Samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Trafikksikkerhet på veg – utfordringer i arbeidet med Nasjonal Transportplan

Samferdselsdepartementets trafikksikkerhetsseminar 08.06.99

Aller først: Velkommen til nasjonalt seminar om trafikksikkerhet på veg, både til foredragsholdere og andre seminardeltagere. Spesielt velkommen til representantene fra Samferdselskomiteen. Jeg er glad for at så mange har valgt å delta i dag.

Seminaret er et ledd i arbeidet med trafikksikkerhet på veg i Nasjonal transportplan 2002-2011 som skal legges fram for Stortinget våren 2000. Planen vil, i motsetning til tidligere sektorplaner, inkludere både veg, bane, luftfart og havner og infrastruktur for sjøfart i et felles dokument. Dette for å gi et mer sektorovergripende syn på de store utfordringer vi står overfor i framtiden, og for å få til en mer effektiv samlet ressursbruk for samferdselssektorene.

Som mange av dere kjenner til, arrangerte Trygg Trafikk i april i år en idedugnad om nettopp nasjonal transportplan og trafikksikkerhet. På dugnaden ble det bl.a. gjennom gruppearbeid diskutert utfordringer i det framtidige trafikksikkerhetsarbeidet. I dag overtar Samferdselsdepartementet stafettpinnen, og vi håper at vi i løpet av dagen skal kunne ta opp de ideene som ble spilt inn på dugnaden. Vi vil også gi ordet til Trygg trafikk for å presentere konklusjonene fra dugnaden.

Nasjonal transportplan skal tilpasses Regjeringens generelle politikk, og sentrale temaer i planen vil være:

• Utvikling av viktige nasjonale transportkorridorer og forbindelser til utlandet, med god tilknytning til regionale og kommunale transportsystemer.
• Utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner, herunder konkurransedyktig næringsliv gjennom tiltak i transportsektoren.
• Utvikling av et effektivt og mer miljøvennlig transportsystem i storbyene.
• Miljøproblemer innen for transportsektoren, bl.a. knyttet til de klimapolitiske utfordringer som er tatt opp i ”Klimameldingen”

Og sist, men absolutt ikke minst:

• Trafikksikkerhet.

Regjeringen har trygghet som et av de viktigste parametre for videre utvikling av samfunnet. Og med et slikt utgangspunkt har vi egentlig ikke noe valg: Vi må intensivere arbeidet mot trafikkulykkene, som nå er den største trussel mot folks liv og helse i det offentlige rom. Det må ikke bli slik at vi aksepterer at over 300 mennesker mister livet i trafikken hvert år, og at dette skulle være en uheldig, men uunngåelig ulempe ved biltrafikken.

Jeg har sagt det tidligere, blant annet på Ide-konferansen tidligere i vår, og jeg gjentar det i dag: Hver eneste trafikkulykke som skjer, er en for mye! I arbeidet med Nasjonal Transportplan vil vi derfor måtte ta en del helhetlige grep som kan forbedre trafikksikkerhetsarbeidet og redusere ulykkene. Her må vi lære av arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene, av luftfarten – og av det svenske arbeidet med nullvisjonen.

I Utfordringsdokumentet er utfordringen med hensyn til sikkerhet å ”få til en markant reduksjon i de alvorligste trafikkulykkene” i planperioden 2002-2011. I visjonen for 2030 heter det at ”Transporten fører ikke til død, livstruende skader eller alvorlige helsetap”.

Noen vil kanskje spørre om en slik visjon vil være gjennomførbar i praksis, eller endog avfeie den fordi de mener at den ikke kan realiseres. Jeg tror vi heller skal konsentrere oss om den retningen og de prioriteringene en slik visjon staker ut. Jeg synes derfor visjonen i utfordringsdokumentet er et meget godt grunnlag for departementets arbeid med Nasjonal Transportplan.

I arbeidet med Nasjonal Transportplan har det vært lagt vekt på en åpen planprosess som ulike myndigheter og organisasjoner har fått anledning til påvirke. Det er tidligere i prosessen utarbeidet nasjonalt og fylkesvise utfordringsdokumenter. Disse dokumentene skal være med å skape offentlig debatt om utfordringer og tilhørende virkemiddelbruk. Både selve utfordringsdokumentene og debatten rundt disse dokumentene vil være en del av grunnlaget for det videre arbeidet med planen.

Ved utarbeidelsen av utfordringsdokumentene har bruker- og interesseorganisasjoner fått anledning til å gi innspill. Tanken bak seminaret i dag er at berørte myndigheter og organisasjoner skal få anledning til å rette sine synspunkter direkte til Samferdselsdepartementet for der i gjennom å skape et enda bredere beslutningsgrunnlag.

Som det framgår av programmet for seminaret vil det bli holdt en rekke forberedte innlegg her i dag – fra Justisdepartementet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Trygg Trafikk, Vegdirektoratet, Transportøkonomisk institutt og enkelte utvalgte kommuner. Etter disse innleggene er det satt av rikelig tid til debatt. Jeg håper og tror vi vil få nyttige synspunkter som vi vil ta med oss videre i arbeidet med transportplanen.

Selv om antallet skadde og drepte har vært forholdsvis stabilt de siste 10-12 årene er det klart at trafikksikkerhetsarbeidet over tid har hatt effekt. Dette fordi det i hovedsak har vært trafikkvekst i alle år frem til i dag, og vi har altså hatt en betydelig nedgang i risiko for å bli utsatt for ulykker over tid. Det er derfor viktig at vi fokuserer på de overordnede utviklingslinjer. Det er viktig at de tiltakene som settes inn har en mest mulig langsiktig effekt.

Når dette er sagt er jeg imidlertid klar over at antall drepte i 1998 (352) viser en kraftig økning i forhold til 1997 (303). Foreløpige tall for de fire første av årets måneder viser gledelig nok at færre har mistet livet i vegtrafikken enn i samme periode i fjor. Vi vil imidlertid nøye vurdere utviklingen i tallene framover.

Trafikksikkerhetsarbeid koster penger. Det bør være kjent at det er et stort bevilgningsbehov innen vegsektoren. Men på tross av trange rammer har Regjeringen valgt øke midlene til trafikant- og kjøretøyrettede trafikksikkerhetstiltak. I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 ble det for første del av perioden lagt opp til en årlig tilleggssatsing på trafikant- og kjøretøyområdet på 50 mill. kr. I budsjettet for 1999 er det avsatt midler til trafikant- og kjøretøyrettede trafikksikkerhetstiltak på 40 mill. kr.

Når det gjelder konkrete trafikksikkerhetstiltak, vil det bl.a. bli satset betydelig på å påvirke trafikantene til økt bilbeltebruk, særlig i tettbygd strøk. Statens vegvesen planlegger i denne forbindelse å gjennomføre en økning av bilbeltekontroller i 1999. Disse vil bli samordnet med sentrale og lokale informasjonstiltak. Det vil også bli økt innsats for å høyne mengdetreningen for førerkortkandidater.

Kommunenes innsats er helt avgjørende for iverksetting av trafikksikkerhetstiltak på de kommunale vegene og ikke minst knyttet til trafikkforholdene rundt skolene med tanke på 6-åringene. Derfor har Regjeringen også gått inn for å videreføre styrkingen av trafikksikkerhetstilskuddet til kommunene med 3 millioner for 1999, totalt 114 mill. kr. I den forbindelse er det laget en veileder for utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner og sjekklister over risikomomenter ved skolevegen som et hjelpemiddel i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg er glad for at representanter for tre kommuner- nemlig Harstad, Haugesund og Bergen, stiller opp i dag for å snakke om trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene.

Vegdirektoratet fikk i 1994/95 i oppdrag å gjennomføre en helhetlig vurdering av opplæringskrav til alle førerkortklasser og opplæringsbehovet for trafikklærere og de private trafikkskolene som pedagogiske virksomheter. Vegdirektoratets innstilling vurderes nå i departementet. Direktoratets anbefalinger er i stor grad av prinsipiell art. Det er her nødvendig med mer detaljerte utredninger innen flere områder.

Videre arbeides det i samarbeid med Justisdepartementet med et forslag om senking av promillegrensen til 0,2. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om senket promillegrense i løpet av 1999. Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av kort tid.

Dagens vegtrafikklov forbyr kjøring under påvirkning også av andre rusmidler enn alkohol, jf. § 22. Men vegtrafikkloven har ingen faste grenser for når en fører skal regnes som påvirket av andre rusmidler, slik som promillegrensen for alkohol. Det blir i hvert enkelt tilfelle foretatt en grundig helhetsvurdering av påvirkningsspørsmålet. Undersøkelser foretatt av Rettstoksikologisk Institutt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet har vist at dagens system med individuell vurdering av påvirkningsspørsmålet fungerer tilfredsstillende. Departementets foreløpige konklusjon er derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å lovfeste faste grenser for enkelte narkotiske stoffer i vegtrafikkloven. Utviklingen på dette området vil imidlertid bli fulgt nøye.

Proposisjonen om endring av vegtrafikkloven samt forskrift om forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøringen tar vi sikte på å fremme for Stortinget i løpet av vårsesjonen 1999.

Departementet har også startet arbeidet med å vurdere et system for prikkbelastning av førerkort, med sikte på i større grad å kunne gripe inn overfor førere med risikoatferd. Vegdirektoratet tar sikte på å forelegge forskriftsutkast til en ordning med prikkbelastning av førerkort for departementet i sommer. Forslaget vil deretter bli vurdert i samarbeid mellom Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet før utkastet sendes på høring.

I tillegg til de rene regulerings- og adferdsmessige tiltak er det viktig å finne årsaker til trafikkulykkene. For å få et mulig kunnskapstilskudd på dette området har Vegdirektoratet utarbeidet retningslinjer for ulykkesanalysegrupper som skal se nærmere på ulike typer ulykker. Disse retningslinjene har vært forelagt Justisdepartementet og riksadvokaten.

Kontroll og følt oppdagelsesrisiko samt forebyggende og holdningsskapende arbeid, er viktige elementer i trafikksikkerhetsarbeidet, enten det gjelder rusmisbruk og bilkjøring, fartsovertredelser eller manglende bruk av bilbelte. Det er helt avgjørende at fartsgrenser og andre restriksjoner følges opp med kontroll og informasjon for at slike tiltak skal kunne bli så effektive som mulig. På dette området spiller politiet en helt sentral rolle for at vi skal kunne holde et høyt trafikksikkerhetsnivå på vegene. Dere vil etterpå få høre statssekretær Bjørn Solbakken fortelle om Justisdepartementets syn på arbeidet med trafikksikkerhet.

Som nevnt foran har Regjeringen sterk fokus på skoleveger. Skolen er en arena for formidling av kunnskap som danner grunnlag for holdninger og adferd på mange områder i livet, så også når det gjelder adferd i trafikken. Statssekretær Marit E. Totland vil her i dag gi et innblikk i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets syn på trafikksikkerhetsarbeidet.

Når det gjelder framdriften for arbeidet med nasjonal transportplan og trafikksikkerhet i det nasjonale utfordringsdokumentet, vil etatsdirektør Sandelien i Vegdirektoratet komme nærmere inn på dette i sitt innlegg senere i dag, så jeg skal ikke gå henne i næringen.

Men jeg vil avslutte med å understreke visjonen for 2030 i utfordringsdokumentet: ”Transporten fører ikke til død, livstruende skader eller varig helsetap”. Det er en utfordring til meg som Samferdselsminister – og det er en utfordring til oss alle som arbeider med trafikksikkerhet. Det er mitt håp at vi i løpet av dagen sammen kan finne konstruktive tiltak som fører oss nærmere visjonen.

Takk.

Lagt inn 14. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen