Statssekretær Per Olaf Lundteigen

Ideseminar - Handlingsplan for arkitektur og design

2. juni 1999

Status, utfordringer – og ambisjoner

Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med arkitektur, byggeskikk og estetikk springer ut av vårt ansvar for bygningslovgivningen og for Den norske stats husbank.

Ved den siste revisjonen av bygningsloven ble krav til estetisk utforming tatt inn i formålsparagrafen til loven, på linje med helse og sikkerhet. I internasjonal sammenheng er dette ganske enestående. Erfaringene viser at det ikke er noen enkel oppgave å styre estetikken i byggevirksomheten ved hjelp av paragrafene i bygningslovgivningen, men signaleffektene av bestemmelsene kan ha betydelig gjennomslagskraft over tid. Gjennom femti år har Husbanken vært med på å prege utformingen av by og land. I denne perioden har banken finansiert ca 1 mill nye boliger, og den er sterkt inne i utbedring av den eksisterende boligmassen. Husbanken kan tilby økonomiske stimuleringsmidler til god byggeskikk.

Vår sentrale posisjon i forhold til virksomheten i bygningssektoren er bakgrunnen for at departementet i 1982 første gang oppnevnte Statens byggeskikkutvalg som Husbanken nå har sekretariatsansvaret for. Hensikten var å ha et rådgivende organ i spørsmål knyttet til byggeskikk. Og la meg slå fast at god byggeskikk ikke handler om å kopiere det gamle, enten det dreier seg om jugendhus i Ålesund eller hvite perler på sørlandskysten. God byggeskikk bygger på en visjon med både røtter og vinger. God byggeskikk er bygg og anlegg som holder høy kvalitet teknisk, funksjonelt og estetisk. God byggeskikk spiller på lag med omgivelsene, enten i bevisst kontrast eller gjennom omsorgsfull tilpasning.

Siden - 82 har byggeskikkutvalget aktivt og på mange forskjellige vis bidratt til å øke folks bevissthet om betydningen av god utforming av våre omgivelser. I motsetning til i dag var Kommunal- og regionaldepartementet i 1982 ganske alene om å engasjere seg i dette feltet, men vi kan med glede konstatere at interessen for temaet er stigende, både på sentralt hold og i bransjen. I vår sektor har dette kommet til uttrykk gjennom byggeskikkutvalgets stadig bredere engasjement i ulike typer aktiviteter. Aktivitetene er både et resultat av initiativ tatt av utvalget og svar på behov fra omverdenen.

Jeg vil trekke fram noen utfordringer som er særlig viktige å jobbe med i tiden framover. Hovedperspektivet må være totaliteten i de fysiske omgivelsene for det levende liv. Ellers vil jeg peke på stedsutvikling, økt bevissthet i bransjen og miljøvernutfordringen.

Stedsutvikling handler om betydningen av god byggeskikk for folks trivsel og velvære, for den lokale identiteten og for økonomisk utvikling. Steder med god fysisk formgivning signaliserer for omverdenen at på dette stedet er man stolt av sin fortid og har tro på framtida. Her kan det være fornuftig å etablere seg, enten man er på boligjakt eller ønsker å investere i næringsdrift. Det er også på slike steder at turistene stopper opp og får lyst til å tilbringe mer tid. Satsing på god byggeskikk kan med andre ord få positive ringvirkninger for framtid og utvikling, både i form av bedre oppvekstmiljø, redusert fraflytting og nye arbeidsplasser. Dette er en utfordring mitt departement, med ansvar for regionalpolitikk og bolig- og bygningspolitikk, må ta inn over seg.

Den andre utfordringen jeg vil peke på, er økt bevissthet i bransjen. Reflektert kunnskap kreves for å øke bevisstheten om god byggeskikk og endre prioriteringer og valg i kommunene, blant tiltakshaverne og hos folk flest. På dette feltet er mange tiltak allerede i gang. Byggeskikkutvalget har arrangert ca 80 opplæringskurs for mer enn 2000 deltakere i kommunene de siste fem årene. Statens byggeskikkutvalg har et spennende samarbeid i gang med Boligprodusentene om kurs for ansatte i ferdighusindustrien. Siktemålet er å bedre kompetansen om byggeskikk til de som møter kundene og rådgir i valg av hus. Erfaringene viser at opplæringsbehovet langt fra er dekket. Her er det mange uløste oppgaver.

Den siste utfordringen er knyttet til arbeidet for rein jord, luft og vann. Miljøvernutfordringen vil stille alle aktørene i bolig- og byggsektoren, fra snekkeren til huseieren, overfor nye problemstillinger og endrete krav i tiden framover. Vi må tenke miljø når vi skal bygge nytt eller fornye det eksisterende, og da er god byggeskikk et viktig stikkord. Plassering av nybygg i terrenget, arkitektonisk utforming, planløsning og bruk av materialer – alle de sentrale elementene som påvirker byggeskikken, har også miljøeffekter. Hus og steder som bygges med omtanke for kvalitet og funksjon, får lavere vedlikeholdsbehov og lengre levetid. Jo lengre levetid jo mindre ressursforbruk, og dette er et pluss i miljøregnskapet.

Kommunal- og regionaldepartementet har ambisjoner om å styrke sitt arbeid med byggeskikk. Tilbakemeldinger fra Statens byggeskikkutvalg viser at etterspørselen etter kompetanse og veiledning fra kommuner, publikum og byggebransje er større enn noensinne og oppgavene flere og tyngre. Her kreves det en kontinuerlig innsats og en mer varig forankring av arbeidet enn det utvalgsformen kan gi.

Det ønsker vi å ta konsekvensen av ved å gi Husbanken et særlig ansvar for byggeskikk fra år 2000 når perioden for det sittende utvalget går ut. Dette forutsetter at Husbankens arbeid med byggeskikk ikke begrenses til boligsektoren, som er Husbankens tradisjonelle hovedarbeidsområde, men tar utgangspunkt i det brede perspektivet som har ligget til grunn for arbeidet i Statens Byggeskikkutvalg. Vi har tro på at Husbanken med sin brede kompetanse på saksområdet, sitt kontaktnett overfor sentrale målgrupper og med sine regionkontorer, kan gjøre en god jobb på feltet. Dette bør gi bedre samordning og økt vektlegging på regional organisering. Vi ønsker altså å videreføre de sentrale oppgavene som Statens Byggeskikkutvalg har stått for.

Med denne endring i organiseringen av vårt byggeskikkarbeid står vi i Kommunal- og regionaldepartementet bedre styrket til å følge opp gode ideer og initiativ som blir fremmet i handlingsplanen for arkitektur og design.