Kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

”Kvinner og skogbruk”

Seminar, Lillehammer, 13.08.99

Det er en glede for meg å kunne innlede om norsk regionalpolitikk hvor hovedoppmerksomheten vil bli lagt på kvinners plass i skogbruket. Vi er i dag i et fylke hvor skogbruk har hatt særlig betydning for den økonomiske veksten og velferdsutviklingen i mange tiår. Spørsmålene i forbindelse med kvinner og skogbruk eksemplifiserer viktige endringer i den regionale utviklinga. Her er det både et spørsmål om å bevare og utvikle. Kvinner har en særlig viktig rolle når det gjelder å bevare skogressursene i landet vårt. Men for å bevare blir det i økende grad nødvendig å arbeide for endring. I et endringsperspektiv blir det viktig å arbeide for nye bedrifter og ny økonomisk aktivitet. Men det blir også viktig å arbeide for nye holdninger og nye kulturelle mønstre.

Jeg vil starte innledninga her i dag med en kort gjennomgang av de viktigste nasjonale målene for distrikts- og regionalpolitikken og for skogbruket. Dernest vil jeg snakke om de spesielle utfordringene som finnes i Oppland og Hedmark. Til slutt skal jeg ta for meg enkelte konkrete spørsmål når det gjelder kvinners rolle i skogbruket.

Nasjonal politikk for den regionale utviklinga

Regjeringa legger stor vekt på å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret i alle deler av landet. I de siste årene har det vært en foruroligende flytting fra de perifere strøkene til de sentrale strøkene av vårt land. Den grunnleggende tenkninga i regionalpolitikken er å utvikle konkurransedyktige bedrifter basert på ressursene og fordelene i de enkelte regionene. Dette oppnår vi dels ved å tilrettelegge for nye bedrifter og dels ved å fremme nyskaping og omstilling i de eksisterende bedriftene. Bedriftene i de perifere områdene av vårt land er forskjellige fra bedriftene i de sentrale strøkene på ulike måter. Næringer og bransjer i de perifere områdene er veldig avhengige av naturressursene. Majoriteten av bedrifter er små og har derfor få ressurser for forskning og utvikling av nye produkter. Ressursene for å drive markeds- og eksportframstøt er også vanligvis små.

Tre hovedstrategier er utforma for å motvirke denne uønskede flyttinga fra periferien til sentrale strøk. (1) For det første er ungdom en særlig viktig målgruppe. Utfordringa her er bl.a. å gi ungdom en positiv tilknytning til sitt oppvekstmiljø, slik at de velger å flytte hjem etter en utdanningsperiode i andre deler av landet. (2) For det andre legger vi særlig vekt på å styrke kvinners situasjon i distriktene, da kjønnssammensettingen er veldig skjev i distriktene. (3) Den tredje strategien er knytta til den breie regionalpolitikken. For Regjeringa er det nå viktig å styrke de regionale hensynene i de ulike sektorpolitikkene som samferdsels-, utdanning- og kulturpolitikken for å nevne noen områder.

I den siste distrikts- og regionalmeldinga ble det også lagt stor vekt på å utvikle regionale utviklingsprogram. Målet her er å få til økt samarbeid mellom sektorområdene. Her har vi lagt hovedansvaret på fylkeskommunene i nært samarbeid med regionale statsetater, kommuner, samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. De regionale aktørene blir her bedt om å lage koblinger mellom de regionale målene og de faktiske ressursene som finnes innenfor de ulike sektorbudsjettene. Nasjonale strategier og prioriteringer må selvsagt legges til grunn. Så langt omfatter de regionale utviklingsprogrammene ressursene innenfor næring-, fiskeri-, landbruk-, arbeidsmarked- og distriktspolitikken.

