Statssekretær Per Kristian Skulberg

Tale ved Norsk lokalradioforbunds landskonferanse

Radisson SAS Hotell, Bodø 16. april 1999

Kjære konferansedeltakere !

Vi står midt oppe i en formidabel moderniseringsprosess her i landet - og på alle kontinenter. Vi må tilbake til trettitallet for å finne en periode med tilsvarende endringer. Den gangen var kanskje endringene enda mer dyptgripende enn nå – men fellestrekkene er mange. ”Matador” som NRK sender om igjen viser på en eminent måte den usikkerhet og de konflikter som fulgte endringer i verdisyn, fordeling, svære teknologiske endringer, med skifte i arkitektur, moter og svære strukturendringer ellers i samfunnet. Det er dette som er paradigmeskifte – skifte i forestillinger, begrepsbruk og tenkesett.

Det er spennende å være menneske i slike tider, men også litt vondt; fordi en må ta avskjed med mye kjent og kjært og fordi en må legge ut på en vandring i et dunkelt terreng der det både er veier og blindveier. Det er kampen om hva som er veier og blindveier - som er politikk - og som nødvendigvis må være politikk.

Både Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ser dette, og vil være aktive i moderniseringen av Norge.

I slike tider som nå, vil kravene være høylytte om at ”dette må vi ha”, fordi det er framtida; og ”dette må vi kaste fra oss” fordi det ikke lenger antas å ha verdi. Regjeringens oppgave er å gi struktur i denne prosessen.

Lokalradioen er kanskje et typisk eksempel i denne prosessen. En kan kanskje si at ”her hadde en ikke mer enn så vidt fått etablert en god og trygg verden før den plutselig endret seg” pga. nye teknologiske endringer. Disse vil jeg ikke nøle med å kalle teknologiske framskritt.

Vi ser derfor i dag konturene av et nytt kringkastingsbilde, der den digitale teknikken gir stadig større kapasitet og muligheter for flere kanaler og flere tjenester. Lokalradioen er en viktig del av medietilbudet, og utfordringen for lokalradioene i tida framover blir å finne sin plass i det nye mediebildet. I en situasjon der lytterne får flere valgmuligheter, er det viktig å se at selv om distribusjonsteknologien er døråpneren, er det programinnholdet som gir lytteroppslutning. Jeg mener at lokalradioen er en viktig medieaktør, som kan hevde seg i konkurransen ved hjelp av et innhold med lokal profil, og ikke minst et mangfoldig innhold.

Mange tror at den nye digitalteknikken DAB vil gi radioen en renessanse. Hva vi med sikkerhet veit, er at innføringen av DAB vil føre til at konkurransen om lytterandeler vil bli større enn den er i dag.

NRK har nylig lagt fram planer om å innføre en radiokanal, P5, fra kommende årsskifte. Meningen er at kanalen skal konkurrere om lyttere som i dag foretrekker lokalradioene og P4 fremfor NRKs tilbud. Det første året skal kanalen distribueres analogt og digitalt, men målet er en digital kanal. Jeg har registrert lokalradioforbundets reaksjoner på disse planene om en kanal som skal legges opp som et lokalt tilbud i ulike deler av landet. Disse planene gjør det naturlig å stille det viktige prinsipielle spørsmålet: hva skal NRKs fremtidige rolle være? Hvor går grensen mellom hva som skal være NRKs oppgave og hva som bør overlates til de private kringkasterne? Dette er en diskusjon det er særlig viktig å ta nå ved overgangen til digital radio og digitalt fjernsyn. Her og nå hverken kan eller vil jeg trekke noen endelige konklusjoner på dette.

Likevel vil jeg i denne sammenheng vise til, at vi nylig har behandlet spørsmålet om P4s lokale sendinger i Bergen. I vår konklusjon gav vi Lokalradioforbundet i stor grad medhold i deres anførsler: P4 kan ikke sende lokale sendinger uten å ha egen konsesjon til slik virksomhet.

Statens medieforvaltning behandler i disse dager de to søknadene om DAB-konsesjon i riksblokken. Bak den ene av søknadene står blant andre både Norsk Aller og Kristen riksradio. Disse spiller begge en viktig rolle i dagens lokalradiovirksomhet. Utfallet av søknadsbehandlingen vil bli av stor betydning for lokalradiobransjen. En slik ny kanal vil ikke nødvendigvis bare bli en ny konkurrent til lokalradioene, vi kan også få nye samarbeidsmønstre innen bransjen.

Etter min mening har lokalradioen en rekke aktiva, som bør gjøre det mulig å tilby et attraktivt innhold i framtidas medielandskap. For å nå ut til lytterne med innholdet er det viktig at lokalradioene er med på utprøvingen av ny teknologi, og at de deltar i fora hvor planene for framtida legges. Norsk Lokalradioforbund har fått tillatelse til prøvesendinger med DAB i Oslo gjennom selskapet DAB-drift AS. Selskapet har nylig startet sin virksomhet og overfører nå digitale sendinger fra Oslostasjonen Radio Tango. Norsk Lokalradioforbund er også en viktig medspiller for myndighetene i plan-leggingen av DAB i 1500 Megahertz-båndet, det såkalte L-båndet. I planleggings-gruppen for dette arbeidet sitter representanter fra Post- og teletilsynet, Statens medieforvaltning og Norsk Lokalradioforbund. Norkring og NRK er med på konsultativ basis. Regjeringen er innstilt på at lokalradioene skal sikres plass også i den digitale framtida. Derfor må det sikres tilstrekkelig kapasitet i frekvensspekteret også for lokalradioene.

DAB i lokal- og regionalradio ligger sannsynligvis fortsatt et godt stykke frem i tida. Dette kan gi kjærkommen tid til å planlegge og forberede framtida. Dette vil gjelde både aktørene selv og myndighetene. Det er viktig at en ikke forserer utviklingen, men tar den tid som er nødvendig. Det har vist seg både når det gjelder DAB og digitalt fjernsyn, at en har vært noe for optimistisk når det gjelder framdriften. I Sverige har det blitt utsettelser i forbindelse med oppstarten av digitalt bakkefjernsyn da dekoderne ikke forelå på markedet så tidlig som forutsatt. Når det gjelder DAB, har det så langt ikke kommet noen nevneverdig fart i markedsføringen og salget av DAB-mottakere. Her er man ikke bare avhengig av utviklingen i Norge, men også ellers.

For departementet er det viktig at mest mulig av premissene for overgangen til regional og lokal DAB-radio blir lagt av aktørene selv. Lokalradiobransjen har selvsagt en svært sentral rolle å spille her. Selv om DAB nok kan gi radiobransjen nye muligheter, stiller den bransjen overfor store og krevende utfordringer og det vil bli krevd evne til omstilling og nytenkning. Skolering av forbundets medlemmer blir i denne sammen-heng viktig, og det er ikke uten grunn at DAB er et sentralt tema også på denne landskonferansen.

Jeg har blitt oppfordret til å uttale meg om mulighetene for offentlig finansiering i forbindelse med utbygging av DAB i lokalradio. Dette har tydeligvis også vært tema på fjorårets lokalradiosamling. Når det gjelder generell støtte til lokalkringkasting, ble dette nylig omtalt i St meld nr 12 om kringkasting og dagspresse (1998/99) Der heter det:

”Departementet legg til grunn at det ikkje er aktuelt å opprette eigne særskilte støtteordningar for drift av lokal kringkasting i Noreg ut over den støtta som blir gjeve frå Audiovisuelt produksjonsfond. Departementet syner her til at det lenge har vore brei semje om at denne bransjen må basere verksemda si på marknaden.”

Stortinget har sluttet seg til dette, og det er dette vi må forholde oss til. Jeg vil også vise til at i en budsjettsituasjon hvor pressestøtten har måtte bære reduksjoner, er det vanskelig å se at det skulle være rom for å innføre nye typer støtteordninger for andre medier. Samtidig er det klart at utbyggingen av digitale nett for regional og lokalradio vil være et økonomisk løft. Når tiden er inne, må man finne fram til brukbare løsninger på dette. Så langt har vi i departementet ikke trukket noen konklusjoner.

I det siste har jo radiobingo vært et svært aktuelt tema. Som det sikkert er kjent i denne forsamling, har komiteflertallet i Innst. S. nr 107 (1998-99) bedt om at lotteriloven blir praktisert slik at lokalradioer som har et ideelt og samfunnsnyttig formål, og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov er trådt i kraft. Som det vel også er kjent, sorterer lotterier og bingo under Justisdepartementet, og disse sakene blir fulgt opp der.

I tillegg til DAB gir også internett lokalradioene nye muligheter og utfordringer. Både forbundet og flere av dets medlemmer har tatt i bruk internett på forskjellige måter. Jeg vil gratulere forbundet med den nye internettutgaven av medlemsbladet ”På lufta”. Dette er meget velegnet måte å skaffe medlemmene oppdatert informasjon på en rask måte og har uten tvil øket nytteverdien av bladet for medlemmene. Ikke bare for medlemmene, også i departementet har ”På luftas” internettutgave sine faste lesere. Internett kan være et interessant supplement for mange nærradioer, kanskje særlig for de som har sin målgruppe blant yngre lyttere. Det gir muligheter til interaktivitet og nærmere kontakt med lytterne. Lydkvaliteten for internettradio blir også stadig bedre, og særlig for yngre som bruker mye av sin tid ved pc-en, kan det etter hvert bli et interessant alternativ å lytte til radio på internett i stedet for på den ”gammeldagse” måten.

Lokalradioene hadde i 1998 sendinger på til sammen 20 forskjellige språk i tillegg til norsk, og kan derfor sies å være vårt mest multinasjonale medium. Til sammen 47 radioer hadde fremmedspråklige sendinger. Det spennende er at dette trekket ved vårt mangfoldige samfunn så godt speiles i et medium som først og fremst kjennetegnes av den lokale tilknytningen. Lokalradioenes sendinger på fremmedspråk er blitt enda viktigere etter at NRK trappet ned sin virksomhet på dette området. På bakgrunn av de etniske lokalradioenes spesielle karakter, mener vi at radioer for etniske og språklige minoritetsgrupper fortsatt skal ha muligheten til å kunne søke støtte fra Audiovisuelt produksjonsfond til drifts- og investeringsformål.

Dette synet er uttrykt i vår behandling av de etniske lokalradioenes klager på AV-fondets avslag på søknader om driftsstøtte for 1998. Vi tok klagene til følge, og bad AV-fondet behandle konsesjonærenes søknader for driftsstøtte for 1998. I de nye retningslinjene for tilskudd til lokalkringkastingsformål som ble fastsatt av departementet i mars, er det slått fast at støtte i form av tilskudd til drifts- og investeringsformål i særlige tilfeller kan gis til radioer for etniske og språklige minoritetsgrupper. Videre kan det gis driftstilskudd til Norsk Lokalradioforbund og Norsk Forbund for Lokal-TV.

Departementet vil med det første fremme en proposisjon om endringer i kringkastingsloven når det gjelder politisk reklame i kringkasting generelt. Vi har kommet til at et forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap kun bør gjelde fjernsynssendinger, mens slik reklame tillates i radio.

Lokalradioene har i dag anledning til å benytte inntil 25 prosent av den daglige sendetiden sin til videresending fra sentral programleverandør. Dette er en ordning som gir lokalradioene mulighet til å øke det totale programtilbudet, og som vi er godt fornøyde med at Stortinget sluttet seg til. Denne ordningen er samordnet med retningslinjene for samsendinger, som i fjor ble fastsatt av Statens medieforvaltning. Etter retningslinjene kan lokalradioene samsende lokalprodusert programmateriale samtidig med to andre lokalradioer i tilstøtende konsesjonsområder i inntil 25 prosent av den daglige sendetiden. Det kan etter søknad gis tillatelse til samsendinger som går utover dette. Ideelt sett er det en fordel at lokalradioene benytter seg av samsending framfor videresending. Samsending mellom lokalradioene ivaretar det lokale og regionale formålet, og kan stimulere til kreativitet i lokalmiljøene. Det er vårt ønskemål at lokalradioene utnytter maksimalt de mulighetene som finnes til lokale samsendinger.

