Åpningsinnlegg av statssekretær johanne nilsen gaup

”Distriktsrettet ungdomssatsing”

KRD’s og LD’s felles stand på kvinner viser vei-messa på hamar, 12. august 1999

Bakgrunn

KVV-messa er et spennende tiltak som setter fokus på kvinners kompetanse og kvinner som ressurs. Dette er særdeles viktig i distriktspolitisk sammenheng. Vi er nå inne i Distriktskvinnenes år, der KRD har hovedansvaret for gjennomføringen, med flere andre departement, SND, SIVA og stiftelsen Kvinner Viser Vei som samarbeidspartnere. Messa er en viktig begivenhet i denne forbindelse – og vil forhåpentligvis fungere som en inspirerende møteplass for kvinner og menn fra hele landet.

Distriktskvinnenes år 1999 er en holdningsrettet markering hvor vi oppfordrer offentlige og private instanser til å sette kvinners situasjon på dagsorden og synliggjøre bredden av kvinners kompetanse og ressurser. I denne sammenheng er det også viktig at menns situasjon og rolleutøvelse kommer i fokus. Vi ønsker å løfte frem de gode erfaringene og eksemplene på at aktiv innsats nytter. Et viktig mål er også å peke på behov for forbedringer i politikken og virkemiddelapparatet.

Regjeringa har den siste tiden forsterket satsingen på ungdom i distriktene – og herunder er unge kvinner en sentral målgruppe. Det er i dag flere jenter enn gutter som tar høyere utdannelse, og undersøkelser viser at jenter også er mer storbyorienterte enn guttene. Det er fortsatt underskudd på kvinner i Distrikts-Norge – og andelen unge er faretruende lav – en situasjon vi tar alvorlig og vil gjøre noe med.

Målsettinger/strategier

Vår ungdomssatsing har en bred innretning – med mål om å fange opp de ulike faktorer som har betydning for om et sted blir oppfattet som attraktivt eller ikke. Vår politikk bygger på utvikling av moderne bygder som virker tiltrekkende på spesielt ungdom og kvinner. Mange kommuner opplever høy ungdomsflytting – og at en stor andel ikke kommer tilbake igjen. Utgangspunktet må likevel være at mobilitet er sunt – både for lokalsamfunn og enkeltpersoner. I møte med nye steder og mennesker får de unge nye erfaringer og impulser – som de i neste omgang kan bringe med seg tilbake. Å jobbe for tilbakeflytting er i så måte en av våre største utfordringer. I tillegg er det å legge til rette for nyinnflytting en sentral strategi.

De som ønsker å bosette seg i distriktene, skal ha en reell valgfrihet – og dette innebærer at både menn og kvinner skal finne det attraktivt og mulig å bo og arbeide her. Både sosiale og økonomiske rammebetingelser må tas i betraktning. Særlig er det viktig å legge til rette for at jobb-, fritids- og tjenestetilbud blir tilpasset jenters behov og ønsker. Forskere hevder blant annet at maskuline aktiviteter er spesielt fremtredende i distriktene – som for eksempel jakt, fiske og ”mekking”. I hvert fall er gutter i større grad knyttet til ulike aktiviteter i lokalsamfunnet enn jenter er. I tillegg har menn ofte en nærmere tilknytning til foreldrenes næringsaktivitet, som kan være en familiebedrift, et gårdsbruk eller en fiskebåt.

Både tidligere og nyere undersøkelser viser at mange færre kvinner enn menn etablerer eller har planer om å etablere sin egen bedrift. Vi er avhengige av at det blir skapt nye bedrifter, og det er viktig at kvinner kommer mer på banen her. Dette arbeidet må begynne i tidlig alder – og derfor er entreprenørskap i skolen et viktig satsingsområde for oss. Å utvikle de unges kreativitet og evne og vilje til nytenkning står sentralt i dette arbeidet. Distriktsaktiv skole og Foreningen Ungdomsbedrifter er gode eksempler på nettopp dette.

Det er med andre ord ikke nok å fokusere på arbeids takerne – arbeids skaperne vil spille en avgjørende rolle i utviklingen av distriktene. Flere av våre virkemidler har som mål å skape nye og videreutvikle eksisterende bedrifter – blant annet etablererstipendet, kommunale næringsfond og distriktsutviklingstilskuddet. Både ungdom og kvinner er prioriterte målgrupper her. På vår stand vil det finnes nærmere informasjon om dette.

Holdningsskapende arbeid

Det å drive holdningsskapende arbeid er av sentral betydning– noe vi blant annet håper Distriktskvinnenes år vil gi en ekstra anledning til. Det dreier seg både om holdninger til distriktene generelt og holdninger overfor enkeltindivider i bygdene. Hvilke holdninger har byfolk til distriktene og hvilke holdninger har folk i bygdene til hverandre?

Et åpent og inkluderende lokalsamfunn gir økt trivsel og bolyst blant befolkningen. Muligheter for selvrealisering og fri livsutfoldelse er viktig i både jobb- og fritidssammenheng. Dagens unge setter høye krav til livsinnhold – noe også distriktene må ta inn over seg. Ikke minst er dette viktig med tanke på økt tilbakeflytting og nyinnflytting. Mange mener at ”janteloven” og sosial kontroll er et hinder for livsutfoldelse i bygdene – og et hinder for nyskapning. Noen innflyttere gir uttrykk for vanskeligheter med å bli fullt ut innlemmet i bygdesamfunnet. Dette er synd, for erfaringer viser at innflyttere ofte er aktive som involverer seg aktivt i lokale aktiviteter.

Markedsføring av distriktenes positive kvaliteter og muligheter – overfor både by og bygd – bør være en av strategiene i et holdningsskapende arbeid. De unge selv er de beste ambassadører. Dette fordrer at de gjennom oppveksten har utviklet positive holdninger til sitt hjemsted og en sterk lokal identitet, og at de gis mulighet til å utøve en slik rolle. I regjeringens utkantsatsing legger vi blant annet vekt på at ungdom tas med på råd og involveres i lokale utviklingsprosesser.

Vi har alle et ansvar for å ta ungdom på alvor. Det å gi berørte parter mulighet til å være premissleverandører i samfunnsutviklingen har blant annet vært en viktig del av kvinnesatsingen. Medvirkning vil øke sjansen for at de unge får et sterkt eierskap til problemstillinger og utfordringer på deres eget hjemsted – noe jeg tror er svært viktig for å utvikle lokal tilhørighet og identitet.

Avslutning

Holdningsendringer er ikke noe som kan vedtas. Men vi kan alle være med på å påvirke og delta i debatten. Her har vi politikere et viktig ansvar for å sette holdningsspørsmålet på dagsorden.

Det er mitt håp at denne messa kan gi inspirasjon, idéer og innspill til nye diskusjoner om distriktsproblematikken. Jeg er overbevist om at det finnes en fremtid for den moderne distriktskvinnen – og at vi med de riktige virkemidler og med et godt samarbeid kan gi dagens unge muligheter til et spennende og utfordrende liv i Distrikts-Norge.