Brev fra nærings- og handelsminister Sponheim til stortingsrepresentant Gabrielsen vedr. stortingsmelding nr 42 (1998-99)

Jeg viser til brev av 14. juni 1999.

Spørsmål 1: Innehar Statsbygg den kapasitet og kompetanse som skal til for å føre disse forhandlingene innenfor tidsrammen som er trukket opp i meldingen?

Svar: Regjeringen har lagt opp sin timeplan for forhandlingene med utgangspunkt i Stortingets vedtak om at saken innen 1. oktober skal fremmes i egen proposisjon. Den fastsatte tidsrammen er meget stram i forhold til de omfattende forhandlinger som skal gjennomføres.

Statsbygg er grunneier til de statlige eiendommene på Fornebu, og det er derfor vurdert som naturlig at Statsbygg fører forhandlingene på vegne av staten. Det er hittil inngått avtaler med Telenor, Norske Skogindustrier AS og SAS om eiendommer på Fornebu med Statsbygg som forhandler for staten. Vår erfaring er at Statsbygg har gjort godt arbeid i den forbindelse. I tillegg er det Statsbygg som fører forhandlingene for staten med Oslo og Bærum kommuner når det gjelder forhold vedrørende rettigheter, planlegging og utnyttelse av Fornebu. Det skal understrekes at planleggingen av etterbruk av Fornebu inneholder svært mange andre forhold og prosjekter enn det som går på IT- og kunnskapssenter. Statsbygg har både den nødvendige forhandlingskompetanse og -kapasitet samt innsikt i eiendomsforholdene på Fornebu. Statsbygg er derfor godt egnet til å lede forhandlingene med de tre utvalgte interessentene.

Spørsmål 2: Kan statsråden dokumentere at forhandlingsutvalget innehar kompetanse på sentrale områder som IT, inkubatorvirksomhet, utdanning og forskning?

Svar: Regjeringen arbeider med å oppnevne et forhandlingsutvalg med bred faglig sammensetning, med kompetanse på de fagområder som fremgår i spørsmålet. Forhandlingsutvalget vil knytte til seg en referansegruppe med faglige ressurspersoner og sørge for å ha nødvendig faglig nettverk på de nevnte fagområder.

Spørsmål 3: Hvorfor har Regjeringen valgt et forhandlingsopplegg som gjør det svært vanskelig for Stortinget å foreta et reelt valg ved behandlingen av den bebudede proposisjon?

Svar: Jeg vil tilbakevise at Regjeringen har valgt et forhandlingsopplegg som gjør det vanskelig for Stortinget å foreta et reelt valg ved behandlingen av den bebudede proposisjonen.

Regjeringens forhandlingsopplegg er avstemt etter den tiden forhandlerne har til rådighet før saken skal frem for Stortinget. Det er derfor lagt opp til en komprimert forhandlingsprosess, særlig med tanke på sakens omfang. I første fase frem til midten av august vil forhandlingsdelegasjonen gjennomføre møter med hver interessent. Det skal etter det være etablert faglig og økonomisk grunnlag for å sammenligne og skille de tre selskapene. I siste fase vil forhandlerne konsentrere seg om det utvalgte selskapet, mens de to andre selskapene stilles i bero, inntil det viser seg om det er mulig å forhandle frem en god forretningsmessig avtale med det først valgte selskapet. Avtale vil bli inngått med forbehold om Stortingets senere godkjennelse.

Det forhold at Regjeringen fører sluttforhandlinger med av en av tilbyderne og anbefaler denne i en proposisjon til Stortinget, vil ikke frata Stortinget muligheten til å fatte annet vedtak enn det Regjeringen foreslår.

Jeg viser i denne forbindelse til at Stortingets flertall i Innst S Nr 199 (1998-99) skriver: ”Flertallet legger derfor til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon om saken, herunder Regjeringens anbefaling av hvem som bør utpekes innen 1. oktober 1999”.

I proposisjonen vil Regjeringen begrunne sin anbefaling. Selv om Regjeringen her etter gjennomførte sluttforhandlinger vil anbefale en av tilbyderne, vil forhandlingene med de to andre likevel være ført så langt at det vil gi Stortinget det nødvendige grunnlag for eventuelt å fatte annet vedtak enn det Regjeringen har foreslått.

Spørsmål 4: Er det slik at den i meldingen valgte forhandlings- og saksbehandlingsprosedyre kan ansees som den normale for saker av tilsvarende karakter eller representerer den en et unntak?

Svar: Regjeringen har vurdert den valgte forhandlingsprosedyre som hensiktsmessig på bakgrunn av forhandlingenes kompleksitet og omfang samt de føringer som Stortinget har lagt. Det må anses som normalt at Regjeringen gjennomfører alt forarbeid i en slik sak og at Stortinget forelegges Regjeringens anbefaling.

Spørsmål 5: Hva vil etter statsrådens vurdering være konsekvensene av en situasjon der Stortinget pålegger Regjeirngen å føre parallelle forhandlinger med alle tre så langt fram som det fra Regjeringens side var tenkt at man skulle med bare den ene anbyderen?

Svar: Det vil være mulig, men samtidig uvanlig og vesentlig kompliserende, å forhandle parallelt og sluttføre forhandlinger om ferdig avtale med hver enkelt av de tre interessentene. Det vil ikke være mulig å sluttforhandle avtaler med alle de tre interessentene innen 1. oktober. Sluttforhandlet avtale selv med bare én interessent innen 1. oktober er ambisiøst, men Regjeringen vil legge stor vekt på å klare det.

Spørsmål 6: Hvilken kompetanse kan det sies at SIVA innehar på det området det skal forhandles om som ikke Statsbygg har?

I forbindelse med etableringen av IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil staten inneha flere ulike roller, hvor de viktigste er: staten som grunneier, staten som forhandler med de tre tilbyderne, staten som aktør for utdannings- og forskningsvirksomheten og staten som medeier i selskapet som etableres.

Statsbygg skal lede forhandlingene med de tre aktuelle tilbyderne. En hovedbegrunnelse for dette er at Statsbygg er grunneier for området og kjenner til de kompliserte eiendomsforholdene på Fornebu og hele prosessen med IT- og kunnskapssenter i detalj. I tillegg har Statsbygg den nødvendige forhandlingskompetanse.

I forhandlingsdelegasjonen vil Statsbygg knytte til seg personer eksternt med nødvendig kompetanse på de aktuelle fagområder. Slik sett vil forhandlingsdelegasjonen ikke kun bestå av personer fra Statsbygg, og den vil inneha kompetanse utover Statsbyggs kjerneområder. Det vil også bli etablert en referansegruppe til forhandlingsdelegasjonen for å sikre både framdrift og tilførsel av kompetanse.

Jeg vil understreke at Statsbyggs oppdrag gjelder forhandlingsfasen. Statsbygg er ikke tiltenkt en rolle i den operative driftsfasen. Derimot vil det bli vurdert om SIVA bør ha en rolle når senteret kommer i aktivitet. SIVA har selv foreslått at de kan ta på seg statlige oppgaver i driftsfasen, noe som vil bli inkludert i en videre vurdering etter forhandlingene.

Med hilsen

Lars Sponheim

Kopi: Stortingets Næringskomité