Jeg vil også understreke at Regjeringa nå legger stor vekt på styrking av handlingsansvar og handlingsfrihet for fylkene og for de regionale aktørene. Mange viktige argumenter kan brukes i en slik sammenheng. Det er særlig viktig at ressursbruken i distriktene er effektiv og at ressursene settes inn på de felter hvor hovedproblemene er størst. Det er også viktig at byråkrati og administrative kostnader blir redusert. Regjeringa har igangsatt et stort prosjekt for å ”forenkle Norge”. Dette programmet vil ha konsekvenser både for næringslivet og for dem som er brukere av offentlige tjenester.

Nasjonal politikk for skogbruket

Regjeringa har nylig utforma en melding om skogbruket som trekker opp en framtidsretta politikk som har fått brei støtte i Stortinget. Verdiskapinga i skogbruket må økes ved en mer integrert politikk for skogbruket og skogindustrien. Det er et stort potensiale for verdiskaping og sysselsetting ved å øke foredlingsgraden. Her understrekes det at nye muligheter i skogbruket kan åpnes opp ved å øke antall produkter som er basert på trevirke. I denne meldinga legger også Regjeringa stor vekt på skogbruk og ei bærekraftig utvikling. Produkter som er basert på trevirke har flere fordeler sammenlignet med produkter som er basert på andre materialer. Her blir det også understreket at det er et behov for økt bevissthet i samfunnet om skogbrukets betydning for produkter og forbruksmønstre.

Meldinga går inn for en viss endring når det gjelder privat eierskap og offentlig ansvar. Tradisjonelt har offentlige myndigheter tatt et stort ansvar for utviklinga av skogbruket. Betydningen av det private eierskapet blir understreket i meldinga, og offentlige myndigheter skal heretter kanalisere ressursene mot de private eierne på en slik måte at det bidrar til økt verdiskaping og bærekraftig utvikling.

Tradisjonelt har norsk skogbrukspolitikk vært orientert mot de første leddene i verdikjeden. Den samlede veksten i skognæringen er imidlertid svært avhengig av de andre leddene i verdikjeden.

I meldinga blir kompetansebehovet understreket. Det er behov for å utvikle nye metoder når det gjelder rådgiving, dialog og etterutdanning. Dette er en utfordring som gjelder både skogeiere, skogbruksarbeidere og entreprenører.

Meldinga legger også vekt på en forbedret regional planlegging med en brei medvirkning fra ulike interessegrupper i skogbruket. Det er likevel viktig at den integrerte satsingen mellom skogbruk og skogindustri blir koblet opp til hovedmålene i fylkesplanen.

Fylkene Oppland og Hedmark

Både Oppland og Hedmark har vært svært avhengige av jordbruk og skogbruk i lang tid. Ny industri og framtidsorienterte bedrifter basert på høy kompetanse har sjelden blitt utvikla. Fylkene har gjennomgående hatt et relativt lavt utdanningsnivå. Denne situasjonen har skapt en debatt om behovet for en brei nærings- og omstillingspolitikk hvor både økonomiske spørsmål og velferdsspørsmål er inkludert. Både kommuner, regionale statseater og organisasjonene i næringslivet har deltatt i denne debatten som har vært ledet av fylkeskommunene. Det er nå enighet om å sette i gang et samarbeidsprosjekt mellom de to fylkene som ser bredt på omstilling og endring. Hovedvekten kommer til å bli lagt på samarbeid mellom politikkområder og aktører i fylket, der regional handlekraft blir ekstra fokusert. Her vil de regionale målene og strategiene være forankringspunktet og fylkene må sjøl gjøre sine prioriteringer. Ressursene fra de ulike departementene skal brukes i tråd med de regionale målene. Som statsråd for Kommunal- og regionaldepartementet setter jeg stor pris på dette initiativet og vi har allerede vedtatt å bruke ekstra ressurser på prosjektet. Forhåpentligvis vil vi se gode resultater fra dette ”Morgenlandet” som et resultat av dette omfattende prosjektet.

