Statsminister Kjell Magne Bondevik

Avduking av byste av kong Christian Frederik

Statsministerens kontor, 24. mars 1999

(Med forbehold om endringer)

Vi er samlet for å feire at et enestående kunstverk er kommet på plass ved Statsministerens kontor: Bertel Thorvaldsens marmorbyste av Christian Frederik. Thorvaldsen hadde stort internasjonalt ry som billedkunstner, og modellerte bysten med prinsen som modell i dagene 7.-13. januar 1821 i Roma. Deretter ble den hugget i marmor, og var i den danske kongefamilies eie på Amalienborg, men siden kom den som arv til slektninger i Tyskland. Den norske stat ervervet den på auksjon i København i oktober i fjor.

Det er en av Thorvaldsens fineste portrettbyster, det eneste eksemplar han utførte i marmor, og i perfekt stand. Men det var modellen, mer enn selve kunstverket, som fikk oss til å satse på å få bysten til Norge. Vi ønsket den skulle stå her som et varig minne om Christian Frederik, den drivende kraft bak den frigjøringsprosessen som gav oss Grunnloven, Stortinget og en selvstendig norsk regjering i mirakelåret 1814.

Professor Knut Mykland, nestor blant norske historikere i dag, skriver at ”kildematerialet etterlater ingen tvil om at han ikke bare formelt, men også reelt var den ledende politiker på norsk grunn i 1813 og 1814.” Blant forrige århundres historikere var det delte meninger om prinsens norske innsats, men i dag er det samstemmighet om at den ble helt avgjørende for denne vendingen i vår nyere historie. Det har også Lars Roar Langslets bok om ham dokumentert.

Vi har meget å takke Christian Frederik for. Men det har vært sparsomt med synlige uttrykk for den takk vi skylder en av de viktigste skikkelser i vår historie.

I 1814 ble Christian Frederik den første og meget aktive leder av en selvstendig norsk regjering, så det er med god grunn at hans byste nå står her ved Statsministerens kontor. Vi vet at også i forarbeidene med grunnloven var han intenst opptatt av å sikre en handlekraftig regjeringsmakt i det tredelte mønsteret for maktfordeling, i samspill med Stortinget som folkestyrets høyeste organ. Han advarte derfor mot detaljbindinger av regjeringen, og skrev: ”Det er et så surt arbeide å regjere at man ei bør gjøre det enda ubehageligere eller besværligere ved innskrenkninger som ingensteds hører hjemme.” Det er kloke ord, som fortsatt kan ha en viss aktualitet.

Jeg er glad for at nettopp denne bysten av Christian Frederik nå blir innlemmet i kunstsamlingen her, og jeg vil takke Lars Roar Langslet, som tok initiativet og startet prosessen som har brakt bysten hit. Han har også gjennom sin solide bok bidratt til å gjøre Christian Frederiks rolle bedre kjent.

Takk også til Nasjonalgalleriet ved Tone Skedsmo for positiv medvirkning, og ved Frode Haverkamp som pr. telefon bød på bysten til auksjonsfirmaet i København.

Og endelig takk til Kulturdepartementet for at de velvillig har villet la bysten stå her – hvor jeg synes den naturlig hører hjemme.