Politisk rådgiver Eva M. Lian

Hvem er det vi bygger for og til hvilke priser?

Oslo bystyrets byutviklingskomites seminar om boligbygging, Oslo Rådhus, torsdag 22 april 1999

Jeg takker for invitasjonen til dette seminaret, som tar opp et tema som mange, ikke minst regjeringen, er opptatt av. Her har det vært mange interessante innlegg som har belyst boligbygging i Oslo fra ulike vinkler. Som flere har pekt på, legger Oslo opp til en stor satsing på boligbygging, og det er vi i Kommunal- og regionaldepartementet glad for. Med den store innflyttingen til Oslo de siste årene har boligmarkedet blitt sterkt presset. Det er særlig unge og vanskeligstilte som blir taperne i en slik situasjon, noe vi har viet betydelig oppmerksomhet i Stortingsmelding nr. 49 (1997-98) som regjeringen la fram i juni i fjor, og som Stortinget nettopp har behandlet og gitt sin tilslutning til. Det er heller ingen tvil om at det er spesielle utfordringer for de større byene når det gjelder framtidig boligbygging. Det gjelder i særlig grad for Oslo med storbyproblematikk knyttet til bl.a. sentraliseringen som gir stort press på boligmarkedet og behov for hjelp til vanskeligstilte grupper, eksempelvis et økende antall rusmisbrukere som finner storbyen ekstra tiltrekkende.

Boligbygging generelt

Boligpolitikkens fremste målsetting har i etterkrigstiden vært å stimulere til høy boligbygging for å dekke befolkningens boligbehov. Ved utgangen av 1980-tallet var denne målsettingen langt på vei oppnådd og boligbyggingen ble kraftig redusert.

I fjor ble det bygget omlag 19.600 boliger i Norge. Beregninger fra boligmodellen (BUMOD) viser at boligbyggingen blir stabil framover og vil ligge på rundt 18.000 –20.000 boliger i året.

· Lysark: Press på boligmarkedet

En sterk geografisk sentralisering av arbeidsplasser, studieplasser og bosetting har bidratt til at boligetterspørselen har økt de senere år, med økende boligpriser som resultat. Ikke minst har flyttingen til Osloregionen skutt fart og presset opp prisene. Med sterk økning i priser på brukte boliger skulle en forvente økt nybygging. Dette har ikke vært tilfelle i hovedstadsområdet, der kommunene har lagt opp til et moderat tempo i boligbyggingen. Dette samsvarer dårlig med den faktiske utviklingen både på bolig- og arbeidsmarkedet i regionen, og det er stor sannsynlighet for fortsatt press i det regionale boligmarkedet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at boligbygging i Oslo-området ligger på et lavt nivå, med omlag 1.500 igangsatte boliger i fjor. Sett i forhold til befolkningsveksten og den økende andel en-person- husholdninger er dette lavt. Stigende byggekostnader og høye tomtepriser kan være noe av forklaringen på en så lav byggeaktivitet. Det har også blitt forkusert på tidkrevende saksbehandlingsprosess når dret gjelder byggesaker, jfr. Diverse avisoppslag. I departementet har vi tro på at dette nå er i ferd med å bli bedre og at køene er i ferd med å reduseres.

Oslo kommune har gjennom forslag til ny kommuneplan vist at det er mulig å bygge mange flere boliger i Oslo. Det er bra. Fra statens side er det først og fremst Husbanken som vil bidra med boligfinansiering av gode nøkterne boliger dersom kommunen legger til rette for det, f.eks gjennom en fornuftig areal- og tomtepolitikk .

Regjeringen mener at å legge forholdene til rette for at kommunene kan sette fokus på boligpolitikken er viktig, samtidig som presset på boligmarkedet reduseres gjennom å stimulere folk til å bosette seg utenom pressområdene. Dette kan forhindre at det blir for vanskelig å håndtere utviklingen på boligmarkedet i de større byene og byregionene. På lengre sikt vil dette gjøre situasjonen bedre også for hovedstaden.

Hvem er det vi bygger for – eller hva skal vi bygge?

Som nevnt innledningsvis har Stortinget nettopp behandlet Stortingsmelding nr 49 (1997-98) ”Om boligetablering for unge og vanskeligstilte”.

· Lysark: Hvem skal vi bygge for?”

Meldingen slår fast at det er et overordnet mål at alle skal disponere en god bolig i et godt bomiljø. Vi skal altså bygge gode boliger for alle. Kommunene har en sentral boligpolitisk oppgave i å legge til rette for bygging av nye boliger, og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. En variert boligsammensetning, både av type og størrelse, og økt tilgjengelighet er her viktige bidrag. Å bygge vanlige familieboliger med livsløpsstandard øker både muligheten for at flere kan bo der, og for at folk kan bo der lengre.

Meldingen konkluderer bla. med at boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god. Boligstandarden blir stadig bedre og boligene større. I 1995 var gjennomsnittlig areal pr. bolig 112 m2, noe som tilsvarer 49 m2 boligareal pr. innbygger.

Noen grupper har imidlertid mindre gode boforhold og større problemer med å skaffe seg bolig enn andre. Kommunene har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv, og som er i en nødsituasjon. Flyktninger er eksempel på en gruppe som trenger slik bistand. Norge har som dere sikkert vet, sagt ja til å ta imot 6000 flyktninger fra Kosovo. I morgen fremmes en proposisjon for Stortinget som så skal behandle regjeringens forslag til hvordan vi skal ta imot disse. Uten å komme med en for stor lekkasje vil det bl.a. i proposisjonen bli foreslått å sette av midler til bolig og bomiljøtiltak. Jeg vet at Oslo, som mange andre kommuner, arbeider hardt for å ta imot sin del, og det setter vi stor pris på.

Presset på boligmarkedet har skapt problemer for den sosiale siden av boligpolitikken. Kommunene har vanskeligheter med å skaffe rimelige boliger til vanskeligstilte husholdninger, både gjennom kjøp og leie. Problemene er vanskelige å løse gjennom nybygging, med knapphet på tomter, og derigjennom høye tomtepriser og byggekostnader. Dette er problemer man kjenner godt til i Oslo.

· Lysark: Ulike typer boliger

Stortingsmeldingen dokumenterer at det er et stort behov, ikke minst i Oslo, for mange ulike typer boliger; utleieboliger, lavinnskuddsboliger, bokollektiv, studentboliger og små nøkterne eierleiligheter. Noe av dette behovet må dekkes gjennom økt utbygging. Dette blir også påpekt av kommunalkomiteen i sin innstilling til boligetableringsmeldingen (Innst. S. nr. 100 1998-99). For å få til dette må kommunene samarbeide med Husbanken, andre kommuner, studentsamskipnader, boligsamvirket og andre private utbyggere.

Men kanskje viktigst er det Oslo kommune legger til rette for økt nybygging av vanlige nøkterne familieboliger. Det kan bidra til å frigjøre rimelige, nøkterne boliger for unge og vanskeligstilte.

Regjeringen har gjennom en målrettet satsing bidratt til å bedre boligtilbudet for enkelte grupper, spesielt eldre. Dette behovet er enda ikke dekket, og i handlingsplanperioden for eldreomsorgen er det lagt opp til at det skal oppføres omlag 13.000 omsorgsboliger. Boliger til studenter er også mangelvare. Studentene bidrar til å øke presset på leiemarkedet, noe som er merkbart for de vanskeligstilte søkerne som kommunen har et ansvar for. Dette er også en kjent problemstilling i Oslo, og Regjeringen vil legge til rette for bygging av flere studentboliger.

Til hvilke priser er det vi bygger?

· Lysark: Til hvilke priser?

Regjeringen er opptatt av at alle skal ha råd til å bo i en god nøktern bolig. Prisnivået er det som kjent markedet som bestemmer her i landet, men gjennom valg av standard og finansiering er det mulig å påvirke dette i forholdsvis stor grad. Husbanken tilbyr gunstig finansiering, og gjennom krav til standard og kvalitet ønsker vi å påvirke slik at det blir bygget gode nøkterne boliger til rimelige, fornuftig priser. De mest aktuelle ordningene knyttet til nybygging av boliger er oppføringslån, etableringslån og boligtilskudd. Jeg skal ikke gå nærmer inn på disse ordningene her, men bare nevne at dette er gode ordninger som bla har gitt svært gunstig finansiering av flere UNGBO-prosjekter i Oslo. Tilskudd til studentboliger og omsorgsboliger er også kjente ordninger for de fleste.

Krav til hvordan vi bygger

Regjeringen legger vekt på at framtidens boliger skal tilfredsstille hensyn til god kvalitet, tilgjengelighet, byggeskikk, og ikke minst miljøkrav. Det siste er en oppfølging av HABITAT II.

· Lysark: Forsiden til St. Meld. Nr 28 (1997-98) Om oppfølging av HABITAT II – om miljøhensyn i bolig og byggesektoren

Regjeringen starter nå arbeidet med en miljøhandlingsplan for bolig- og byggesektoren i samarbeid med berørte parter, der hovedvekten blir lagt på å redusere ressursbruken og å sette miljøkrav. Det blir en viktig oppgave for bransjen å utvikle produkter og teknikker som fremmer disse målene. Husbanken vil bidra med tilskudd til dette arbeidet. Vi ser at det i dag er boligprosjekter der dette blir tatt på alvor, f.eks. ”Pilestredet Park”, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og staten ved Miljøverndepartementet. Det blir spennende å følge dette og andre liknende byggeprosjekter framover.

Avslutning

Som en oppfølging av stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte har Stortinget bedt regjeringen om å utarbeidet en offentlig utredning om boligpolitikk, som skal etterfølges av en boligmelding. Mandatet for dette utvalget er enda ikke klart, men en balansert boligforsyning og fremskaffelse av gode, nøkterne boliger vil bli viktige tema. Oslos kommuneplan legger opp til en kraftig økning i antall boliger i Oslo gjennom fortetting, utbygging, og ombygging av gamle næringsarealer.

Vi vil følge kommunens arbeid med gjennomføring av denne planen med stor interesse, og vi ser fram til at Oslo igjen får fart på boligbyggingen.

Takk for oppmerksomheten.