Statsminister Kjell Magne Bondevik

Middag for næringslivsledere

Mo i Rana, 29. juni 1999 (med forbehold om endringer)

Velkommen til Mo i Rana og Meyergården Hotell.

Velkommen til en uformell middag sammen med meg, fiskeriministeren, kommunal- og regionalministeren og nærings- og handelsministeren. Vi har invitert til denne middagen fordi Regjeringen legger stor vekt på å etablere personlig kontakt med ledere i næringslivet – i ulike bransjer, av ulik størrelse, fra ulike deler av landet og med ulike utfordringer.

Denne middagen er ment å være en anledning for oss å få innsikt og forståelse for de utfordringer dere arbeider med.

Det er en anledning for oss til å gi dere innsikt og forståelse for de utfordringer Regjeringen ser og som vi arbeider med.

Samtidig er det selvsagt en anledning for dere til å ta opp spørsmål med oss og hverandre som ligger dere på hjertet og en anledning til å knytte nye kontakter dere imellom.

Til Mo i Rana i dag har jeg valgt å invitere ledere fra bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Regjeringen mener det er nødvendig at alle parter i næringslivet samarbeider om å nå de felles målene i næringspolitikken.

Regjeringen legger stor vekt på å legge forholdene til rette for næringsutvikling i dette landet. Det er viktig at både norske og utenlandske investorer finner det interessant å drive i Norge.

Da er det særlig den økonomiske politikken (den store næringspolitikken) som er viktig. Regjeringen fører en aktiv økonomisk politikk der de ulike delene må spille tett sammen:

• Gjennom en innstramming i finanspolitikken i høst, ble det lagt et grunnlag for rentenedgang og lavere pris- og kostnadspress.
• Norges bank har 4 ganger satt ned styringsrentene – til sammen med 2 prosentpoeng.
• En aktiv inntektspolitikk tar sikte på å bringe alle parter med i et felles løft for å bringe lønnsutviklingen ned på nivå med handelspartnerne.
• Vi har høyere sysselsetting enn noen gang og ledigheten er så lav at mange land misunner oss den.
• Dette er imidlertid ikke en jobb som er gjort en gang for alle. Renter og kostnadsvekst bør ytterligere ned. Regjeringen vurderer situasjonen løpende med sikte på 2000–budsjettet.

Regjeringen ønsker å ta hele landet i bruk. Vi har innledet et grunnleggende arbeid med å desentralisere kapital og makt - og vi er i ferd med å gjennomføre den største distriktspolitiske satsingen på 90-tallet. Mange ønsker å bo i distriktene. Det må vi legge til rette for. Vi har satt oss krevende mål. Vi kjenner alle til den økende fraflyttingen. Selv om det har vært en liten bedring gjennom det siste året, er det fortsatt grunn til å ta konsekvensene av denne nedgangen på alvor. Utviklingen har pågått så lenge at nye barnekull i distriktene ikke er tilstrekkelig for å opprettholde folketallet. Men sentraliseringen styres ikke av naturlover. Bevisste valg og politisk prioritering er nødvendig for å snu trenden. Den viljen har Regjeringen.

Utvikling av et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv er vesentlig for å lykkes i distriktspolitikken. Etter hvert som informasjon, kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for lønnsomheten og konkurranseevnen, endres grunnlaget for næringsvirksomhet primært basert på høsting av råvarer, og det blir stadig viktigere å øke kunnskapsinnholdet i produktene, både i det eksisterende næringslivet og i utviklingen av nye næringer og bedrifter. Vekst i moderne økonomier vil mer og mer komme fra kunnskapsintensiv næringsvirksomhet - på tvers av den gamle inndelingen mellom primærnæringer, industri og tjenesteyting. Det er viktig at den offentlige tilretteleggingen også innenfor distriktspolitikken konsentreres om det næringslivet og de type bedrifter vi skal leve av i fremtiden. Regjeringens handlingsplan for småbedrifter tar tak i mange av de rammebetingelsene som er særlig viktig for nyetablerere, nyskaping og mindre bedrifter. Handlingsplanen er starten på en langsiktig satsing for å legge til rette for etablering av nye bedrifter. Jeg er også glad for at vi på sentralt hold har fått fem departementer til å gå sammen for en felles satsing på entreprenørskap i skolen som en del av et helt nødvendig samarbeid mellom utdanning og lokalt næringsliv.

Videre arbeider Regjeringen med en rekke saker som er av interesse for flere av dere. Vi har lagt fram stortingsmelding om næringspolitikken, en om eierskap, om kompetansereformen, om oppfølging av Blaalidutvalget, om energipolitikken, om utvikling av norsk fiskerinæring, om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv, om elektronisk handel, og sist men ikke minst en stortingsmelding om forskning.

Blant større saker som er under forberedelse vil jeg spesielt nevne stortingsmeldingen om landbrukspolitikken, en nasjonal transportplan og vi har igangsatt arbeidet med en distrikts- og regionalmelding. Vi har i gangsatt et program som vi kaller Et enklere Norge for å forenkle statsadministrasjonen og regelverket både i forhold til næringslivet, kommunene og den enkelte borger.

Jeg antar at mange av dere er opptatt av konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse om at Norge må gjøre endringer i den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg har forstått at det er stor pågang for å få avklart hvilke bedrifter som rammes, men at det i mange tilfelle pr. i dag er vanskelig å gi et klart svar på det. Det arbeides nå for å utforme et utkast til arbeidsgivervedtak som er tilpasset ESAs vedtak. ESAs vedtak er imidlertid på enkelte punkter lite spesifikk og det er nødvendig å føre en dialog mot ESA for å få en detaljert oversikt over hvilke avgrensninger som må foretas i avgiftsvedtaket med hensyn til virksomhetstyper og omfang. Minst 95 pst. av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil også etter dommen kunne føres videre. Den samlede distriktspolitiske innsatsen skal ikke svekkes, og avbøtende tiltak vil bli satt i verk.

Så over til de mer praktiske detaljer; Hovedretten i dag vil bli servert en gang og vi vil innta kaffen i et rom ved siden av, hvor jeg håper å kunne få snakke mer med dem som jeg ikke kan samtale med ved bordet. (Menyen finner du på eget ark ved bordet).