Innlegg av Inge Bartnes

”Regjeringens distriktsrettede ungdomssatsing”

Kommunekonferanser om landbruks- og distriktspolitikk (15 min.)

Innledning

Kommunekonferansene om landbruks- og distriktspolitikk er et arrangement hvor viktige problemstillinger rundt forholdene i distrikts-Norge settes på dagsorden. Jeg er glad for å kunne få være til stede og delta i denne debatten.

Hovedmålet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Dette målet er nært knyttet til endringer i befolknings- og bosettingsmønster. Dersom det er stor nedgang i folketallet på steder med lav befolkningstetthet og store avstander, kan det bli vanskelig og kostbart å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner i både offentlig og privat sektor.

Som landbruksministeren påpekte, sliter mer enn halvparten av våre 435 kommuner med befolkningsnedgang. På grunn av nedgang i fødselstallet og effekter av tidligere sentraliseringsprosesser, vokser en mindre og mindre andel av barnekullene nå opp i distrikts-Norge. Det er underskudd på unge mennesker i mange kommuner i distriktene. Vekstpotensialet i den kommende unge voksengenerasjonen er mye svakere her sammenliknet med mer sentrale strøk. Denne utfordringen har vi tatt på alvor. Regjeringen har forsterket den distriktsrettede ungdomssatsingen betydelig, og jeg vil benytte anledningen til å si noe om dette.

Ungdomssatsing

De siste årene har vi vært vitne til en utdanningseksplosjon. Mange unge mennesker, og i størst grad unge kvinner, gjennomfører høyere utdannelse. Dette har bidratt til at flere må flytte vekk fra hjemkommunen og til steder som har utdanningsinstitusjoner som kan tilby den utdanningen ungdom ønsker seg. I seg selv er dette slett ikke noe problem. Jeg er av den oppfatning at mobilitet er sunt. Det er sunt å flytte på seg i perioder av livet. De fleste av oss har opplevd at slike erfaringer gir personlig utvikling og mulighet til å se på hjemstedet med nye øyne. I neste omgang kan denne kunnskapen skape grunnlag for en positiv utvikling av bygdene – men dette fordrer naturligvis at utflytterne kommer tilbake igjen, og helst i kombinasjon med nyinnflytting. Dersom et ungt par fra Bærum har lyst å flytte til Lofoten, er det en forutsetning at det ikke skal ligge hindringer i veien for dette.

Og det er i et slikt perspektiv jeg vil trekke frem vår hovedutfordring. Vi må tilrettelegge for at de som ønsker det skal få mulighet til å bosette seg i distriktene. Det handler om å selv kunne få velge hvor det gode liv kan leves. Undersøkelser viser at færre enn de som ønsker det, faktisk bosetter seg i hjemregionen. Dette kan bety at mange ikke har noen reell valgfrihet med hensyn til bostedsvalg. Mange faktorer spiller inn når slike valg skal foretas, og kan blant annet relateres til livsfase, utdanning og yrke.

Vi har derfor lagt til grunn en helhetlig tankegang i regjeringens ungdomssatsing. Dette er også i tråd med Kommunal- og regionaldepartementets rolle som en samordningsinstans i distriktspolitikken. Med utgangspunkt i et samarbeid med flere departementer har vi startet opp et arbeid som er innrettet mot flere sektorer, som næring, kultur og utdanning.

Distriktskommunene står i dag overfor en konkurransesituasjon. Kampen om ungdommen er i full gang, og vil avgjøre hvilke kommuner som er i stand til å overleve på lengre sikt. Det er begrenset hva sentrale instanser kan gjøre for å påvirke det mangfold av faktorer som bestemmer et lokalsamfunns attraktivitet og evne til å konkurrere om innbyggere. De enkelte kommuner må selv ta sitt ansvar på alvor – i nært samarbeid med befolkning, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner. Vi har blant annet store forhåpninger til det arbeidet som skjer gjennom vår særskilte utkantsatsing. Denne satsingen skal bidra til at definerte utkantkommuner blir bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet.

I tillegg er det avgjørende at kommunene tar ungdom med på råd. Det å gi ungdom reell innflytelse i kommunale planleggingsprosesser øker engasjementet og troen på en fremtid i distrikts-Norge. Røttene til hjemstedet forsterkes, og det vil da være større sjanse for at de som flytter vekk, har lyst til å komme tilbake til den kommunen der de fikk lov til å si sin mening – og faktisk bli hørt! Evaluering av ulike typer medvirkningsprosjekter viser at en har positive erfaringer med å la ungdom få være med å bestemme. I heftet «Fra barnetråkk til ungdomsting», utgitt av Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, konkluderer en med at:

• barn og ungdoms medvirkning øker treffsikkerheten og kvaliteten på barne- og ungdomspolitikken
• medvirkning er viktig for opplæring i demokratiske holdninger og handlemåter
• medvirkning har ført til et større engasjement og interesse for lokaldemokratiet.

Arbeidsplasser for unge i distriktene

Mitt departement er spesielt opptatt av at det å utvikle attraktive arbeidsplasser for ungdom i distriktene må være en viktig del av ungdomssatsingen, både på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det er mange faktorer som er viktige i denne forbindelse. Jeg vil fremheve noe av det vi ønsker å fokusere sterkest på. Det dreier seg om å sikre rekruttering til eksisterende distriktsnæringer – og det dreier seg om å bidra til utvikling av nye næringer.

Mange distriktsnæringer har rekrutteringsproblemer. Landbruksministeren har vært inne på noen av de utfordringene vi står overfor i landbrukssektoren. Generelt er det viktig at ungdom, og spesielt unge kvinner med høyere utdannelse, blir ansett som viktige målgrupper i rekrutteringssammenheng. Kommunene spiller en sentral rolle her. Det lokale nivået kan selv bidra til å øke rekrutteringen til lokalt næringsliv. Det er viktig å styrke og forbedre veiledningen i grunnskolen. Skolen kan gi de unge kunnskap om hvilke muligheter som finnes i næringslivet i kommunen, eventuelt regionen, og gi veiledning i yrkes- og utdanningsvalg. Dette må suppleres med en aktiv innsats fra næringslivet selv. Bedrifter kan med enkle midler profilere seg overfor ungdom som står i startgropen til sin yrkeskarriere.

Den stadig økende andelen som tar høyere utdanning representerer en stor utfordring for lokale bedrifter. Det å kunne utnytte seg av høyere kompetanse vil være et stort konkurransefortrinn. For å være i stand til dette, kreves det kompetanseutvikling og innovasjon i bedriftene. Departementet jobber for å øke kunnskapsnivået i små- og mellomstore bedrifter. På sentralt hold har vi ulike programmer som skal bidra til kompetanseheving, og vi har i denne forbindelse et godt samarbeid med både SND og Norges Forskningsråd.

Landbruksministereren understreket betydningen av å tilrettelegge for nyskaping og entreprenørskap. Dette må gjelde uansett næring og utdanningsnivå. Jeg tror for eksempel at en utvikling av kunnskapsintensive bedrifter og næringer i distriktene kan bedre jobbmulighetene for særlig personer med høyere utdanning. Det å få frem slike bedrifter fordrer i stor grad at enkeltpersoner har evne og vilje til å bruke sin kapasitet og kunnskap til å skape noe nytt. Å stimulere til entreprenørskap blant unge mennesker er viktig i denne sammenheng. Dette må begynne i tidlig alder, i et tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Arbeidet med Distriktsaktiv skole, elevbedrift og Ungdomsbedrifter er viktige tiltak i denne sammenheng. Disse tiltakene har som mål å gi de unge tro på sine evner og lære dem å ta i bruk lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. I så måte er både kunnskapsnæringer og tradisjonelle næringer viktige som grunnlag for nyetableringer og innovasjon i distriktene.

Jeg vil understreke at det å satse på entreprenørskap og nyskaping vil være avgjørende for kommunenes overlevelsesevne på lengre sikt. Distriktene er avhengig av at et oppegående næringsliv som utvikler seg i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Kommunene har her en nøkkelrolle for både å skape nye holdninger og tilrettelegge for at ny virksomhet skal få gode rammevilkår.

Holdningsskapende arbeid

Det nytter ikke å iverksette en rekke tiltak dersom vi ikke samtidig forsøker å påvirke holdninger. Vi må profilere distriktene på en positiv måte – overfor alle aldersgrupper i alle deler av landet. Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt et forsøk med profileringavlokalsamfunn. Målet er å synliggjøre kvalitetene og mulighetene i distriktene bedre, både overfor innbyggere, utflyttere og potensielle tilflyttere. Men det viktigste er at kommunene selv gjør en innsats på dette feltet.

1999 er Distriktskvinnenes år. Vi har kommet med en sterk oppfordring om å sette kvinners situasjon på dagsorden. Jeg håper virkelig at hver og en av dere følger denne oppfordringen. Dette året skal fungere som en holdningsrettet markering der kommunene gis en fin mulighet til å profilere og synliggjøre seg som attraktive overfor spesielt kvinner. Slik kan en fremheve enkeltpersoner og aktiviteter i distriktene, og ikke minst vise utad at kreativiteten, engasjementet og optimismen blomstrer i bygdene.

Jeg vil avslutte med noen ord av Oscar Wilde: ”Det er bare en ting i verden som er verre enn å bli snakket om, og det er ikke å bli snakket om”. Oppmerksomhet er nødvendig for å få frem de gode idéene og for å finne frem til de gode tiltakene. Takk for oppmerksomheten!