Pressemelding

Nr. 023/1999
Dato: 25. mars 1999

Stortingsmelding om Reform 94: Videregående opplæring inn i en ny fase

– En reform skal forandre, omdanne og fornye det bestående til det bedre. Skal den sies å være vellykket, må den ha gitt en bedre situasjon totalt sett. Når det gjelder videregående opplæring, er vi på rett vei. Vi har fått et bedre tilbud for de fleste elevene og i de fleste fag, sier statssekretær Marit Elisebet Totland i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet. – Videregående opplæring går nå over i en ny fase, og for å kunne gi et godt tilbud til alle, må vi realisere begrep som differensiering og yrkesretting av allmennfagene og gi rom for større fleksibilitet.

Stortingsmelding nr 32 ”Videregående opplæring” er en oppsummering av de fire første årene med Reform 94. Meldingen inneholder også en vurdering av behov for justeringer.

Bakgrunnen for reformen var:

• Hele 26 prosent av ungdomskullet tok om igjen kurs på samme nivå eller tok kurs som ikke bygget på hverandre fordi de ikke kom inn på kurs som ville gitt naturlig progresjon
• Mange forlot videregående opplæring uten formell kompetanse
• Yrkesopplæringen hadde lav status og dårlig søkning
• Lærlingordningen var i all hovedsak en mulighet for voksne.
• Veien fra yrkeskompetanse/fagbrev til universiteter og høgskoler var lang og vanskelig
• Elever som falt ut av skolen fikk liten oppfølging og støtte
• Det faglige innholdet i opplæringen var dårlig tilpasset arbeidslivets og samfunnets behov

Reformen har ført til:

• Det store flertallet oppnår studiekompetanse eller yrkeskompetanse
• Omvalg, vandring på tvers og frafall er kraftig redusert
• Det har vært en økt rekruttering til yrkesfagene
• De unge får læreplass i et større omfang en noensinne
• Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten fungerer i alle fylker
• Læreboksituasjonen er kraftig forbedret innenfor yrkesfagene

Regjeringens forslag:

På grunn lag av de erfaringer som er gjort og ut fra en vurdering av dagens utfordringer, foreslår Regjeringen følgende endringer:

• Elevene får utvidet tidsrammen til fullføringen av opplæringen med ett år. Dette vil kunne bidra til at flere elever fullfører fordi de blant annet kan ta ”hvileår”.
• Elever får rett til å fullføre etter ett omvalg.
• Voksne gis rett til å fullføre opplæringen innenfor valgt studieretning når de tas inn på grunnkurs eller videregående kurs I.
• De som i dag kan få utvidet tid inntil fem år etter sakkyndig vurdering, får lovfestet rett til fem år.
• Hovedmodellen beholdes, samtidig som det vil bli satt i verk forsøk med alternative organiseringsmåter for elever som i dag har problemer med hovedmodellen.
• To nye grunnkurs – merkantile fag og media og kommunikasjon – vil bli opprettet fra 1. august 2001.
• Gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet tas det sikte på å redusere antall videregående kurs I
• For elever som ikke får læreplass og som tar det alternative videregående kurs II i skole, foreslås noe mer tid til praksis, fortrinnsvis ved utplassering i bedrift.
• For å gi arbeidet med yrkesretting, differensiering og tilpassing til den enkelte elevs behov et særlig løft, vil departementet i samarbeid med berørte parter initiere et omfattende utviklingsprosjekt over en treårsperiode som omfatter alle videregående skoler der en velger modeller og strategier lokalt.
• Videregående opplæring må gi rom for nyskaping og helhetstenking. Dette kan realiseres blant annet ved hjelp av prosjektarbeid og entreprenørskap.

Regjeringen varsler ellers i meldingen at den vil vurdere:

• å fremme en lovproposisjon som gir mulighet til opplæring i arbeidslivet for de som sikter mot delkompetanse.
• å åpne for et studiekompetansegivende løp innenfor deler av formgivingsfagene
• å se nærmere på innholdet i det allmennfaglige påbyggingskurset
• å utprøve andre modeller for rådgivingstjenesten.

– Vedtakene alene er ikke nok til å skape de endringene vi ønsker, sier Totland. – Skal vi nå målene om en nyskapende og verdibevisst opplæring som gir kvalitet, trengs det fleksibilitet, både i system og struktur og hos dem som på ulike nivå skal forvalte ordningene. Dessuten trenger vi et utdanningssystem med handlingsrom for den profesjonelle pedagog og den aktive elev, der muligheter for lokal utvikling kombineres med et felles nasjonalt kunnskaps- og verdigrunnlag, sier Totland.

KUF 25.3.99