Foredrag av politisk rådgiver Inge Bartnes

Nasjonal messe – Foreningen Ungdomsbedrifter.

Triaden Hotell og konferansesenter. Lørenskog fredag 9. april 1999.

Kjære forsamling!

Det er en glede å åpne denne messen hvor så mye ungdommelig kreativitet og skaperevne kommer til uttrykk.

Som dere kanskje har lagt merke til har regjeringen satt entreprenørskap i skolen høyt på dagsorden. Vi har en felles erkjennelse av at denne satsingen er viktig. Krav til omstilling og fornyelse står sentralt i næringslivet, i offentlig sektor og i samfunnslivet generelt. For å opprettholde og videreutvikle livskraftige lokalsamfunn og næringsliv er det behov for nytenking, nyskaping og etablering.

I de nærmeste tiår forventes inntektene fra petroleumssektoren å bli mindre. Samtidig vil andelen eldre i befolkningen øke. Norge vil derfor være avhengig av et konkurransedyktig, fastlandsbasert næringsliv for å opprettholde dagens velferdsnivå. Det er ingen selvfølge at det etableres og utvikles bedrifter. Gode idéer, tilgang til kapital, vilje til å ta risiko og stor egeninnsats er nødvendig.

Skal vi lykkes i arbeidet med å utvikle ny virksomhet, må dere som er unge tenke at det er mulig å skape noe selv. Det bør bli både vanlig å naturlig å skape sin egen arbeidsplass.

Entreprenørskap er mer enn næringsutvikling. Entreprenørskap innebærer en livsholdning preget av handlingsevne og tro på egne krefter. Ungdom stiller ofte spørsmål ved det etablerte og representerer på den måten et kontinuerlig nødvendig korrektiv og fornyelse som samfunnet er avhengig av.

Motivet for satsingen på entreprenørskap i skolen:

• Gründermotiv: Skolen skal motivere elever til å etablere sin egen arbeidsplass.
• Distriktspolitisk motiv: Skolen skal motivere elever til å bli kjent med- og ta i bruk lokale ressurser slik at en etter endt utdanning skal kjenne til de arbeids- og bomulighetene som finnes i sitt eget lokalsamfunn.
• Arbeidsmarkeds/næringsutviklingsmotiv: Skolen skal utdanne ungdom til framtidige oppgaver i et næringsliv som er i stadig endring og som derfor krever evne til omstilling og fornyelse.
• Allmennpedagogisk motiv: Gjennom skolegangen skal elever utvikle kreativitet, samarbeidsevne og ansvar for felles oppgaver.

Sammen med andre departementer har KRD med støtte til flere konkrete tiltak:

1. Prosjektet Distriktsaktiv skole som er et nasjonalt tiltak som skal lære skoleelever om entreprenørskap og etablering av egen virksomhet (primært grunnskole-elever). I inneværende skoleår blir opplegget gjennomført ved 3-4000 elevbedrifter og det er nå etablert elevbedrifter ved 300 skoler.
2. Ressurssentra /RessursSenterNettverk
   KRD har også på ulike måter satset på videregående skole som viktig kunnskapsleverandør for det lokale næringslivet. I 1994 gikk KRD og KUF sammen om en større Ressurssenter-satsing. Fra 1995 ble ansvaret for oppfølgingen av denne satsingen "delegert" til fylkeskommunene, og i dag finnes det over 250 ressurssentra ved de videregående skolene. Mange av disse dag har gått inn i interesseorganisasjonen RessursSenterNettverk.
3. Informasjonsbrosjyre om skole- næringslivsprosjekter
   I samarbeid med NHD, LD, FID og KUF har KRD utarbeidet informasjonsbrosjyren «Entreprenørskap på timeplanen». Denne brosjyren gir oversikt over en rekke skole-næringslivstiltak, bl.a DA-skole og Foreningen ungdomsbedrifter. Målet er å stimulere alle berørte parter til å sette entreprenørskap på timeplanen. Brosjyren er distribuert til alle kommuner, fylkeskommuner, utdanningskontorer m.v og skal i tillegg legges ut på internett.
4. Foreningen Ungdomsbedrifter
   Vi har også gitt økonomisk støtte til Foreningen Ungdomsbedrifter.

   Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til Foreningen Ungdomsbedrifter for det arbeidet som er gjort for å motivere og bistå fylker og skoler som har ønsket å opprette ungdomsbedrifter. En oversikt fra november i 98 viser at i 1998 var 870 elever og 47 skoler involvert i slik aktivitet. Dette vitner om at det er gjort en god jobb! Om en stund vil trolig enda flere fylker, skoler og elever være engasjert i arbeidet med ungdomsbedrift. Det er spennende å tenke på at noen av dere som deltar her i dag kanskje vil etablere bedrifter som vi skal leve av i neste årtusen.

Gode rammebetingelser for entreprenørskap forutsetter et gjensidig, aktivt og konstruktivt samarbeid mellom arbeidslivet, utdanningssektoren og lokalsamfunnet for øvrig. Regjeringen vil legge til rette for å styrke dette samarbeidet på alle nivåene i utdanningssystemet og satse på et gjennomgående fokus på entreprenørskap i utdanningsløpet.

I dette arbeidet er vi avhengige av å ha både næringslivet og utdanningssektoren på lag. Entreprenørskap er ikke for de få entusiaster. Alle som er opptatt av å skape bedre læringsmiljøer og livskraftige lokalsamfunn bør legge til rette for entreprenørskap. Jeg oppfordrer derfor rektorer, lærere og bedriftsledere til å gjøre en innsats for økt entreprenørskap i skolen i tida som kommer.

Jeg ønsker alle lykke til med videre arbeid og med messen!