Helgenkongen førte Norge inn i den kristne europeiske kulturtradisjon, som fortsatt er det verdigrunnlag vi bygger på.

Nidaros ble fort et pilegrimssted som i tilstrømning og oppmerksomhet kunne måle seg med Jerusalem, Roma og Santiago de Compostela. Katedralen her er et enestående vitnesbyrd om Hellig Olavs betydning og den kraft som omkranset martyrkongen. Med kristningen av Norge fikk vi en kirke som åpnet for kulturimpulser fra hele det kristne Europa. Europeiske tanker og idéer, og ikke minst europeiske kunst- og kulturformer fikk rotfeste i vårt land. Norge ble en europeisk kulturnasjon.

Og nettopp dette kulturelle spenn som ligger i den europeiske kultur, er det Olavsfestdagene på en så dekkende måte fanger opp og presenterer. Her er hele spekteret med, fra det religiøse til det profane, fra ”bønn til balalaika”, som det heter på programmets forside. Naturlig nok er Nidarosdomen og Erkebispegården det sentrale utgangspunkt for feiringen. De to bygningene, som begge er enestående i vårt land, står fram som et tyngdepunktet i hele arrangementet.

I dette ligger det en sterk symbolikk: Kunst og kultur har en åndelig forankring og kan ikke eksistere uten et slikt feste. Vår norske forankring er en 1000-årig kristen tradisjon.

Jeg har med glede merket meg at det på selve Olsok-dagen skal holdes to gudstjenester i Nidarosdomen, en katolsk og en luthersk. Dette synliggjør på illustrerende måte det idégrunnlag vår kultur har. For en åndelige dimensjon, enten den kommer fra kirken eller fra andre kilder, er en nødvendig livsnerve i enhver kultur.

Kultur er et uttrykk for hva vi mennesker er, men også for hva vi ønsker å være. Kulturen avspeiler de idealer, normer og verdier vi har, og ikke minst de mål vi setter oss. I dette ligger kulturens dynamikk, den drivkraft som er selve forutsetningen for en kultur i utvikling.

Jeg er glad for å kunne konstatere at i norsk kultur er denne forutsetningen til stede. Vi har idealene, vi har målene, og det har vi grunn til å være stolte over. Utfordringen er selv å være med, og å få andre til å være med i denne utviklingsprosessen som er inkluderende og preget av mangfold. Lykkes vi med det, vil norsk kultur være en sterk kultur også i årene som kommer, og vi vil ha lite å frykte fra konsumkulturens forflatning.

Olavsfestdagene er et glimrende eksempel på hva norsk kultur står for og hva engasjerte mennesker kan få til. Dybde og bredde har gjennom alle år vært et kjennemerke for festivalen. Det samme er tilfellet også i år.

Jeg gratulerer med et nytt arrangement og ønsker til lykke med et imponerende program. Dyktige aktører og arrangører borger for vellykkede festivaldager her i Trondheim. La meg også få takke alle ansvarlige og alle som har arbeidet for å videreføre den rike tradisjon Olavsfestdagene står i. Festivalen har sin selvfølgelige plass her i Trondheim, men alle, uansett hvor vi kommer fra i landet, gleder vi oss over den og føler den som vår. La det være en stimulans til fortsatt innsats.

Med dette erklærer jeg Olavsfestdagene 1999 for åpnet.