Foredrag av statssekretær Per N. Hagen

Samarbeidets betydning i næringsutviklingsarbeidet

Tiltakskonferansen, Det Klg Selskap for Norges Vel, 20. april kl. 10.45. Radisson SAS Royal Hotel, Bryggen i Bergen

1. innledning

(foil 1)

Kjære konferansedeltakere, vi er samlet til den femtende landskonferansen om tiltaksarbeid.

(foil 2)

Mitt innlegg har tittelen ”Samarbeid som drivkraft i næringsutviklingen”. Jeg vil trekke fram noen praktiske eksempler fra sentrale satsinger innenfor distrikts- og regionalpolitikken for å synliggjøre hvordan samarbeid fungerer som en drivkraft i distrikts- og næringsutviklingen. Jeg vil også komme med noen betraktninger om hvilken betydning interkommunalt samarbeid har i denne sammenheng. Men aller først vil jeg si litt om regjeringens distrikts- og regionalpolitikk, da dette danner utgangspunkt for de eksemplene jeg vil trekke fram.

2. distrikts- og regionalpolitikken

I dag legger kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen fram den årlige distriktspolitiske redegjørelsen for Stortinget.

Som det kommer fram av denne redegjørelsen setter Regjeringen seg krevende mål. Dette er både økonomisk nødvendig, praktisk mulig og politisk viktig for å lykkes i distriktspolitikken. Utviklingen i distriktene dreier seg om sentrale verdier og muligheter for landet på lang sikt. Distriktspolitisk innsats må derfor ikke svinge i takt med konjunkturene i den økonomiske utviklingen, men forstås og håndteres som en langsiktig og strukturell nasjonal utfordring.

(foil 3)

I redegjørelsen blir følgende målgrupper og innsatsområder viet spesiell oppmerksomhet: 1) kvinner, ungdom og inn/tilbakeflyttere, 2) kompetansesatsing og 3) den brede distriktspolitikken.

2.1. Kvinner, ungdom og inn/tilbakeflyttere.

Målgruppene for Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk er kvinner, ungdom og tilbakeflyttere/innflyttere. Vi har en klar erkjennelse av at disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid. Lite annet nytter hvis ikke flere av de unge opplever distriktene som attraktive bo- og arbeidssteder. De aller fleste av tiltakene vi setter inn tar utgangspunkt i at stadig flere i disse målgruppene har høyere utdanning og stiller andre krav til arbeidsinnhold, utdannelse, kulturelle og sosiale tilbud enn tidligere generasjoner. Samtidig vet vi at gruppene omfatter mennesker som er ulike med hensyn til holdninger, evner, livssituasjon og livsfaser. Vi vil derfor utvikle en politikk som samlet sett tiltrekker seg ”mangfoldet”.

2.2. Kompetansesatsing

Ett av de områdene vi prioriterer høyt i departementet er kompetansesatsing.

Jeg tror jeg vil ha de fleste med meg når jeg sier at vi er inne i en brytningstid. Næringslivet opplever økt internasjonal konkurranse, og ny teknologi skaper både nye muligheter og utfordringer. I tillegg representerer den gradvise nedbyggingen av olje- og gassektoren en stor utfordring.

Det finnes ingen enkle svar på dagens og morgendagens mange utfordringer, men Norge har noen utpregede fortrinn. Ett av dem er befolkningens høye utdanningsnivå. En vellykket næringsutvikling vil i stor grad være avhengig av at man utnytter og utvikler disse ressursene og at man skaper et næringsliv som evner å ta i bruk kompetansen.

2.3. Satsing på den brede distriktspolitikken

Den strategiske innsatsen rettet mot ungdom, kvinner og kompetanseutvikling er viktig, men ikke tilstrekkelig for å møte utfordringene i distriktene. Vi er avhengig av at innholdet i alle politikkområdene støtter opp om målene i distrikts- og regionalpolitikken. Det har vært snakket mye om dette tidligere, men først nå gjør vi noe reelt og effektivt ut av et slikt hovedgrep. Dette skal jeg komme tilbake til.

Jeg har nå, i korte trekk, sagt litt om hva Regjeringen fokuserer på i distrikts- og regionalpolitikken framover. I det følgende vil jeg komme inn på det som er tema for innlegget og konferansen - samarbeid som drivkraft i næringsutviklingen. Eksemplene jeg vil trekke fram er hentet fra de nevnte satsingsområdene.

3. eksempler på samarbeid – satsing på den brede distriktspolitikken

3.1. Sentral samordning

Da sentrumsregjeringen tiltrådte i oktober 1997 ble Kommunal- og regionaldepartementet tillagt en forsterket rolle som samordningsdepartement på det distriktspolitiske området. I dette ligger det et ansvar for å ha et mer helhetlig blikk for hvordan de enkelte departementenes politikk samlet sett påvirker utviklingen og levekårene til befolkningen i ulike deler av landet. Departementet skal sikre at distriktsmessige hensyn blir vurdert og ivaretatt når viktige endringer av betydning for utviklingen i distriktene foreslås. Som en konsekvens av dette er det etablert et eget statssekretærutvalg for distrikts- og regionalpolitikken. Et viktig samordningsgrep som knytter de ulike politikkområdene tettere sammen.

Et annet eksempel er samarbeidet Kommunal- og regionaldepartementet har hatt med de øvrige departementene i tilknytning til statsbudsjettet for 1999. Videre er det innledet samarbeid på flere viktige politikkområder. Eksempler er samarbeid om IT-meldingen, etterutdanningsreformen, fastlegereformen og statlige arbeidsplasser.

Resultatet av samarbeidet på sentralt hold har blitt en mer helhetlig og koordinert distriktspolitisk innsats på tvers av departementene. Dette er viktig. Mange har hevdet at samordningen på sentralt nivå har vært mangelfull. Jeg forstår et slikt synspunkt, men tør nå påstå at vi har blitt og stadig blir bedre når det gjelder samarbeid og samordning.

3.2. Regionale samordningstiltak

Som en konkret oppfølging av Regjeringens samordningsambisjoner er det regionale samarbeidet mellom sektorer og forvaltningsområder styrket med 100 mill.kr gjennom en ny post på statsbudsjettet - Regionale samordningstiltak. Midlene skal nyttes til større regionale utviklingstiltak/prosjekter på fylkesnivå, hvor flere sektormyndigheter står bak. Det kreves medfinansiering fra fylkeskommunen, SND eller sektormyndigheter for å utløse midler fra denne nye posten, som derved skal stimulere til samarbeid og partnerskap. Midler fra denne posten kan også brukes til distriktspolitiske fellestiltak mellom departementene.

3.3. Regionale utviklingsprogram

Regionale utviklingsprogram er et viktig verktøy for å fremme ønsket utvikling i distriktene og en bedre samordning av ressursene som forvaltes på fylkesnivå. Gjennom de regionale utviklingsprogrammene skal fylkeskommunene i samarbeid med regionale statsetater, organisasjoner og næringsliv, konkretisere mål og strategier for bruken av offentlige virkemidler for regional utvikling. Dette skal føre til mer samordnet bruk av virkemidlene tilpasset situasjonen i det enkelte fylke. For 1999 legges det vekt på å styrke samarbeidsprosessene i fylkene blant annet slik at brukerperspektiver blir bedre innarbeidet i programmene. Samarbeidet med næringslivet og kommunesektoren blir derfor særlig viktig.

4.Eksempler på samarbeid - kompetansesatsing

(foil 5)

Som jeg sa innledningsvis har Kommunal- og regionaldepartementet satt kompetansesatsing høyt på den politiske dagsorden. Statistikken er klar. En stadig større andel av befolkningen tar høyere utdanning.

Det er mange gode eksempler på hvordan samarbeid innenfor kompetansefeltet virker som drivkraft i næringsutviklingen. Jeg kunne nevnt mange eksempler, for aktiviteten er stor og vi er involvert i mange ulike program- og kompetansesatsinger. Det fører for langt å nevne alle. Jeg skal derfor begrense meg til et par eksempler.

4.1. SMB-Kompetanse

Ett av programmene vi jobber med, og som vi har stor tro på, er SMB-Kompetanse. Gjennom dette programmet får små- og mellomstore bedrifter (SMB) tilbud om å rekruttere nyutdannede universitets- og høgskolekandidater til sine bedrifter.

SMB-Kompetanse gir således de utplasserte kandidatene verdifull yrkeserfaring, samtidig som bedriftene får tilført kompetanse de ellers trolig ville gått glipp av. Programmet har også som mål å medvirke til at norske høgskoler i større grad retter sine aktiviteter inn mot næringslivets behov. Vi snakker med andre ord om et samarbeid mellom tre aktører; bedrifter, høyskoler- og universitet og enkeltpersoner.

En annen viktig målsetting med programmet er å synliggjøre at distriktsbedrifter kan være en attraktiv karrierevei for universitets- og høgskolekandidater, og på den måten bidra til at unge mennesker finner seg arbeid i sine hjemkommuner. Fra sentralt hold er SMB-Kompetanse et resultat av samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Norges Forskningsråd.

4.2. Næringshager

Regjeringen er overbevist om at også distriktene kan og må få flere arbeidsplasser innenfor næringer som for eksempel informasjonsteknologi, forretningsmessig tjenesteyting og kunnskapsintensiv virksomhet. Hvis ikke dette skjer, risikerer lokalsamfunn i distriktene å tape i konkurransen om ungdom, utviklingsmulighter og arbeidsplasser. I denne sammenheng har vi store forventninger til næringshagene som SIVA jobber med. Næringshagene skal tilby lokaler, god informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ulike fellestjenester, samt fungere som et utviklende faglig og sosialt miljø. Vi har som mål å opprette ca 20 næringshager rundt om i landet de nærmeste fem årene. Foreløpig er 7 steder plukket ut. (Bardufoss, Leknes, Gol, Rjukan, Sør-Odal, Tynset og Rosendal).

For å lykkes i arbeidet med næringshagene er vi avhengig av et bredt samarbeid. Offentlige myndigheter på alle nivå og det lokale næringslivet har en viktig rolle å spille. De enkelte kommuner må også ta ansvar og vise et aktivt engasjement. Næringshagene skal ligge i lokalsamfunn og mindre regionsentra med sterke lokale initiativ og potensiale for utvikling.

5. EKSEMPLER PÅ SAMARBEID - satsing på kvinner, ungdom og inn/tilbakeflyttere.

(foil 6)

Jeg har nå gitt eksempler på samarbeidsprosjekter innenfor den brede distriktspolitikken og kompetansefeltet. I det følgende vil jeg komme inn på samarbeidstiltak rettet mot ungdom og koblingen skole-næringsliv.

5.1. Ungdomssatsing - samarbeid mellom skolen og næringslivet

Krav til omstilling og fornyelse står sentralt i næringslivet, i offentlig sektor og i samfunnslivet generelt. For å opprettholde og videreutvikle livskraftig næringsliv og lokalsamfunn er det derfor behov for nytekning, nyskaping og nyetableringer.

Skal vi lykkes i arbeidet med å utvikle lokale miljøer for nyskaping må vi påvirke holdningene til de unge. Arbeidet med Distriktsaktiv skole og Ungdomsbedrifter er viktige tiltak i denne sammenheng. Sentrale mål for begge tiltakene er å gi unge tro på egne krefter og evner til å ta i bruk lokale ressurser for å utvikle nye arbeidsplasser. Elevbedrift er en ny læringssituasjon i den samfunnsaktive skole, der elevene får utvikle medansvar, engasjement og kreativ kompetanse. I tillegg får elevene rik anledning til å utvikle samarbeidsevner og mer avansert relasjonskompetanse.

Regjeringen ser det som et viktig mål å få entreprenørskap inn i skolen. Vi har derfor utarbeidet informasjonsbrosjyren ”Entreprenørskap på timeplanen”. Her får man informasjon om en rekke skole-næringslivs prosjekter og tiltak, deriblant Distriktsaktiv skole og Ungdomsbedrifter. Målet med brosjyren er å stimulere alle berørte parter til å sette entreprenørskap på timeplanen.

Noen blir urolige når det snakkes om å få næringslivet inn i skolen. En nærliggende tanke er at dette kan gå på bekostning av tradisjonell læring. Jeg tror ikke det. Kanskje er det snarere et for stort skille mellom teori og praksis i dag. Gjennom å delta i en elevbedrift, prosjektarbeid eller praksis ute i en bedrift, vil elevene få brukt sin kompetanse. Man skal heller ikke se bort i fra at disse arbeidsmetodene gjør det mer interessant å gå på skolen for en del elever. Det er med andre ord mange gode grunner for økt samarbeid mellom skole og næringsliv. For egen del er jeg er glad for å kunne si at også på dette feltet samarbeider departementene veldig godt.

5.2. Kvinnesatsing

Kvinnesatsingen har vært en viktig del av distriktspolitikken i mange år. Selv om nyere forskning tyder på at kvinneflukten fra distriktene ikke er et generelt problem - så er ikke ekstrainnsatsen ovenfor kvinner mindre viktig enn før. Det er fortsatt et kvinneunderskudd i mange kommuner. Kvinner er dessuten vesentlig underrepresentert i mange deler av arbeidslivet og næringslivet. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

Innen kvinnesatsingen er hovedoppgaven å videreutvikle de ordinære distriktspolitiske ordningene og virkemiddelapparatet. Kravet om at 40% av etablererstipendiene skal gå til kvinner og øremerkingen av 12 millioner kroner til nettverkskredittordningen er to eksempler i denne sammenheng.

Ellers vil jeg nevne to særskilte satsinger. 1999 er utropt til å være Distriktskvinnenes år. Mitt departement har hovedansvaret for gjennomføre denne markeringen, men vi samarbeider med flere andre departementer, samt SND, SIVA og stiftelsen Kvinner Viser Vei. Distriktskvinnenes år 1999 er en markering som skal synliggjøre kvinner i distriktene og bidra til økt bruk av deres ressurser. Distriktskvinnenes år er først og fremst en holdningsrettet markering og skal gi et ekstra løft til de mer konkrete tiltakene vi gjennomfører i kvinnesatsingen.

Det andre satsingen vi har involvert oss i og som jeg synes er et meget godt eksempel på hva en kan få til gjennom samarbeid er Kvinner Viser Vei messen. I august i år arrangerer stiftelsen Kvinner Viser Vei (KVV) en stor messe på Hamar. Temaet for denne er ”Kunnskap og kompetanse”. KRD er en av hovedsponsorene til Kvinner Viser Vei messa som gir en ypperlig mulighet for kunnskapsformidling og nettverksbygging.

6. KommunenEs rolle – interkommunalt samarbeid

Store deler av dette innlegget har vært viet eksempler på samarbeidsprosjekter mellom ulike aktører og hvor KRD er samarbeidspart. Vel så viktig som de nevnte samarbeidsprosjektene er det samarbeidet som skjer mellom kommunene. Jeg vil derfor avslutte innlegget mitt med noen betraktninger omkring interkommunalt samarbeid.

(foil 7)

Kommunene er helt sentrale aktører i distrikts- og næringsutviklingen. Det er flere grunner til det. Kanskje viktigst er deres nærhet til og detaljkunnskap om lokale behov og muligheter. Det er kort avstand mellom kommunehuset og den enkelte innbygger. Det gir kommunen og næringskonsulenten en god mulighet til å motivere og ta vare på potensielle entreprenører og kreative personer. Dette er en viktige oppgave i arbeidet med å legge til rette for nyskaping og nyetableringer.

Hver enkelt kommune har mange og ulike oppgaver som skal løses, ofte i en presset hverdag. Samarbeidsløsninger med andre kommuner kan derfor i mange tilfeller gi både bedre ressursutnyttelse og øke kvaliteten og omfanget på tjenestene. Det finnes mange gode eksempler på interkommunalt samarbeid. Arbeidet som HAFS-regionen i Ytre Sogn og Sunnfjord utfører (bestående av kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen) kan tjene som ett eksempel. HAFS-regionen samarbeider blant annet om å bedre servicen i kommunene, legge til rette for nettverksbygging mellom etablerere, bedre den interne kommunikasjonen og skape et faglige miljø på tvers av kommunene. Samarbeidet baserer seg på fem satsingsområder; etablererkompetanse, reiseliv, kultur, nye arter i oppdrett og informasjonsarbeid.

La meg slå fast at vi er positive til at stadig flere kommuner inngår i interkommunalt samarbeid. På den måten kan en beholde den nærheten til lokalsamfunnene som kommunene har og samtidig få grep om de større regionale utfordringene og tiltakene. Det gjør det også mye lettere å få til et nært og godt samarbeid med fylkeskommunene og de statlige etatene på fylkesnivå i næringsutviklingsarbeidet. Interkommunalt samarbeid skal ikke erstatte primærkommunen, men inngå som et supplement og en brobygger mellom kommunene og i forhold til omverden.

Samarbeid mellom kommuner er verken nytt eller sjeldent. Interkommunalt samarbeid for næringsutvikling er svært utbredt. Allerede i 1992 viste en undersøkelse som departementet fikk utført at 80% av landets kommuner deltok i en eller annen form for interkommunalt samarbeid. Trolig har omfanget av interkommunalt samarbeid økt ytterligere og blitt forsterket i de årene som har gått siden denne undersøkelsen ble utført.

Det vil også i framtiden være opp til hver enkelt kommune hvorvidt en ønsker å delta i et slikt samarbeid. Fra statens side vil vi imidlertid arbeide for å bedre rammebetingelsene som fremmer slikt samarbeid.

Helt på tampen har jeg lyst til å nevne at departementet har invitert samtlige av landets kommuner til et seminar om brukerorientering/brukerundersøkelser. Her setter vi fokus på viktigheten av samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

7. avslutning

Jeg skal avrunde dette innlegget med å sitere Henry Ford. Man kan nok si mye om hans lederstil osv, men følgende sitat er i alle fall passende i forhold til denne konferansen:

Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er fremskritt.

Å arbeide sammen er suksess.

Lykke til med den femtende landskonferansen om tiltaksarbeid!