Politisk rådgiver Guri Størvold

Regjeringens arbeid med byutvikling og boligpolitikk: Miljøspørsmål – arealspørsmål – Husbankens virkemidler

Stavanger 2. juni 1999

Jeg takker for invitasjonen til å komme hit i dag. Det er et tegn i tiden at også Stavanger ønsker å fokusere på byutvikling og boligpolitikk. Stavanger- regionen er i den samme situasjon som f.eks. hovedstadsområdet, med tilflytting og press på boligmarkedet. Kommunene spiller en stadig viktigere rolle i boligpolitikken, og det er viktig at det blir satt fokus på hva slags byutvikling vi ønsker og hvordan vi kan komme dit.

Byutvikling og boligpolitikk er tema som flere departementer er opptatt av. I mitt innlegg i dag vil jeg ta opp problemstillinger som berører dette fra ulike vinkler. Boligbygging, byfornyelse og levekår, områdefornyelse og byboliger er sentrale tema som flere har vært inne på, og flere vil belyse senere i dag. Dette berører miljø- og arealspørsmål på flere ulike måter.

Bakgrunn for regjeringens arbeid med byutvikling

Stortinget har behandlet flere meldinger de senere årene som berører boligpolitikk og byutvikling. Jeg vil spesielt nevne: (LYSARK)

• St. meld nr 11 (1990-91 Om storbyenes økonomiske situasjon mm
• St. meld nr 11 (1991-92) Norge trenger storbyene
• St. meld nr 14 (1994-95) Levekår og boforhold i storbyer
• linkdoc022005-040001#docSt. meld nr 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk
• linkdoc016005-040002#docSt. meld. nr 28 (1997-98) Oppfølging av HABITAT II om miljøhensyn i bolig- og byggesektoren
• linkdoc016005-040004#docSt.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte
• linkdoc016005-040006#docSt. meld. nr 14 (1998-99) Om verksemda til Den Norske Stats Husbank

Disse meldingene viser at byutvikling har stått på dagsorden i hele dette tiåret. Meldingene har berørt temaene utfra ulik vinkling, men alle legger vekt på at det er en sammenheng mellom byutvikling, miljø, boligbygging og levekår.

Store regionale forskjeller i boligmarkedet

(LYSARK)

Mange av utfordringene som meldingene peker på er knyttet til sentraliseringen og urbaniseringen som skjer i Norge i dag. Dette ser vi først og fremst gjennom de store regionale ulikhetene, både i byggeaktivitet og prisnivå. Den sterke geografiske sentraliseringen av arbeidsplasser, studieplasser og bosetting har ført til at etterspørselen etter boliger har økt i storbyområdene, med økende boligpriser som resultat. Det skulle ikke by på noen overraskelse at denne Regjeringen er opptatt av distriktspolitikk, og forholdet mellom press på boligmarkedet og opprettholdelse av bosetting i distriktene i Norge er viktig for Regjeringen. Vi mener det er viktig å redusere presset på boligmarkedet gjennom å stimulere til at folk bosetter seg utenom pressområdene. Regionalt samarbeid mellom flere kommuner er nødvendig for å til gode løsninger, også når det gjelder boligbygging.

Statistikken viser at boligbyggingen på landsbasis har blitt kraftig redusert de senere årene, og i fjor ble det bygget om lag 19.600 boliger i Norge. Til sammenlikning lå boligbyggingen på 70 –tallet på om lag 40.000 boliger pr år og på 80-tallet på rundt 30.000 boliger pr år. Beregninger foretatt av boligmarkedsmodellen (BUMOD) viser at boligbyggingen kan bli stabil på om lag 18.000 – 20.000 boliger pr. år i årene framover. Til tross for den store tilflyttingen til storbyregionene ser vi at også her er boligbyggingen lavere enn behovet skulle tilsi.

Sentralisering, urbanisering og den lave boligbyggingen fører til flere utfordringer for kommunene. Sentrale byområder er igjen blitt attraktive, og har ført til høye boligpriser og press på de få ledige arealene som er igjen. Videre har de høye prisene i sentrale områder ført til at det meste av boligbyggingen skjer i tilknytning til storbyene, og vi får byvekst og byspredning. I tillegg til å minske dette presset, er vi opptatt av å sikre at den utbyggingen som skjer er i tråd med nasjonale målsettinger for boligpolitikken og byutvikling og internasjonale forpliktelser knyttet til bærekraftig utvikling.

Fremdeles store levekårsproblemer i storbyene

(LYSARK)

Konsekvensen av presset på boligmarkedet er at mange storbykommuner har problemer med å skaffe boliger til vanskeligstilte grupper. I et presset boligmarked kan flere komme inn i uakseptable boforhold, og boligmarkedet kan bli enda mer delt. Levekårsundersøkelsene de senere år viser at de største levekårsproblemene fremdeles finnes i storbyene, spesielt lav boligstandard og dårlig ebomiljøer. Det er en økende andel som blir utsatt for forurensing, og ikke minst støy fra trafikk. Satsing på områdefornyelse og byfornyelse er derfor viktig for å bidra til utjevning av levekår. Stortinget har i år bevilget 175 mill. kr. til bolig og byfornyelse gjennom Husbanken.

Husbanken har, som dere sikkert kjenner til, en rekke virkemidler som skal bidra til at det blir bygget gode nøkterne boliger med god kvalitet. Husbanken gir også lån og tilskudd til utbedring av eksisterende boliger og opprustning av bomiljøer. I tillegg har Husbanken en rekke lån- og tilskuddsordninger som er spesielt beregnet på vanskeligstilte grupper. Vi oppfordrer kommunene til å lage lokale handlingsplaner for å legge til rette for økt boligbygging, både generelt og for spesielle grupper. Økt nybygging av vanlige nøkterne familieboliger kan bidra til å frigjøre rimelige, nøkterne boliger for unge og vanskeligstilte. Jeg vil berømme Stavanger for sin boligpolitiske strategiplan for perioden 1998-2003, som legger vekt på å skape sosial balanse gjennom boligbyggingen.

Arealkonflikter i storbyene

(LYSARK)

Etterspørselen etter tomter i sentrale byområder er som nevnt stor, og presset på høyere utnyttelsesgrad kommer ofte i konflikt med verneinteresser og ønsket om gode boliger og bomiljøer. Regjeringen ønsker at det bli bygget flere boliger i sentrumsnære områder, ikke minst av miljøhensyn. Flere boliger i sentrum betyr mindre transport og mindre press på nye ubebygde arealer. Vi ønsker at boliger i byen skal bidra til å styrke sentrumsområder. Det er i dag alt for mange små og dårlige boliger i sentrum av våre store byer, som bidrar til dårlige og ustabile bomiljø. Det er derfor viktig at det satses på en variert boligsammensetning med god kvalitet på både boliger og uteområder. Her er vi inne på diskusjonen om krav til byboliger, som flere har berørt tidligere i dag.

En annen viktig konflikt går mellom utbygging eller bevaring avgrønne lunger og grøntarealer. Byene må sørge for at viktige grønne arealer og sammenhengende områder fra bysentrum opprettholdes og sikres ut til friluftsområdene før det tillates bebyggelse. Dette er helt nødvendig når folk, spesielt barn og unge skal kunne bo i byen. Det er viktig å analysere hvilke arealer som eventuelt kan omdisponeres fra grå 2arealer” til grønne; f.eks kan dette gjelde vei – og gatearealer og parkeringsarealer. Gjennom blant annet arbeidet i Miljøbyprogrammet, som de fleste av dere sikkert kjenner til, er det utviklet metoder for å registrere, analysere og verdsette de grønne områdene slik at kommunen har en oversikt som grunnlag for planlegging. På samme vis har miljøbyene igangsatt arbeider med å registerer og analysere sine kulturminner som også ofte er i konflikt med utviklingen i storbyområdene.

Oppfølging av St.meld. nr. 14 - samarbeidsforum for storbyutvikling

Stortinget ba i forbindelse med St meld nr 14 (1994-95) Om levekår og boforhold i storbyene regjeringen om å utarbeide en melding med en handlingsplan for storbyutvikling.

Regjeringen har fulgt miljøbyarbeidet med vedtaket om å etablere et samarbeidsforum for storbyutvikling. Arbeidet er en videreføring av erfaringene med Miljøbyprogrammet,. Det nye er at vi nå får med de resterende storbyene og etablerer en samarbeidsarena mellom staten og byene om felles løsninger for en bærekraftig byutvikling. Samarbeidsforumet skal være en arena for samarbeid mellom byene og staten om løsninger for bærekraftig byutvikling. Arbeidet er tverrsektorielt, og tar utgangspunkt i behovene i de fire største byene, dvs. Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, samt Tromsø. Denne våren har Kristiansand også blitt med i samarbeidsforumet.

Flere byer og tettsteder vil bli trukket inn gjennom faglig nettverkssamarbeid og erfaringsutveksling, slik at dette arbeidet kan ha klar overføringsverdi bl.a. også til tettstedene i distriktene. Hittil har arbeidet i samarbeidsforumet, som har pågått ¾ år, konsentrert seg om helhetlig, bærekraftig byutvikling og vern og byutvikling. Vi forventer at arbeidet vil avklare behov for mer samordnet bruk av virkemidler i byene. Samarbeidsforumets forslag om justeringer og endringer i statens politikk og virkemiddelbruk vil følges opp gjennom ordinære meldinger og proposisjoner til Stortinget.

Byspredning - Bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder

(LYSARK)

Selv om Regjeringen ønsker å minske presset på boligmarkedet i storbyene, betyr ikke dette at vi ønsker en spredt byutvikling. Snarere tvert i mot. Flere av stortingsmeldingene jeg nevnte innledningsvis peker på de problemene som byvekst medfører. Regjeringen og Stortinget har gjennom oppfølging av HABITAT II forpliktet seg internasjonalt for å arbeide med bærekraftig byutvikling. Dette medfører at vi må arbeidet for en bedre arealutnyttelse. Målet er å ha en byutvikling der ressursforbruket begrenses og at den økonomiske utviklingen skjer innenfor de rammer som naturgrunnlag og miljø setter. Vi legger også vekt på gode levekår og helse og trivsel for hele byens befolkning. Utfordringen er å utvikle levende og mangfoldige byer som gir høyere miljøkvalitet, bidrar til næringsutvikling og gir gode rammer for bybefolkningens liv, uavhengig av sosial, geografisk eller etnisk tilhørighet.

Stortingsmeldingen om oppfølging av HABITAT II definerer fem overordnede satsingsområder:

• En mer miljøvennlig arealanvendelse
• En mer miljøvennlig bygging
• Resirkulering og gjenvinning
• Fysisk kvalitet i bebyggelsen og boområder
• Sosial kvalitet -levekår

Dette innebærer at det er nødvendig med en sterkere regional samordning og styring av lokalisering av ulike funksjoner. Byutviklingen skal først og fremst være areal- og transportbesparende og legge til rette for miljøvennlig transport og begrenset bilbruk. Vi mener at det er viktig å styrke naturlige sentra og den regionale senterstrukturen. Videre må kommunene satse på å utvikle levende lokalsamfunn og gode bomiljø, og for å redusere arealbruken bør utbygging av boliger og arbeidsplasser i hovedsak skje innenfor eksisterende byggesoner. Vi ser det også som viktig å prioritere grøntstruktur og arealer for lek, ferdsel og opphold, og at det legges vekt på stedsforming, estetikk, kulturminner og bygningsvern.

Regjeringen har arbeidet lenge med prosjekter som skal bidra til bærekraftig byutvikling. Miljøbyprogrammet er et av de viktigste og mest kjente prosjektene vi har innenfor bærekraftig byutvikling. Dette er et bredt anlagt samarbeid mellom Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Miljøbyen Gamle Oslo, flere departementer, direktorater og regionale myndigheter. Programmet har pågått i siste halvdel av nittiårene og vil bli avsluttet med en større konferanse i Oslo i år 2000. Det arbeides nå med å oppsummere de erfaringene som er gjort, og det er viktig for oss å sikre at dette blir fulgt opp videre når prosjektet avsluttes.

Flere av problemstillingene som miljøbyprogrammet har fokusert på, blir fulgt opp i samarbeidsforum for storbyutvikling, som jeg allerede har nevnt, og i ”samarbeidsprosjektet for bedre arealutnyttelse i storbyer og tettsteder”.

Samarbeidsprosjektet for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder

Samarbeidsprosjektet for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder er et prosjekt som fokuserer på arbeidet med bysentrum, knutepunkt- og stedsutvikling. Det er et felles utviklingsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet og 6 kommuner (Oslo, Bergen, Bærum, Kristiansand, Skien, Sykkylven).

Omforming av arealer som allerede er utnyttet byr på større utfordringer enn planlegging og gjennomføring av prosjekter på jomfruelig grunn, og betyr ofte konfliktfylte, langvarige og ressurskrevende prosesser. Vi ønsker å se på de virkemidlene vi har for å bidra til gjennomføring av bedre arealutnyttelse eller fortetting, og hvordan disse evt kan forbedres. Et problem som mange kommuner møter er knyttet til eiendoms- og rettsforhold. Plan- og bygningslovens virkemidler har klare begrensninger med hensyn til å behandle rettsforhold og interessemotsetninger mellom grunneiere. Vi vurderer jordskifteverkets virkemidler som svært interessante i forhold til løsning av eiendoms- og rettsforhold ved fortetting, og vil se nærmer på hvordan disse prinsippene kan brukes i storbyområder.

Arbeidet er nå godt og vel halvveis, og kartlegging og utredninger over hvilke virkemidler de enkelte kommuner rår over er gjort. Arbeidet med utprøving i de enkelte eksempelområdene i kommunene er i gang, og en rapportering fra dette arbeidet er ventet om ca. 1 år.

Som en oppfølging av HABITAT II arbeider departementet nå med en handlingsplan for bolig og byggesektoren i samarbeid med berørte parter. Hovedvekten i dette arbeidet blir lagt på å redusere ressursbruken og å sette miljøkrav til byggesektoren. Det blir en viktig oppgave for bransjen å utvikle produkter og teknikker som fremmer disse målene. Det er i dag er boligprosjekter der dette blir tatt på alvor, og vi håper det blir flere i årene som kommer

Stedsutvikling - distriktsutvikling

(LYSARK)

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en femårig handlingsplan for å stimulere god arkitektur, design, byggeskikk og stedsforming. Stadig flere viser omsorg både for byenes rom og bygninger. Miljøverndepartementet har i løpet av de siste år aktivt drevet et formidlingsarbeid på metoder på hvordan vi bedre kan analysere våre steder ( stedsformings- veiledere) og hvordan vi kan planlegge våre byer og tettsteder med gode estetiske omgivelser (estetikkveilederen). Fylkesfora for stedsforming er etablert og nettverk innenfor dette temaet er stadig i utvikling.

I fjor annonserte Regjeringen at satsingen i 1999 skulle være starten på en opptrapping for «å ta hele landet i bruk» - og en start på en snuoperasjon i arbeidet med å skape en ønsket utvikling i distriktene. Kommunal- og regionaldepartementet lanserte i fjor tanker omkring en nasjonal satsing på tettstedsutvikling, som et ledd i distriktssatsingen og som et samarbeid mellom flere departementer. I løpet av 1999 vil Miljøverndepartementet utarbeide et forprosjekt med forslag til aktiviteter og organisering, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og andre aktuelle departementer og direktorater. Vi regner med å dra nytte av erfaringer og ideer fra både kommuner og fylkeskommunene i den videre prosessen.

Husbankens rolle i dette arbeidet

(LYSARK)

Regjeringen ønsker at Husbanken skal spille en større rolle i finansieringen av boligprosjekter i storbyene, enn tilfelle er i dag. Som nevnt tidligere har Husbanken en rekke lån- og tilskuddsordninger rettet mot bolig og bomiljøtiltak. Husbanken har en egen tiltakspakke for å bedre bolig- og bomiljøkvaliteter. Den omfatter boligkvalitetstilskudd, tilskudd til byfornyelse, utbedringstilskudd, og tilskudd til utvikling av bomiljø og utbedringslån. Formålene med disse ordningene er å medvirke til at boliger skal ha god kvalitet, være funksjonelle og bidra til god byggeskikk. Vi legger vekt på at Husbanken skal stimulere til en bærekraftig utvikling gjennom miljøvennlig nybygging, god fortetting og utbedring, og forvaltning av boligmassen. Vi er klar over at Husbanken spiller en forholdsvis liten rolle i finansiering av prosjekter i storbyområdene, og vi vil arbeidet med hvordan vi kan bedre på dette.

Andre prosjekter

(LYSARK)

I tillegg til programmene og prosjektene som jeg har nevnt, er det også andre aktuelle prosjekter på gang. Først og fremst vi jeg nevne stortingsmeldingen om utjamning av levekår, som i følge planen skal legges fram i løpet av juni. Levekårsforskjeller i storbyområdene er en problemstilling som vil bli tatt opp her. Videre har Stortinget bedt regjeringen om å utarbeidet en offentlig utredning om boligpolitikk, som skal etterfølges av en boligmelding. Dette er en oppfølging av stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Mandatet for dette utvalget er ennå ikke klart, men en balansert boligforsyning og fremskaffelse av gode, nøkterne boliger vil bli viktige tema. Byboliger, byfornyelse og fortetting blir også trolig viktige stikkord.

Avslutningsvis

Målet om bærekraftig byutvikling betyr i høy grad behov for langsiktige strategier og langsiktig arbeid. Staten etterspør vilje og fasthet i byene for gjennomføring av en mer miljøvennlig byutvikling. Byene etterspør tydelige og samordnede holdninger og virkemidler fra statens side for å oppnå denne byutviklingen.

Vi har i vårt arbeid lagt vekt på se på hvordan de virkemidlene vi har i dag virker, og hvordan vi kan utvikle de videre for å oppnå de målsettingene vi har satt oss. Dette gjelder både de juridiske virkemidlene, ikke minst plan og bygningsloven, og de økonomiske, som først og fremst Husbanken formidler. Vi arbeider også for å finne gode organisatoriske modeller for samarbeid mellom mange aktører, både offentlige og private.

(LYSARK)

Den konkrete utfordringen blir å utvikle kunnskap, mer samordnet bruk av virkemidler og godestyringsredskaper for å oppnå ønsket byutvikling.

Resultatene får vi ikke i morgen eller neste år. Likevel er det mitt håp at nettopp konferanser som dette kan bidra til videre prosesser for å utvikle løsninger der byer og tettsteder kan få bedrede levekår.

Takk for oppmerksomheten....