Statsminister Kjell Magne Bondevik:

Et enklere Norge

Pressekonferanse for Et enklere Norge,
Auditorium R5, 24. juni 1999

Med forbehold om endringer

Først vil jeg få ønske velkommen til denne pressekonferansen. Det er en glede for meg og noen av mine regjeringskolleger å kunne presentere Regjeringens program ”Et enklere Norge”.

Vi overtok regjeringskontorene med klare ambisjoner om å gripe fatt i det vi så som uheldige trekk ved den offentlige forvaltning. Vi hadde sett hvordan unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk representerte hindringer for enkeltmennesker og bedrifter, ikke minst for gründere som tenker nytt og har vilje til å ta en risiko for å bidra til nyskaping.

Vårt mål er at norsk regelverk skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve, og at det skal framstå som et konkurransefortrinn for bedrifter å være lokalisert i Norge.

Vårt utgangspunkt er: Et velfungerende lokalt demokrati forutsetter at den politiske innflytelsen er reell, og at det kommunale sjølstyret ikke undergraves av uheldig detaljregulering.

Samtidig opplevde vi at moderniseringsarbeidet i staten gikk i stå. Viktige løft, som ideen om offentlige servicekontorer og arbeidet med økt åpenhet i forvaltningen hadde behov for vitalisering.

Regjeringens arbeid avdekket på det ene området etter det andre behov for en samorganisering av arbeidet – og det er det vi i dag presenterer som ”Et enklere Norge”-prosjektet.

Med det som utgangspunkt har vi utfordret forvaltningen - og oss selv - til en felles dugnad. Programmet omfatter hele forvaltningen, og gjennom en lærerik prosess har vi kommet fram til over 100 tiltak som alle er presentert i vår første prosjektkatalog for et enklere Norge. Prosjektene er svært ulike med hensyn til både størrelse og tidsperspektiv. Enkelte prosjekter, som arbeidet med en felles inngangsport for all offentlig informasjon på Internett - Norge.no - vil ha konsekvenser for store og ulike typer brukergrupper. Andre, som for eksempel forenkling av forskriftsverket i fiskeoppdrett, letter arbeidet for en avgrenset, men svært viktig del av vårt næringsliv.

Felles for alle prosjektene er at de skal gi et bidrag til et enklere Norge.

I årene som kommer må vi som nasjon forberede oss på store utfordringer til vår omstillingsevne, bl.a. med tanke på at vi blir relativt færre yrkesaktive og at våre oljeinntekter reduseres. Skal vi kunne utløse den evne til nyskaping som trengs for å møte disse utfordringene, er det nødvendig fra forvaltningens side å tenke nytt.

Regjeringen har et særlig ansvar for å styrke omstillingsevnen i forvaltningen. Vi må bl.a. sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere tjenester - effektivt og med kvalitet.

Det er behov for forenklinger slik at den enkelte innbygger bedre forstår og finner fram i offentlige ordninger, får sine saker behandlet, blir veiledet og hjulpet til å hevde sine rettigheter, og nyter godt av offentlige tjenester. Også i denne sammenheng må vi se med nye øyne på hvordan de offentlige myndigheter fungerer. Selv om hensiktene med den enkelte regel og den enkelte ordning er den beste, kan summen av dem likevel bli høyst problematisk for den det gjelder. Og da har jeg ennå ikke kommet inn på hvor vanskelig det kan være bare å forstå innholdet i alle regler og rundskriv.

Jeg har allerede poengtert at dette er en forvaltningspolitisk dugnad. Dette er med all tydelighet demonstrert ved at jeg på denne pressekonferansen har med meg intet mindre enn tre statsråder, hver og en med ansvar for ett av de tre satsingsområdene i dette prosjektet:

Arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy har et særlig ansvar for at vi utvikler en forvaltning som er enklere å forholde seg til for brukerne. Stikkord er informasjon, tilrettelegging og samordning. Det skal bli enklere å ha kontakt med det offentlige som tjenesteyter og det offentlige som myndighetsorgan. Denne ambisjonen gjelder uansett om brukerne er privatpersoner, enkeltmannsforetak, storbedrifter eller frivillige organisasjoner.

Videre har næringsminister Lars Sponheim et særlig ansvar for at det settes i verk en opprydding og forenkling i lover, forskrifter og annet regelverk med spesiell vekt på det som gjelder næringslivet. Her er vi alt i gang med en rekke tiltak som er nevnt i handlingsplanen for små bedrifter som Regjeringen la frem i fjor høst. Blant annet starter vi en gjennomgang for å rydde opp i, og forenkle forskriftsverket.

For det tredje har kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen tatt utfordringen med å forandre det statlige regelverket for å gi kommunesektoren større handlingsrom. Hensynet til det lokale folkestyret tilsier at de statlige styringsvirkemidlene utformes slik at det lokale handlingsrommet ikke innsnevres i unødig grad. Kommunene bør kunne bruke mer av sine ressurser på tjenesteyting, og mindre på administrasjon som følge av statlige pålegg.

Og nå er tiden inne til at fagstatsrådene går nærmere inn på sine ansvarsområder før jeg til slutt sier litt om det videre arbeidet i prosjektet.

Statsministerens avslutning:

Som dere skjønner markerer denne pressekonferansen ikke avslutningen på et arbeid som er gjort, men tvert imot begynnelsen på en prosess som regjeringen har store forventninger til.

Dette programmet går over to år, men denne tidsavgrensingen er kun ment som en første fase for å legge et varig grunnlag for et permanent forenklingsarbeid i staten.

Vi er svært fornøyd med at vi allerede kan presentere en prosjektkatalog med over 100 prosjekter. Prosjektkatalogen vil bli oppdatert hvert halvår, første gang ved årsskiftet. Som dere vil se i katalogen har vi valgt å presentere prosjektene på en svært knapp og resultatorientert måte. Det er ikke her dere vil finne den brede presentasjonen, kun prosjektets mål, hvem som har ansvaret, og hva som er tidsplanen for arbeidet.

Vi har fått reaksjoner på at dette kan være et dristig prosjekt. Det er det kanskje, men vi er ikke i tvil om at det er en riktig strategi. Katalogen skal være en klar indikator på hvor fort forenklingsarbeidet går, hvor vi ligger godt an og hvor vi må sette inn en ekstra innsats.

La meg avslutningsvis peke på at det er den enkelte bruker som kjenner problemene best og som kanskje også kan komme opp med de beste løsningsforslagene. Dette gjelder enten det er en innvandrer som ikke får godkjent sin utdanning fra hjemlandet, en iderik gründer som har møtt veggen, eller en ansatt i helse- og sosialsektoren som mister oversikten over regelverket.

Et viktig suksesskriterium for programmet ”Et enklere Norge” er derfor at vi har en løpende dialog med brukerne, og åpne linjer inn for forslag og ideer. For mange av prosjektene, blant annet arbeidet med offentlige serviceerklæringer er dette en del av selve satsingen. Men vi har også sørget for at folk flest kan komme med forslag og bidra til debatten om hvordan vi gjør Norge enklere gjennom en egen debattside på statens egen hjemmeside ODIN.

Lagt inn 24. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen