Pressemelding

Dato: 29.oktober 1999

Den første stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er lagt fram

Statsminister Kjell Magne Bondevik og miljøvernminister Guro Fjellanger har i dag lagt fram Stortingsmeldingen ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”. Sentralt i meldingen er nye nasjonale mål for støy, avfall og kulturminner. Det er første gang Regjeringen legger fram en samlet oversikt over miljøtilstanden i landet. Meldingen peker også ut retningen fremover for å bekjempe miljøproblemene.

- I denne stortingsmeldingen legger Regjeringen fram nye og ambisiøse mål for viktige miljøvernpolitiske utfordringer. Skal vi lykkes i miljøvernpolitikken, må alle delta. For å kunne det, trenger vi informasjon. Tilgangen til informasjon er en grunnleggende demokratisk rett. Denne meldingen er et viktig skritt på veien for å ivareta dette prinsippet, sier miljøvernminister Guro Fjellanger.

Støy

Støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til i år. Støymålet vil forbedre livskvaliteten for store deler av befolkningen. For å nå dette målet, må utslippene fra støykildene reduseres. Veitrafikken er den største kilden til støyplager. Industri, flytrafikk og jernbane er andre viktige kilder. Støy er et av de miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge i dag, omlag 1,5 million mennesker er utsatt for støy, og fem prosent av befolkningen har problem med å sove på grunn av støy.
Regjeringen vil også satse mer på støyforskning, og vil delta aktivt i EUs arbeid på dette feltet.

Avfall og gjenvinning

Regjeringen vil fortsette den ambisiøse avfallspolitikken. Det er første gang en regjering presenterer nasjonale mål på dette området. Det viktigste målet er at i 2010 skal kun 25 prosent av avfallet gå til sluttbehandling, deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse. I dag går 43 prosent av avfallet til sluttbehandling. For å nå målet må minst 75 prosent av avfallet gjenvinnes, enten til materialer der dette er gunstig eller til energi der forholdene ligger til rette for det.

Utviklingen på avfallsfeltet har vært positiv. Kommuner, næringsliv og husholdninger har gjort en betydelig innsats. Blant annet har gjenvinningen av husholdningsavfallet økt fra 9 prosent i 1992 til 34 prosent i 1998. Denne økningen er så stor at mengden husholdningsavfall som gikk til sluttbehandling ble redusert i perioden.

Forebygging er viktig. Regjeringen legger derfor også fram et mål om at utviklingen i avfallsmengdene skal begrenses. Den skal være lavere enn den økonomiske veksten. På lang sikt vil regjeringen arbeide for at mengden avfall som medfører miljøproblemer skal reduseres.

Kulturminner

Regjeringen har som mål å redusere tapet av kulturminner og kulturmiljøer til det halve innen år 2008. Årlig forsvinner rundt en prosent av våre kulturminner og kulturmiljøer. De fjernes, ødelegges eller forfaller. Dette gjelder både enkeltbygninger, eldre gårdsanlegg, industribygninger og arkeologiske kulturminner som gravhauger, helleristninger og hustufter.

Det er først og fremst landbruksvirksomhet, boligbygging og veianlegg som er de viktigste årsakene til tap av kulturminner.

Utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå. Fredete bygninger og anlegg skal restaureres og settes i så god stand innen år 2010, at det i hovedsak bare blir behov for ordinært vedlikehold.

Regjeringen mener det er behov for å styrke virkemiddelbruken Det er derfor nedsatt et utvalg som nå gjennomgår hele kulturminnepolitikken. Utvalgets innstilling blir lagt fram våren 2001. Skatte- og avgiftsregelverket skal gjennomgås for å identifisere ordninger som motvirker privat verneinnsats. Arbeidet med å istandsette fredete bygninger og anlegg forseres, og istandsettingen av Bryggen i Bergen styrkes. Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet strykes gjennom informasjon- og opplæringstiltak.

Villaksen

Regjeringen legger opp til å styrke innsatsen på tvers av sektorene for å snu den negative utviklingen for de ville laksebestandene. Regjeringen legger særlig vekt på bedre beskyttelse av de viktigste laksebestandene og deres leveområder og vil utrede nærmere forslaget fra villaksutvalget om å opprette 50 nasjonale laksevassdrag og ni nasjonale laksefjorder. Det legges opp til å styrke innsatsen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, lakselus, rømming av oppdrettslaks og skadelige vassdragsinngrep. Bevaringstiltak som kalking, genbanker, restaurering av leveområder og effektivisering av lakseoppsynet vil bli videreutviklet. Reguleringene i laksefisket vil i større grad bli tilpasset situasjonen for den enkelte bestand, blant annet gjennom økt bruk av kvoteregulert fiske. Det vil bli opprettet et samarbeidsorgan for lakseforvaltningen. I tillegg til berørte fagmyndigheter vil både rettighetshavere og frivillige organisasjoner bli involvert i dette arbeidet. Sametinget vil bli trukket nært inn i samarbeidet om lakseforvaltningen i de samiske kjerneområdene. Internasjonalt vil det bli lagt vekt på å sikre en forsvarlig regulering av fisket i færøyske farvann. Det er også lagt stor vekt på å bedre det generelle kunnskapsgrunnlaget for lakseforvaltningen.

Dette er den første stortingsmeldingen som er svanemerket. Meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand vil bli lagt fram årlig.