Historisk arkiv

Ideseminar ifm. en handlingsplan for arkitektur og design

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Filmens hus, Oslo, onsdag 2. juni 1999 Åpningsinnlegg ved statssekretær Harriet E. Berg

Ideseminar ifm. en handlingsplan for arkitektur og design

Filmens hus,

Oslo, onsdag 2. juni 1999

Åpningsinnlegg ved statssekretær Harriet E. Berg

Kontrolleres mot fremføring

DESIGN I EN NÆRINGSPOLITISK SAMMENHENG – STATUS, AMBISJONER OG UTFORDRINGER

1. Innledning/trender

Det vi egentlig diskuterer her i dag - sett fra et næringslivssynspunkt - er hva vi skal leve av i fremtiden. I arbeidet med handlingsplanen vil Nærings- og handelsdepartementet derfor være særlig opptatt av betydningen av design som et virkemiddel for en styrket ferdigvareindustri.

Design blir en stadig viktigere konkurransefaktor. Mange av kundene i de internasjonale markedene stiller høye kvalitetskrav, der produktkvalitet ikke bare relateres til tekniske standarder, men ses i forhold til tilfredsstillelse av estetiske, funksjonelle, ergonomiske og miljømessige forventninger. Designere fokuserer på disse mer humanistiske kvalitetene ved produkter som masseproduseres, og kan gi en viktig komplementær kompetanse i produktutvikling.

De mest umiddelbare eksemplene på betydningen av god industridesign ser vi i konsumprodukter som møbler, husholdningsutstyr, elektronisk utstyr, leker og biler. Jeg vil også understreke betydningen av god industridesign for skipsbygging. Generelt ser vi at god industridesign i økende grad kan utgjøre den avgjørende forskjellen i kampen om kundene - særlig i markedssegmenter der de tekniske løsningene blir mer og mer like. Nokias suksess i markedet for mobiltelefoner illustrerer dette.

Design er også i økende grad blitt en integrert del av bedriftenes firmapolitikk. Til design hører ikke bare formen på det enkelte produkt, men også bildet til bedriften utad – dvs. alt fra brevpapir til firmabygget. Gjennom et totaldesign kommuniserer bedriftene en firmafilosofi både innad og utad.

2. Status

Flere undersøkelser viser at norske bedrifter i de siste to tiårene har økt sin konkurranseevne ved å samarbeide med gode designere. En bedrift som HÅG designet seg for eksempel ut av en nestenkonkurs, og eksporterer i dag 70-80 prosent av produksjonen.

Regjeringen fremmer bruk av god design i næringslivet gjennom veiledningsapparatet under Nærings- og handelsdepartementet – og da særlig gjennom stiftelsen Norsk Designråd. I og med samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Norsk Designråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)i 1998, vil også designhensyn integreres i SNDs landsdekkende program- og finansieringsvirksomhet. Små og mellomstore bedrifter – særlig i distriktene – vil gjennom avtalen kunne få økt tilgang på kunnskap om nytten av å ta i bruk industridesign i produktutviklingen, samt økt tilfang på designere og designkompetanse.

3. Utfordringer

Hva er så dagens utfordringer? Jeg tror vi alle er klar over hva den store utfordringen består i - nemlig hva vi skal leve av i fremtiden. I dag består store deler av produksjonen av lite bearbeidede varer der de viktigste konkurransefaktorene er pris og volum. En gradvis overgang fra en petroleumsbasert økonomi til et fastlandsbasert næringsliv krever imidlertid offensiv satsing, og jeg er i denne forbindelse opptatt av hvordan vi skal få til nyskaping i bedriftene. Design kan her være et viktig virkemiddel. Ved å øke foredlingsgrad og kunnskapsinnhold i produktene - blant annet gjennom bruk av design - bør det være mulig å skape spesialvarianter og nisjeprodukter som verdensmarkedet er villig til å betale for i fremtiden.

En delutfordring er at kunnskapen om og bruken av industridesign varierer. I en undersøkelse sier ni av ti bedriftsledere at de vet svært lite om design, men at de vet at bedre design kan styrke bedriftenes konkurranseevne og øke salget. Videre kan det synes å eksistere barrierer som oppfatninger om at design er dyrt og at bedriftene er usikre på hvordan de skal arbeide med en designer. Utfordringen som myndighetene og næringslivet står overfor er derfor å forsterke innsatsen når det gjelder både informasjon og kunnskap om industridesign som konkurransefaktor og aktiv bistand til bedrifter i arbeidet med å utnytte design som en ressurs i produktutvikling.

I et scenario hvor stadig flere ytelser baseres på anvendelse av IT, og stadig flere bruker Internett, blir blant annet utformingen av de grafiske brukerflater stadig viktigere. Design av bedriftenes hjemmesider blir en integrert del av markedsføringen. Samtidig får anvendelse av IT i produksjonsprosessen stadig større betydning. Det siste ser vi også i Norge, blant annet i form av bruk av egne programmer for utvikling og industriell design av tredimensjonale prototyper – såkalt rapid prototyping. I veiledningstjenesten under Nærings- og handels-departementet har vi institusjoner som kan tilby denne typen tjenester. Handlingsplanen bør se nærmere på feltet design og IT.

Muligheter for synergieffekter

Jeg tror det er synergieffekter å hente ved å samordne virkemidlene bedre, og dette er en sentral utfordring for handlingsplanen. I distriktspolitikken er det for eksempel en hovedsak å få frem flere lønnsomme bedrifter med attraktive arbeidsplasser. Handlingsplanen bør derfor se nærmere på om designhensyn i sterkere grad kan integreres i det næringsutviklings-arbeidet som drives på lokalt og regionalt nivå under Kommunal- og regionaldepartementet.

Handlingsplanen bør videre bidra til å sette fokus på industridesign som et virkemiddel for å integrere miljøhensyn i utviklingen av nye produkter. Produkter må kunne fremstilles på en måte som ivaretar miljøhensyn, og gode miljøprodukter bør også kunne gis en form og en funksjon som appellerer.

Jeg er også opptatt av betydningen av å høyne bevisstheten om designspørsmål fordi dette kan styrke erkjennelsen av god industridesign, og av at offentlig sektor etterspør produkter med god design. Dette kan skape et marked som igjen kan gi incitamenter til bedriftene til å gjøre mer ut av industriell design.

4.Ambisjoner/avslutning

Hovedambisjonene vi har på vegne av design i en næringslivssammenheng er:

  1. Vi må vinne bredt gjennomslag for betydningen av god design – og da særlig industridesign - i produktutvikling og markedstilpasning.
  2. Vi må øke andelen norske bedrifter som bruker design i produktutvikling og markedstilpasning.
  3. Vi må sikre økt gjennomslag nasjonalt og internasjonalt for norske industriprodukter fremstilt ved hjelp av design.

Takk for oppmerksomheten!