Som jeg allerede har sagt har disse fylkene vært særlig avhengig av landbruk og skogbruk i årtier. En del konkrete tall fra Hedmark er på sin plass:

• Hedmark har 1/5 av alle skogressursene i fylket.
• Omtrent halvparten av nyttbart landareal er dekket av skog.
• Mengden skog i Hedmark har fordoblet seg i løpet av det siste hundreåret.
• Veksten i Hedmarks skoger er større enn avvirkningen.
• Skogbruk og skogindustri er ansvarlig for 1/10 av sysselsettinga og 1/5 av verdiskapinga.
• Det er mer enn 10 000 eiendommer i fylket, ¾ av disse er eiet av private.
• Omtrent 20 pst av eiendomsoverdragelsene i henhold til odelsloven skjer til kvinner. Dette tallet er økende og særlig innenfor skogsektoren. Kvinner som skogeiere er følgelig en spesiell målgruppe for politikken.
• Rekrutteringen til skogbruket i fylket er lav. 3 klasser i videregående skoler har måttet legges ned på grunn av svak søking.

Det kan være nyttig med tilleggsinformasjon fra Oppland som fokuserer på de viktigste utfordringene i dette fylket:

• Investeringene i skogsbilveier i dette fylket er lav. Det kan bety at avvirkningen i skogbruket blir lav i de nærmeste årene.
• Store skogbedrifter som Norske Skog finner det mer lønnsomt å kjøpe skog fra lavkostland i Øst-Europa. Dette presser ned prisene og skogeierne vil ha lav motivasjon til å øke avvirkningen.
• Det er en spesiell utfordring å øke foredlingsgraden i fylket, hvor en gjør bruk av tradisjoner og kunnskap bygd opp over tid.
• Virkemiddelbruken i fylket bør orienteres mot produktutvikling, nettverk mellom ulike ledd i verdikjeden, risikokapital og kompetanseutvikling.
• Oppland fylke har over 12 000 skogeiere. Bare en liten del har skogbruk som hovedaktivitet. Dette betyr at motivasjonen kan være lav. Det er derfor en særlig utfordring å nå de nye kategoriene av eiere, herunder kvinnene.
• Rekrutteringen til ulike skogskoler og ulike skogrelaterte yrker er ofte lav. Det er derfor en utfordring å ta vare på de ulike kategoriene av ansatte, og utvikle et interessant arbeidsmiljø som fremmer kreativitet og mangfold.
• Oppmerksomheten har mer og mer blitt rettet mot miljøutfordringen; det er viktig at fornybare ressurser som skogprodukter kan nyttes i konstruksjoner og for energiformål, i stedet for oljebaserte produkter og energi.

Kvinner og skogbruk – temaer for diskusjon.

Ut fra det jeg har sagt er det klart at kvinner i distriktene har særlig viktighet. Her er det en veldig viktig jobb å gjøre. Det er et åpenbart forhold at kvinner er mødre, og at de slik sett sitter med nøklene til en balansert befolkningsutvikling som betyr at vi får nok kompetanse og nok arbeidskraft til å gjøre bruk av naturressursene i skogen. Og det som er enda mer viktig: Skogbruk er en spesiell interessant sektor for kvinner å engasjere seg i, siden de er eiere av skogen og siden de er mer knyttet til framtidige verdier som miljøbevaring og bærekraftig utvikling.

I den avsluttende delen av dette foredraget vil jeg komme inn på en del hovedspørsmål som er viktig når vi nå skal gjennomføre en framtidsretta politikk for regional utvikling og for skogbruket.

Kvinner og planlegging

En ny politikk skal gjennomføres i lokale og regionale områder. Planlegging av handlinger har derfor prioritet. Mobilisering og dialog med forskjellige kvinner som har ulik erfaringsbakgrunn er derfor viktig. Her kan utfordringer, forutsetninger og løsninger bli diskutert. Slik planlegging er ikke bare en administrativ nødvendighet. Dette er også arenaer for ny innsikt og læring. Politikere og administratorer bør derfor spørre seg selv: Har vi lykkes i å mobilisere kvinner? Maktet kvinnene å gjøre bruk av andre kvinners erfaringer? Hva kan gjøres for å spre framtidsbilder til andre kvinner som ikke deltok i prosessen?

Et særlig viktig tema i planlegginga er hvordan man skal fremme rekruttering og utvikle en trivelig arbeidssiituasjon som er kompetansefremmende og som skaper avgjørelser som er økonomisk lønnsomme og bærekraftige. Aldersstrukturen i dag betyr at en stor prosentandel om noen år vil være pensjonert. En svensk rapport har vist at ungdom vurderer yrkene i skogsektoren veldig lavt. Det er følgelig et stort behov for å arbeide ut en mer effektiv rekrutteringspolitikk.

Kvinner og bærekraftig utvikling

Kvinner har ofte ligget foran når det gjelder å forstå miljøutfordringene og fremme et bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. På 70-tallet så vi aksjonsgrupper av kvinner som protesterte mot helsefarlige produkter og en omfattende bruk av ressurser som ikke var fornybar. En ny skogpolitikk viser en lang liste av miljøutfordringer. Det synes som kvinnene er mer tilbøyelige til å se miljøutfordringene i sine lokalsamfunn og i sine egne skoger. Når vi nå skal gjennomføre en ny politikk er det tid for å spørre: Hvordan kombinerer vi et kostnadseffektivt produksjonsssystem med en harmonisk bærekraftig utvikling? Hva er de praktiske løsningene og behovet for offentlig virkemiddelbruk i et slikt perspektiv? Hva slags nye bedrifter og produkter kan utvikles som et svar på de nye prioriteringene?

Kvinner og ledelsen av egne skogeiendommer

Som en følge av endringene i odelsloven har kvinner i stigende grad blitt skogeiere. Dette skaper en stor utfordring når det gjelder kompetanseutviklingen. Det kan være et behov for å se over systemet for rådgiving og rettledning, siden det dreier seg om gjennomføring av en ny politikk. Kvinner kan være mer orientert mot å lære fra nettverksforbindelser. Erfaring kan tyde på at kvinner er mer orientert mot gjensidig støtte overfor andre og forpliktelse overfor egne verdier når de skal ta avgjørelser knyttet til deres egne skogeiendommer. I en framtidig diskusjon kan det være aktuelt å reise følgende spørsmål: I hvilken grad kan kvinner bidra til en modernisering av kompetanseutviklingen i skogsektoren, og i hvilken grad er kvinner en spesiell målgruppe for opplæring og rådgivning.

Kvinner og entreprenørskap

I distrikts- og regionalpolitikken har det vært lagt mye vekt på å stimulere kvinner til å handle som entreprenører; til å utforske forretningsideer, ta initiativ og etablere sine egne bedrifter som bidrar til å øke familieinntekten eller som kan bli en økonomisk uavhengig bedrift. En slik politikk har hjulpet kvinner til å bli økonomisk uavhengige i distriktene, noe som er viktig for å trygge bosettingsmønstret. Gjennomføring av en ny skogpolitikk forutsetter entreprenørskap og vil i mange tilfeller kreve et mye videre begrep for entreprenørskap. Det er behov for å snakke om samfunnsentreprenører som vektlegger lederskap og bygging av nettverk mellom aktører og organisasjoner. En åpenbar utfordring er å etablere forsterka samarbeidsmønstre; mellom skogeiere og skogindustri, og mellom disse og forsknings- og markedsaktørene. Ikke alle kvinner vil ha forutsetninger og lyst til å delta i endringsarbeid i så betydelig grad. Vi må derfor spørre oss sjøl: Hva skal til for å styrke de ulike sidene ved endringsorientert arbeid i skogsektoren ? Hva slags muligheter er det for en styrking av entreprenørskap for både kvinner og menn?

Jeg vil avslutte innledningen min om regionalpolitikken og utfordringene som møter kvinner i skogbruket ved å understreke følgende punkter: Det er et stort behov for en framtidsretta politikk som bevarer skogressursene og legger grunnlaget for en effektiv og bærekraftig bruk av disse naturressursene i neste århundre. For å realisere dette målet må kvinner - og andre aktører i sektoren - i økende grad søke innsikt og opptre på en slik måte at det skaper endring i bedriftene og i samfunnet.

Lagt inn 13. august 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen