Politisk rådgiver Inge Bartnes

Regjeringa sin distriktspolitiske strategi

Innlegg på opplevelsehelg i Askvoll kommune, 20 – 21 mars 1999

Kjære forsamling.

Jeg vil først få takke for invitasjon til denne opplevelsehelgen i Askvoll kommune, ikke minst er det hyggelig å få komme ut til øyene. Askvoll kommune er som en av våre pilotkommuner i ferd med, gjennom forsøk, å søke nye veier/løsninger på utfordringene kommuner med negativ folketalsutvikling står ovenfor.

Som målsetning for forsøka har Askvoll kommune valgt:

· At de i løpet av 5 år skal redusere den årlige folketalsnedgangen på
kommunenivå mot null.

· Gjennom arbeidet med Pilotprosjektet skal det skapes positive holdninger til eget
bygdesamfunn og egen kommune.

· Gjennom prosjektperioden skal det skapes 4-5 kompetansebaserte arbeidsplasser
i Askvoll.

· Det skal etableres en ungdomsrettet kultursatsing som gjør Askvoll mer attraktiv som bostedskommune.

Personlig vil jeg berømme kommunen for de realistiske målsetninger som er valgt, da jeg tror det er viktig å sette seg så nøkterne mål, at målene lar seg oppfylle. Alle kjenner vi til de store utfordringene distriktsnorge står ovenfor med hensyn til å vedlikeholde folketallet.

Jeg skal senere komme tilbake til de prosjekt kommunen har valgt å satse på. Først vil jeg på mer generelt nivå forsøke å redegjøre for noen av Regjeringens distriktspolitiske strategier.

Vi står i dag overfor mange og store utfordringer med tanke på den videre utviklingen i mange deler av landet. Ikke minst gjelder dette folketall og bosetting. I ”Voksenåsen-erklæringen” slår sentrumsregjeringen fast at det er ei viktig målsetting å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen sier her at

”En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, miljø, velferd og trivsel.”

Det er en bred og tverrpolitisk enighet om at det har stor betydning å opprettholde en balansert og desentralisert bosetting. Dette har sammenheng med at ubalanse mellom ulike regioner kan føre til store omkostninger, både for fraflyttingsområder og for de områdene som opplever økt tilflytting.

Som dere alle er klar over, har vi hatt en sterk sentralisering av bosettingen i Norge de siste årene. Det er særlig distriktskommuner over hele landet som opplever nedgang i folketallet. I løpet av de siste ti årene har godt over 230 norske kommuner hatt nedgang i folketallet. Av disse har 125 kommuner hatt mer enn 5 prosent nedgang; 50 kommuner mer enn 10 prosent nedgang; og 12 kommuner har fått redusert folketallet med mer enn 15 prosent i løpet av de siste ti år. Det er klart at situasjonen er alvorlig. Det er i overveiende grad ungdommen som flytter – særlig unge jenter.

Jeg har lyst til å understreke at vi ikke bare må fokusere på de negative sidene ved flytting, men også se på det positive med mobilitet. Det er sunt å flytte på seg. Det gir nye impulser og erfaringer - til egenutvikling og til utvikling av lokalsamfunnet. At ungdom tar mer utdanning er en viktig ressurs, både for den enkelte og for samfunnet.

Men det er ingen grunn til å undervurdere alvoret i situasjonen. Det er behov for et krafttak for å snu utviklingen i flyttetallene. Vi er inne i en sentraliseringsprosess. Dersom denne prosessen får fortsette over lengere tid, vil det få store og kanskje uopprettelige negative følger for bosettingsmønsteret. En slik utvikling vil også undergrave velferd og servicenivå i distriktene. Den vil også åpenbart føre til betydelige miljøbelastninger for folk i sentrale strøk. Det er derfor viktig å føre en aktiv distriktspolitikk for å motvirke sentralisering. Og her er ungdommen og ikke minst de unge kvinnene den viktigste målgruppen.

Hovedstrategien i distriktspolitikken har i mange år vært å bidra til å skape lønnsomme og varige arbeidsplasser i distriktene. Dette vil fremdeles være den viktigste strategien, men vi vil også øke innsatsen på andre områder. Blant annet gjelder dette tiltak som bidrar til å sikre bostedskvaliteten i lokalsamfunn over hele landet.

Utviklingen i alle deler av landet er på mange måter summen av utviklingen innenfor mange sektorer. Den samlede effekten av politikk og tiltak har derfor mye større betydning for enkeltpersoner og bedrifter enn den særskilte distriktspolitikken alene. Samordning av regjeringens politikk er derfor svært viktig i mange sammenhenger. I den distriktspolitiske redegjørelsen som kommunalministeren holdt for Stortinget i april i fjor, pekte hun på betydningen av å styrke samordningen mellom ulike politikkområder. Det siste året er det derfor blitt mer samarbeid mellom fagdepartementer, med andre statlige eller halvstatlige instanser, med kommuner og fylker, og med privat næringsliv.

Den regionale samordningen er på mange måter like viktig som den nasjonale. Her har ikke minst fylkeskommunen en strategisk viktig rolle, blant annet gjennom arbeidet med regionale utviklingsprogram. Disse årlige programmene skal vise hvordan ulike aktører på fylkesnivå prioriterer virkemidler som kan nyttes til felles regionale formål og utfordringer. De regionale utviklingsprogrammene gir en mer forpliktende kopling mellom planverket på fylkesnivå og virkemiddelbruken.

Ved at både offentlige sektorer og næringslivet involveres i dette arbeidet, vil man styrke mulighetene til å løse prioriterte oppgaver innenfor næringsutvikling i regionen. De regionale utviklingsprogrammene vil dermed gi økt effektivitet i innsatsen for regional utvikling. Dette tror vi vil bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i kommunene, og dermed bidra til å oppfylle de nasjonale målene innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

Vi har et betydelig omfang virkemidler, la meg nevne noen:

SND og fylkeskommunene

Tilstrekkelig tilgang på kapital til lønnsomme prosjekter og investeringer er en forutsetning for å lykkes i å skape arbeidsplasser i distriktene. Regjeringen øker derfor bevilgningen til distriktsrettede tiltak i regi av SND og fylkeskommunene med 134 mill kroner i 1999. 14 mill kroner av distriktsutviklingstilskuddet øremerkes tiltak for å fremme bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting i distriktene, såkalte KIFT-bedrifter.

Etablererstipendet

Det er stor utskifting av bedrifter i næringslivet. I løpet av en 10-årsperiode forsvinner omtrent halvparten av bedriftsmassen, samtidig som nye kommer til. Arbeidet med entreprenørskap og nyetablering i næringslivet er derfor svært viktig. Bevilgningen til ordningen med etablererstipend økes med 17 mill kroner i 1999, og er nå på totalt 122 mill kroner. Av disse midlene er 15 mill kroner øremerket til ungdom (18-29 år) og inntil 12 mill kroner kan brukes til såkalte nettverkskreditt-prosjekter.

For spesielt å støtte kvinnelige etablerere, stilles det krav om at minst 40% av stipendene skal gå til kvinner. Øremerkingen av midler til det nye tiltaket ’nettverkskreditt’ er også et ledd i departementets satsing på kvinner som ei viktig målgruppe.

Kommunale næringsfond

For å ivareta det arbeidet som gjøres i kommunene for å fremme næringsutvikling lokalt, opprettholdes bevilgningen til kommunale næringsfond for 1999 på 130 mill. kroner. Prosjekter som bedrer sysselsettingen for kvinner skal prioriteres også innenfor disse midlene.

Tilrettelegging for næringsutvikling

Det er bevilget 232,5 mill kroner til kommunal og fylkeskommunal tilrettelegging for næringsutvikling i 1999. Deler av denne rammen øremerkes spesielle satsinger, deriblant 23 mill kroner til arbeidet overfor kommuner med sterk nedgang i folketallet.

Kompetansesatsing i distrikts- og regionalpolitikken

Kunnskap og læring blir stadig viktigere produksjonsfaktorer i nærings- og arbeidslivet. De menneskelige ressursene har blitt vår viktigste kapital. Utvikling av kompetanse blir derfor en avgjørende satsing også innenfor nærings- og distriktsutvikling. Ikke minst vil dagens og morgendagens ungdom stå overfor et internasjonalisert samfunn der teknologi og kommunikasjon tilsynelatende overskrider alle grenser. Vi vil møte mennesker og markeder som krever en internasjonal orientering. Det å beherske flere språk, og kjenne andre kulturer og markeder, vil bli avgjørende også for at næringslivet i Distrikts-Norge skal kunne konkurrere.

Kommunaldepartementet har satt av betydelige midler til tiltak på dette området: Bevilgningen til ulike kompetanseprogram styrkes med 18,5 mill kr i 1999.

Formålet er å legge til rette for at små- og mellomstore bedrifter får tilgang til nasjonale og regionale kompetansemiljø. De små- og mellomstore bedriftene er den dominerende bedriftsgruppen i distriktene. Denne gruppen bedrifter har ofte mindre erfaring og kapasitet når det gjelder systematisk fornying og utnytting av eksterne kompetansemiljø enn større bedrifter har. Det er viktig at slike bedrifter i større grad kan dra nytte av kompetansemiljøene, og av forskning og utvikling. Små- og mellomstore bedrifter bør i større grad etterspørre kompetansebaserte tjenester fra FoU-miljøene. Dette vil bidra til å styrke bedriftenes evne til nyskaping og konkurranse. For å bedre disse koplingene bidrar Kommunal- og regionaldepartementet med å finansiere flere program i Norges Forskningsråd.

Det vil føre for langt i dette foredraget å gå inn på de enkelte program, men vil nevne noen for de som er spesielt interessert: ”TEFT” Teknologiformidling fra forskningsinstitutter til små- og mellomstore bedrifter. ”SMB-kompetanse” samt SND`s ”FORNY” program.

Næringshager – attraktive arbeidsplasser for ungdom

Jeg vil også si litt om næringshagene.

Som jeg har vært inne på, er det særlig viktig å legge til rette for at ungdom og kvinner skal finne gode arbeidsplasser og velferdstilbud i hele landet. Uten disse gruppene kan verken næringsliv eller folkeliv utvikles og trives i et lokalsamfunn. Det er avgjørende å kunne ha et tilbud om utfordrende og utviklende arbeidsplasser og miljøer. Dette gjelder ikke bare for den høyt utdannede ungdommen, men all ungdom. (Og for dem som er litt eldre, for den saks skyld.)

Flere av de bransjer som i dag har størst vekst på landsbasis, blir i økende grad konsentrert i sentrale strøk. Samtidig er dette næringsvirksomhet som ofte kan plasseres og drives nær sagt hvor som helst i landet. Utviklingen av informasjons- og

kommunikasjonsteknologien gjør dette fullt mulig; det ser vi mange eksempler på. Regjeringen mener at også Distrikts-Norge kan delta i denne utviklingen. Vi vil bidra til å legge forholdene til rette for dette. Vi tror at også distriktene kan – og må – få flere arbeidsplasser innenfor næringer som for eksempel informasjonsteknologi, forretningsmessig tjenesteyting og annen kunnskapsintensiv virksomhet. Hvis dette ikke skjer, risikerer lokalsamfunn i distriktene å tape i konkurransen om ungdom, utviklingsmuligheter og arbeidsplasser.

I denne sammenhengen har vi store forventninger til næringshagene. Derfor har regjeringen satt av 30 mill. kroner til næringshagesatsingen i 1999.

Det er Selskapet for industrivekst – eller SIVA – som har utviklet innholdet i konseptet næringshager, og det er SIVA som har ansvaret for å gjennomføre satsingen. SIVA har satt som mål å delta i etablering av ca. 20 næringshager rundt om i landet de nærmeste fem årene.

Formålet med næringshagesatsingen er å legge til rette for at det utvikles nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert næringsvirksomhet i distriktene. Næringshagen skal være en ramme for dette, ved å tilby lokaler, god informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ulike felles tjenester og et utviklende faglig og sosialt miljø.

Næringshagene vil også kunne tilby blant annet muligheter for fjernundervisning og telependling. Alt i alt tror vi at næringshagene vil bidra til å styrke kompetanse og miljøer lokalt, og dermed være et godt utgangspunkt for å få til næringsutvikling basert på lokalsamfunnets ressurser.

Regjeringens utkantkommuneprosjekt

Kommunal- og regionaldepartementet viderefører Regjeringens arbeid med å bedre tilrettelegge politikken ovenfor kommuner med betydelig nedgang i folketallet. Som jeg tidligere har sagt har over halvparten av våre kommuner nedgang i folketallet. Vårt ansvar er å bidra til at kommunene selv skal bli bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet. Men, samtidig lover vi på vegne av Staten og fylkeskommunene å forbedre egne arbeidsmetoder, og bli dyktigere medspillere ovenfor kommunene.

Arbeidet i utkantkommuneprosjektet skjer over et bredt spekter av virkemidler. I tillegg til disse, har vi valgt å gi de 50 verst stilte kommunene ekstra påfyll på kr 300 000.- til kommunale næringsfond.

KRD arbeider i tett samarbeid med øvrige departement basert på to målsetninger: Samordne virkemiddelbruken samt prøve ut nye muligheter for sysselsetning, service og utdanning i utkantkommunene. Fylkeskommunene er også viktige samarbeidsparter, og de blir gitt økonomiske virkemidler til utkantsatsing gjennom deres planlagte strategier ovenfor utkantkommuner gjennom de regionale utviklingaprogrammer.

Vi er også kommet langt med forsøkene om å utvikle ny kunnskap, hvor sju pilotkommuner, og en pilotregion forsøker å møte uttynningsproblemene på utradisjonell måte. Askvoll kommune er en av pilotkommune, som sikkert vil gi oss ny kunnskap og innsikt i hvorledes vi skal møte utkantkommunenes utfordringer i fremtiden.

Ny kunnskap på dette område vil bli formidlet gjennom omfattende informasjonsarbeid og erfaringsformidling til alle kommuner som har negativ folketallsutvikling. Vi skal som politikere også bruke erfaringene til å skape ny politikk for fremtiden. Til høsten planlegges det 2 eller 3 erfaringskonferanser hvor det tas sikte på å møte minst 100 kommuner.

Det er viktig å satse på attraktive arbeidsplasser i distriktene, det er en kjensgjerning. Men skal distriktskommunene virke tiltrekkende på ungdom og unge familier, må bomiljøet som helhet fremstå som attraktivt. I dette mener jeg at vi må legge til rette for et mangfoldig bo, kultur- og fritidstilbud, og vi må arbeide for å profilere muligheter og kvaliteter i bygdene. Hovedstrategiene i utkantsatsingen omhandler derfor tema som:

Samfunnsbygging.

Næringsutvikling og

Personorientering.

Jeg vil hevde at de mindre kommunene som satser på å utvikle kreative møteplasser ”innovative hus” i sitt kommunesenter, hvor sosiale, kulturelle og næringsrettet virksomhet møtes, har mulighet til å gi ungdom og for så vidt mennesker i alle alder et utviklende miljø de vil trives i. Forsøk på dette område er satt i gang i regi av vår utkantsatsing. Men, la meg understreke, det er viktig at slike tilbud utvikles i nært samarbeid mellom berørte sektorer, offentlige instiusjoner, ulike organisasjoner og ikke minst, trekk ungdommen med.

Jeg har vært inne på at det er mange forutsetninger som skal ivaretas, for å skape attraktive kommuner, en utfordring som er stor i et mer urbant og internasjonalt samfunn. Veien å gå må være at bygdene ivaretar sitt særpreg i et samspill med å utvikle mere urbane tilbud.

Regjeringen har valgt å gå aktivt ut for å profilere lokalsamfunn som dynamiske og spennende, men samtidig trygge bosteder. Vi har derfor etablert tiltaket ”profilering av lokalsamfunn”. Målet er å synliggjøre kvalitetene og mulighetene i distriktene bedre, både ovenfor innbyggere, utflyttere og potensielle tilflyttere. For 1999 har vi avsatt 9 mill. kr til formålet.

Innledningsvis sa jeg at jeg ville komme tilbake til de forsøk som Askvoll kommune har valgt i arbeide med i sine utkanttiltak. Det er intresant at kultur- og ungdom etableres som et satsingsområde i kommunen da vi må erkjenne at ungdommen valg av bosted i fremtiden er avgjørende for at distriktsnorge skal ha en god fremtid.

Når en så kombinerer ungdomsatsing med tiltak innenfor IKT, bygdekonsesjon i oppdrett, satsing mot nærbutikk og ikke minst en egen satsing på Atløy, gir det oss et håp om at betydelige nye muligheter og erfaringer kan høstes.

I løpet av den tiden jeg er her i Askvoll, vil jeg sikkert bli orientert og ha mulighet til å gi synspunkter på kommunens satsing. Det ser jeg frem til.

Lykke til i det videre arbeid.