Statsminister Kjell Magne Bondevik

Åpningen av “Spelet om Heilag Olav” 1999

Spelplassen på Stiklestad, 28. juli 1999 (med forbehold om endringer)

Godtfolk,

Igjen er mennesker på vandring til Stiklestad ved Olsok-tider. For noen er det første gang. Andre av oss har vært her før. Alle er vi ledd i den snart tusen år lange kjeden av vandrere til stedet der kong Olav Haraldsson falt en sensommerdag i 1030.

Etter kongens fall oppsto tradisjonene omkring Olavs-skrinet i Nidaros. Og mange la ut på vandring mot dette hellige stedet. Etter reformasjonen avtok denne pilgrimstradisjonen. Men nå vet vi at pilgrims-veier er merket opp igjen, og tradisjonen vekkes til live. Det synes jeg er bra – og meningsfullt. Selv har jeg de siste par dagene deltatt i en organisert pilgrimsvandring over Dovre, fra Eystein-kirka på Hjerkinn og i retning Trondheim/Nidaros. Ved siden av natur- og kulturopplevelser, og muligheter for refleksjon, gir vandringen en dragning mot det hellige og en ærefrykt for Gud.

Da er det fint å komme tilbake til Stiklestad. På midten av 80-tallet hadde jeg samme oppgave som i dag; å åpne spelet.

For 31 år siden deltok jeg i spelet her på vollen. Min tropp på rekruttskolen på Steinkjer-sannan ble hyret inn som kongens hærmenn, en utfordrende og meningsfylt oppgave. Minnene er mange, og fine. Enda kan jeg huske noe av sangen og musikken.

For mindre enn et halvår siden var jeg i Fødselskirken i Betlehem, et av kristenhetens viktigste pilegrimsmål.

Det er langt mellom Fødselskirken og Stiklestadkirken, enten vi går til fots eller bruker mer moderne fremkomstmidler. Men den fysiske forbindelsen mellom disse to valfartsstedene var der tidlig. Alt samme sommeren som han hadde vært med på å drepe Olav der Stiklestad kirke nå står, reiste Tore Hund til Roma og Det hellige land for å sone. Og for 800 år siden lot nordiske pilegrimer male et bilde av Olav Haraldsson som Hellig Olav - på en søyle i Fødselskirken.

Sommerens utstilling her borte i Kulturhuset viser nettopp dette: at Stiklestad – og Olavs grav i Nidarosdomen – i århundrer var sentrale steder i kirkens og folkets liv i Norge, Norden og Nord-Europa. Utstillingen viser at vi i dag kjenner nærmere 300 kirker som er eller har vært vigslet til Olavs minne. Ikke minst har Sverige bevart svært mange Olavskirker.

Olsok er med andre ord ikke bare en lokal, trøndersk feiring. Nei, det handler om en av Nordens viktigste kirke- og folkefester. Det forsto man under den forrige oppvåkningen av Olsok-interessen – fra 1890-årene og fram mot 900-årsfesten i 1930. Nå - hundre år senere, ser vi det igjen.

I mer enn førti år har ”Spelet om Heilag Olav” vært Stiklestads og Verdalens viktigste bidrag til å løfte Olsokfesten fram igjen. Samtidig har Nidarosdomen og Trondheim etter hvert skapt sitt sentrale bidrag gjennom Olavsfestdagene, som også pågår i disse dager. Dermed kan vandrere nå igjen oppleve Olsokfeiring på begge de to viktigste Olavsstedene: i Nidaros og på Stiklestad.

I de snart tusen årene som er gått, har Olavsskikkelsens budskap vært det samme: se hva kristentroen kan gjøre med et menneske! Folks bilde av Olav Haraldsson – en kriger like hard og rå som sin samtid – ble i løpet av noen timer her i Verdalen brått endret. Etter slaget som han tapte her borte på slettene, begynte folk raskt å omtale ham som en hellig mann - som en avspeiling av Kvitekrist, som et bilde på Kristus.

Kristen hadde Olav vært siden han som unggutt på vikingtokt var blitt døpt i Rouen. Nå kom han over land og hav fra Russland – modnere av år, og med den større innsikt i troens mysterium som kirker og klostre i Novgorod og Kiev kan ha gitt ham.

De som kjempet med og mot ham, snakket siden om at her på Stiklestad sloss Olav annerledes enn før. Såret var han ofte blitt gjennom årene. Men da han nå fikk øksehugget i kneet, lente han seg mot steinen, kastet sverdet og ba Gud hjelpe seg. Ikke minst dette var avgjørende for det nye bildet av Olav som en nordisk Kristus-avspeiling. Snorre sier at en som forsto dette allerede samme kvelden, var Tore Hund - som var med å drepe Olav.

Slaget på Stiklestad var ikke først og fremst en kamp mellom kristen og norrøn tro. Det sto korsmenn på begge sider i det som i stor grad var en kamp om den politiske makten i Norge. Kong Haakon VII sa det slik her på Stiklestad Olavsdagen 1930, da 40.000 fylte slettene og bakkene borte ved Olavsstøtten:

"Den kamp vaar store konge utkjempet paa dette sted, var en innsats for vaart lands aandelige og politiske frigjørelse. Han tapte kampen, men vant i døden sin største seier. Stiklestad-slaget blev det store vendepunkt i vaart lands eldre historie.

Det banet vei for kristendommens og rikstankens endelige gjennembrudd, og det overgav til det norske folk Helgenkongen som den nasjonale samlings lysende symbol".

Følgene av den seieren Olav vant da han døde her i Verdalen, har fulgt oss i århundrene siden: vakt av Olavs forvandling valgte nordmennene - som folkene rundt seg - å tilhøre den kristne kulturkrets. Det ble et tidsskille – og et klimaskifte. Siden har vårt samfunns grunnvoll alltid vært preget av kristendommens menneskesyn og verdier. Et ”mildere” medmenneskelig klima, hvor respekten for menneskeverdet, også for barna, ble sterkere. Dette er en skatt vi nå må bære med oss inn i det tredje årtusenet etter Kristi fødsel.

For selv om det er en historisk begivenhet som samler oss - et slag for snart tusen år siden - så gjelder både Olavstradisjonens og Stiklestadspelets budskap framtiden: vi skal møte morgendagen i tillit til Vårherre, med respekt for menneskeverdet og med kjærlighet til vår neste. Og vi skal tufte samfunnet på slike verdier.

Så samles vi igjen til Olsok. Både her på Stiklestad og i Trondheim skal det i kveld holdes Olavsvake, før det i morgen holdes høytidsmesse til minne om krigeren som vant først da han tapte. Da er vi som vandrere ved målet, der Olav den hellige fremstår slik vandrere før oss kjente ham: som en som peker på Kristus.

Men først er det spel! Olav Gullvågs og Paul Okkenhaugs ord og toner skal igjen ta oss med til de fortettede dagene her i Verdalen sommeren for 969 år siden.

Stiklestadspelet 1999 er åpnet!

Lagt inn 29. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen