Statssekretær Olav Ulleren

Økt dynamikk i nordisk atlantregion gjennom regionalt samarbeide

Nora-konferanse, Island, 4. juni 1999

NORA har i flere år vært aktive i det konkrete arbeidet med nyskapning ved å støtte prosjektet i en tidlig fase i planleggingen og ved å skape arenaer og møteplasser for samarbeid. Denne konferansen er en slik møteplass. Jeg vil derfor takke for invitasjonen og rose NORA for initiativet.

Tema for konferansen er innovasjon – tittelen på foredraget omtaler regionalt samarbeid

Jeg vil derfor innlede med noen ord om hvordan vi i Norge satser på innovasjon før jeg avslutter med våre erfaringer med regionalt samarbeid.

Et hovedtrekk i utviklingen i Norge er at næringslivet endres fra hovedsakelig å bestå av ressursbaserte næringer med liten bearbeidelsesverdi til større og større grad kunnskapsintensive næringer. Den økonomiske utviklingen stiller stadig strengere krav til vår omstillingsevne og vår evne til å tilpasse oss markedets krav. En viktig oppgave blir å øke kunnskapsnivået i alle næringene – også i de ressursbaserte næringene. Vi arbeider for at det norske næringslivet skal være helt i front internasjonalt, både i teknologisk og organisatorisk forstand. Et annet hovedtrekk er at kunnskapsinnholdet i varer og tjenester øker. Hvor grunnleggende dette er, gjenspeiles i det faktum at de selskap som er typiske kunnskapsintensive troner på toppen av listen over verdens største selskaper. Derfor er det viktig å heve kunnskapsnivået i det etablerte næringslivet og få fram nye kunnskapsintensive næringer. Ikke minst er den kunnskap ungdom har en viktig innsatsfaktor i denne omstillingsprosessen.

Kommunal- og regionaldepartementet og andre departementer bruker virkemiddelapparatet som Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens Industrivekstanlegg (SIVA) og Norges Forskningsråd (NFR) aktivt for å stimulere til økt innovasjonsaktivitet og nyskaping i næringslivet i distriktene. I tillegg har fylkeskommunene blant annet gjennom utarbeidelsen av regionale utviklingsprogram en viktig strategisk rolle for næringsrettet kompetanseutvikling i eget fylke.

SND er hovedaktøren i vår satsing på kompetanse og kunnskapsutvikling i distriktenes næringsliv. SND har nå etablert egne distriktskontor i alle fylker. De har dermed det beste utgangspunkt for å bistå bedriftene med å øke kompetansen og kunnskapsinnholdet i produksjon og produktene. SND har også inngått en egen samarbeidsavtale med NFR og Eksportrådet for å lette næringslivets tilgang til forskningssystemet, til ny teknologi og til nye markeder.

Gjennom Forskningsparker , regionale innovasjonsmiljøer og forskningsprogrammene ønsker vi å en bred satsing på forskningsbasert nyskaping. Forskningsparkene skal være bindeleddet mellom forskning og næringslivet for å skape ny virksomhet basert på forskningensresultatene. Forskerne kan bl.a. få støtte til å avklare det forretningsmessige potensiale i ideen, hjelp til patentmessige forhold og til å knytte kontakter med relevante samarbeidspartnere.

Det nyeste og kanskje mest spennende nå er arbeidet med utvikling av de såkalte næringshagene på en del utvalgte mindre steder rundt i landet. Målet er at SIVA i første omgang skal delta i etableringen av 20. Formålet med næringshagesatsingen er å legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert virksomhet i distriktene – på steder der det er vilje og evne til å satse på utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter. Næringshagen skal være en ramme for dette ved å tilby lokaler, tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ulike fellestjenester og et utviklende faglig og sosialt miljø. Næringshagene vil også kunne tilby blant annet muligheter for fjernundervisning og telependling.

Det er hittil valgt ut syv steder som deltar i forprosjekter med sikte på etablering av næringshage. I 1999 har vi som målsetting at det skal inngås formelt samarbeid i ytterligere ti prosjekter. Næringshagene vil kunne få en viktig rolle i arbeidet med å skape attraktive arbeidsplasser for unge. Vi har store forventninger til dette tiltaket.

Vår erfaring vil vi gjerne formidle til andre samtidig som vi lærer av andres erfaring.

Dette bringer meg over på den andre del av innlegget -

Innen regionalpolitikken har samarbeid mellom regioner på tvers av landegrenser fått økt betydning og økt oppmerksomhet de senere årene. I Norden har vi tradisjoner for grenseregionalt samarbeid tilbake til 60-årene da Nordkalott-komiteen ble dannet. Etter hvert er det etablert flere slike grenseregionale samarbeidsområder i Norden, med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd. NORA-programmet utgjør et slikt samarbeidsområde. Erfaringene med disse samarbeidsprogrammene gjorde at man i Norden sto godt rustet til å delta i EU's INTERREG-programmer.

Interreg

EU innførte fellesskapsinitiativet INTERREG I i 1990. Dette varte ut 1994. I denne første perioden var det ikke aktuelt for Norge, Sverige og Finland å delta i disse programmene, men i mai 1995 ble Norge invitert av finske og svenske myndigheter til å delta i Interreg ll. Norge takket ja til invitasjonen og norske fylker deltar i dag i 9 Interreg-programmer med ca. 60 millioner kroner årlig. Det gjelder 6 grenseoverskridende INTERREG-samarbeid fra Østfold i sør til Finnmark i nord. I tillegg deltar Norge i to transnasjonale samarbeid innen det såkalte INTERREG IIc, et i Østersjøen og et i Nordsjøen. Vi er også med i et samarbeid mellom de nordlige delene av Finland, Sverige, Norge og Skottland, som har mye til felles med INTERREG IIc. Dette innebærer at alle fylkene i Norge har muligheten til å delta i grenseregionale eller transnasjonale prosjekter.

Målet med norsk deltakelse i INTERREG er å bedre betingelsene for næringsutvikling, verdiskapning og sysselsetting i grenseregionene. Interreg-samarbeidet bidrar også til å styrke det nordiske grenseregionale samarbeidet og det transnasjonale samarbeidet i Barentsregionen, Østersjøregionen og Nordsjøregionen.

Det er foreslått et bredt spekter av regionalpolitiske tiltak i programmene. Alle tiltak og prosjekter som iverksettes, skal ha en grenseoverskridende eller transnasjonal effekt. Programmene bidrar til å samordne og legge grunnlaget for vekst og verdiskaping i avgrensede internasjonale regioner. Programmene bidrar også til å styrke den bærekraftige utviklingen samt ivaretakelse av felles kulturarv på tvers av grenseregioner.

Hovedeffektene av denne typen satsing er som regel indirekte gjennom danning av nettverk, utvikling av samarbeidskompetanse og kulturforståelse, og bidrag til etablering av fysisk og kompetansemessig infrastruktur.

INTERREG II gjelder for perioden 1995-1999. Vi står nå overfor INTERREG III som vil gjelde for perioden 2000-2006. Norge har ved flere anledninger signalisert at vi er interessert i å fortsette samarbeidet gjennom deltakelse i INTERREG-programmene. Fra norsk side er vi også interessert i at Island, Færøyene og Grønland kan inngå i programsamarbeidet i neste periode. Her kan vi bygge på de positive erfaringer vi har fra NORA-samarbeidet. I tillegg vil jeg spesielt nevne de muligheter for koordinering av samarbeidet som ligger i eksisterende INTERREG-programmer, særlig INTERREG IIC Nordsjøprogrammet og Nordlig periferi-programmet. Innenfor Nordlig Periferi-programmet pågår det allerede et telemedisinprosjekt hvor Island og Norge deltar sammen med Sverige og Skottland.

Telemedisin er i det hele tatt et meget godt eksempel på et samarbeidsprosjekt med spesiell effekt i områder med spredt og begrenset befolkning. Økt bruk av telemedisin gir bedre helsetilbud i grisgrendte strøk. Pasientene slipper å forlate sine kjente miljøer og reise lange avstander til spesialister og samfunnet sparer utgifter til reiser. Den lokale lege blir stadig flinkere til å stille diagnoser ved deltagelse i et større faglig nettverk via nettet. Internasjonalt er telemedisinske tjenester i sterk vekst.

I Norge er miljøet knyttet til regionsykehuset i Tromsø kommet meget langt i utviklingen av telemedisin og de deler i dag sine erfaringer med en rekke land – både ved deltagelse i prosjekter og konferanser og som vertskap for en rekke delegasjoner som besøker Tromsø. For tiden er avdelingen under vurdering av Verdens Helseorganisasjon for å bli et globalt samarbeidssenter for telemedisin. Hovedhensikten med telemedisin er selvsagt å gi pasientene et bedre tilbud uavhengig av hvor pasienten og kompetansen er geografisk lokalisert. Innsatsen kan i tillegg til dette gi mange muligheter for ny tilknyttet virksomhet. Noen må kvalitetssikre både utstyr og kompetansen. Det trenges også kunnskap om juridiske, organisatoriske og økonomiske forutsetninger. For avdelingen i Tromsø vil det være en naturlig oppgave å være et nasjonalt og et internasjonalt senter for kunnskapsformidling.

Når det gjelder konkrete prosjekter innen telemedisin er det i tillegg til prosjektet i den Nordlige pereferi i gang prosjektet i Intereg Barents, det er søknad i NORA og det har vært behandlet i EU fjerde forskningsprogram. Også Artisk Råd har satt telemedisin på dagsordenen.

La meg også si noen ord om Artisk Råd som også er et viktig samarbeidsorgan i nordområdet. Her deltar alle landene i Vest-Norden. På Artisk Råds første ministermøte i Canada høsten 1998 ble det vedtatt et program for bærekraftig utvikling. Norge har med støtte fra flere andre medlemsland argumentert for en strategisk tilnærming til programmet og vil selv arrangerer tre internasjonale arbeidsmøter innen fisk, energi og reindrift. Også her har Vest-Norden felles interesser.

Jeg har fokusert på telemedisin. Andre eksempler er utvikling av utstyr innen fiskerinæringen eller utviklingen innen oppdrett og reiseliv. Nora har støttet utvikling av maskiner til trimming av fiskefileer som bedre utnytter råstoffet, i et samarbeid mellom universiteter og tilsvarende miljøer i de fire landene er det satt i gang en undersøkelse om den samfunnsmessige effekten av fiskeindustrien. Innen reiselivet markedsfører vi syv havner i våre områder for cruisetrafikken som ”the wake of the Vikings”. Jeg har også store forhåpninger til utviklingen av et grønt konsept innen reiselivet.

Vi er ikke mange. Jeg synes vi skal koste på oss en viss stolthet over at vi kan vise til en vellykket samarbeidsinnsats innen innovasjon og nytenkning

Vi ser meget positivt på samarbeidet i Nora – vi vil styrke båndene i Vest-Norden

Vi har rike erfaringer med samarbeid – la oss utvikle dette videre.

Takk for oppmerksomheten.