Statssekretær Olav Ulleren

”….hva vil være de viktigste faktorene for å lykkes på indre Nordmøre, for hver enkelt kommune og sammen.”

Møte om regional utvikling i Surnadal kommune 30. juni 1999.

Innledning

Takk for invitasjonen og muligheten til å si noe om hvilke faktorer som den enkelte kommune og kommunene sammen må være oppmerksomme på i arbeidet med å få til en gunstig utvikling for enkeltmennesket, for næringslivet, for kommunen og for regionen. Jeg har blitt utfordret til å si noe om hva som skal til å lykkes på indre Nordmøre. Det skal jeg ikke driste meg til å mene noe om, jeg vet at dere bedre enn noen vet hvor ”skoen trykker”. Likevel ønsker jeg å si noe generelt om hva jeg mener at den enkelte kommune kan påse og hva man skal være oppmerksomme på for å få til et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Jeg håper at innlegget kan virke som en innledning til en påfølgende diskusjon.

Tilrettelegging for næringsutvikling

Kommunene kan og skal bidra positivt til næringsutviklingen. En lang rekke av de kommunale oppgaver dreier seg om tjenesteproduksjon i forhold til barnehage, grunnskole, eldreomsorg, vannforsyning, renovasjon og er alle helt sentrale for å får til en ønsket utvikling. I tillegg kommer en rekke oppgaver som er mer nærliggende å tenke på overfor bedrifter, som tekniske tjenester og fysisk infrastruktur. Slik sett blir kommunenes politiske virksomhet på vegne av befolkningen og næringslivsaktørene stadig mer viktig særlig i utflyttingstruede områder. Videre blir også den menneskelige faktor stadig viktigere for all produksjon; dette gjelder for eksempel kompetanse, nettverk, helse, trivsel.

Mange steder etterlyser næringslivet et bedre og sterkere engasjement fra kommunenes side. I den sammenhengen er det gjerne avgjørende at samarbeidet mellom de ulike etatene i kommunen bidrar til at servicetilbudet til brukerne blir mer helhetlig og oversiktlig.

En annen utfordring er å utvikle kommunen som serviceorgan. Næringslivet må i mange henseender henvende seg til kommunen. Det er et gjennomgående trekk at næringslivet ikke er fornøyd med kommunens innsats vis a vis dem. Når det gjelder kommunen som serviceorgan er de vanligste innvendingene:

• Vanskelig å få tak i rett person
• Treg saksbehandling
• Liten forståelse for næringslivets behov
• Dårlig service og informasjon
• Dårlig tilgjengelighet (for eksempel åpningstider)

Spørsmålet mange sikkert med rette kan stille seg selv er; Har vi det slik i vår kommune? Hva gjør vi som bidrar til at vi ikke kommer i den situasjonen nevnt i noen av de ovenstående punkt?

Fokus på at man stadig kan bli bedre, er viktig både i det kommunale apparat som i det offentlige apparat for øvrig. Målet må hele tiden være å arbeide for et forbedret samarbeid mellom ulike etater og ulike aktører for å sikre at servicetilbudet til brukerne blir oversiktlig, helhetlig og ikke minst at man møter innbyggere og bedrifter med engasjement og aktiv støtte.

Det er mange som i ulike faser av livet har behov for å oppsøke kommunen som serviceorgan, enten det nå gjelder søknad om byggeløyve eller vil sondere mulighetene for å starte egen bedrift. I en tale statsministeren holdt i Tromsø for en tid tilbake fokuserte han på nettopp dette! Å bli møtt med en kald skulder kan ta motet og gnisten fra selv den ivrigste ungdom. Hvor mange ganger har ikke vi som er litt over tredve år sagt; nei det går aldri, det har vi prøvd før! Vi skal tenke over dette neste gang vi tar en kikk på flyttetallene og heller spørre oss; Hva kunne vi ha gjort for at disse ungdommene skulle ha blitt boende? Hvilken hjelp og støtte kan jeg gi for at han/hun som skal etablere bedrift, har styrke til å stå løpet ut?

Kampen om ungdommen er i full gang og det er den som for mange kommuner er en utfordring i utviklingsarbeidet enten man gjør jobben selv eller samarbeider med andre i en region. Innflyttere er en annen gruppe som mange av oss politikere er interessert i å få tak i. Møter vi innflytterne på en god måte? Rår janteloven? Gjør vi nok for å inkludere innflyttere i våre lokalsamfunn slik at de trives og blir værende?

Samarbeid mellom kommuner

Kommunene er altså helt sentrale aktører i distrikts- og næringsutviklingen. Det er flere grunner til det. Kanskje viktigst er deres nærhet til og detaljkunnskap om lokale behov og muligheter. Det er kort avstand mellom kommunehuset og den enkelte innbygger. Dette gir kommunen og næringskonsulenten en god mulighet til å motivere og ta vare på potensielle entreprenører og kreative personer. Alt dette er viktige oppgaver i arbeidet med å legge til rette for nyskaping og nyetableringer som vi så sårt trenger alle steder.

De mange ulike oppgavene kommunene har ansvaret for og skal løses i en presset hverdag presser ofte frem behovet for å finne nye løsninger. Samarbeidsløsninger med andre kommuner kan derfor i mange tilfeller gi både bedre ressursutnyttelse og øke kvaliteten og omfanget på tjenestene. Det finnes mange gode eksempler på interkommunalt samarbeid. Arbeidet som HAFS-regionen i ytre Sogn og Sunnfjord utfører (bestående av kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen) kan tjene som ett eksempel. HAFS-regionen samarbeider blant annet om å bedre servicen i kommunene, legge til rette for nettverksbygging mellom etablerere, bedre den interne kommunikasjonen og skape et faglig miljø på tvers av kommunene. Samarbeidet baserer seg på fem satsingsområder; etablererkompetanse, reiseliv, kultur, nye arter i oppdrett og informasjonsarbeid.

Hva er viktig for å lykkes i det regionale samarbeidet?

• Samarbeidet kan gjelde formål som alle innser kan løses bedre i fellesskap enn innenfor den enkelte kommune.
• De konkrete tiltakene trenger ikke å komme alle kommunene til gode.
• Tiltakene må være viktige, ha en synlig og positiv betydning.
• Ansvar for gjennomføring må plasseres og følges opp.
• Finansiering må sikres fra alle deltakende parter.
• Akseptere at felles midler brukes i ”de andre sine” kommuner.

Organisatoriske og formelle rammer ved samarbeid

• Bevisstgjøring av politikere og administrasjon
• Skape motivasjon og samarbeidskultur
• Felles viljeserklæring om samarbeidet.
• Samarbeidet kan være formalisert i eget organ, men er ikke alltid nødvendig.
• Presise regionrådsvedtekter, dersom det skal formaliseres i eget organ.
• Enighet om kjøreregler ved kommende konflikter.

Vi er positive til at stadig flere kommuner inngår i interkommunalt samarbeid. På den måten kan en beholde den nærheten til lokalsamfunnene som kommunene har og samtidig få grep om de større regionale utfordringene og tiltakene. Det letter også ofte mulighetene til et bedret samarbeid med fylkeskommunene og de statlige regionale etater i næringssamarbeidet. Interkommunalt samarbeid skal ikke erstatte primærkommunen, men inngå som et supplement og en brobygger mellom kommunene og i forhold til omverdenen.