I disse dager har Medieforvaltningen gitt tillatelse til et interessant samsendingsprosjekt mellom alle lokalradioene i Vesterålen. Alle lokalradioene er alene i sine konsesjonsområder, og har hver for seg ikke økonomiske ressurser til å fylle sendetiden på sine sendernett. Mange av radioene i samsendingsprosjektet drives primært av frivillige medarbeidere. Denne ordningen gir lokalradioene en mulighet til å dra nytte av hverandres ressurser, samtidig som den lokale tilknytningen kan rendyrkes som lokalradiokonsesjonærenes konkurransefortrinn i forhold til riksdekkende aktører. Jeg mener de to ordningene med videresending og samsending gir lokalradioene gode betingelser for å skape et variert programtilbud.

Sendetida er et knapphetsgode. Den er en fellesressurs som konsesjonærene selv skal fordele seg imellom, men ved uenighet kan tvisten bringes inn for Statens medieforvaltning.

En av de senere sendetidssakene er viet oppmerksomhet også av andre enn de berørte partene i tvisten. Et sentralt moment i saken var tolkningen av Stortingets vedtak om at "Alle nærradioar med konsesjon skal ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i område med berre ein frekvens". Vedtaket ble fattet etter forslag fra et mindretall i komiteen, som var skeptiske til forslaget om å innføre et skille mellom ulike typer lokalradioer gjennom å gi allmennradioer fortrinnsrett til sendetiden mellom 06.00 og 18.00. Statens medieforvaltning så vedtaket som en presisering av praksis for vurdering av sendetidstvister, hvor ingen type lokalradio er forbeholdt en bestemt sendeflate og hvor hensynet til etablert virksomhet er et sentralt moment. Departementet omgjorde derfor Medieforvaltningens vedtak i en konkret sendetids-tvist. Konsesjonæren, som tidligere ikke hadde hatt sendetid på dagtid, ble da tildelt ønsket sendetid på morgenen. Vi mente stortingsvedtaket innebar at begge konsesjonærene måtte gis tilgang til sendetiden mellom 06.00 og 18.00, og at begge konsesjonærer må kunne tildeles sendeflater i dette tidsrommet dersom det er ønske om det.

Lokalradioforbundet har bedt Kulturdepartementet om å redegjøre for sin tolkning av stortingsvedtaket. Det er vårt syn at vedtaket selvsagt skal tas med ved behandlingen av sendetidstvister, ettersom det ikke er blitt endret ved senere stortingsbehandlinger.

Av betydning for lokalradioene er også at det nye Eierskapstilsynet er etablert. Tilsynet er opprettet i medhold av den nye eierskapsloven av 13. juni 1997, og formålet er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Eierskapstilsynet er allerede i gang med sin virksomhet, og det ligger innenfor tilsynets mandat å se på eierstrukturen i lokalradioene.

Ved årsskiftet var det nær 300 lokalradiokonsesjonærer, dette er en nedgang på 15 fra forrige år. Etter et par sammenslåinger av konsesjonsområder, er også antallet konsesjonsområder redusert med to, noe som gir 158 konsesjonsområder i dag.

Som jeg tidligere har vært inne på, er det denne regjeringens ønskemål at lokalradioen sikres rimelige rammevilkår også i framtida. Utfordringene er mange, og for lokalradioer som ønsker å oppleve et nytt årtusen er det avgjørende å finne et balansepunkt mellom det å gjøre visse markedstilpasninger og det å beholde den lokale tilknytningen. Jeg tror mange lokalradioer har funnet denne balansen. I så måte er MMIs siste måling svært oppmuntrende, for den viser at lokalradioene har økt sin lytteroppslutning med to prosent. Dette er svært gledelig og vi håper vel alle at denne utviklingen vil fortsette.