President!

Rikets tilstand er god. Vi går inn i det nye årtusen med fred og frihet. Vi har en velstand i verdenstoppen. Vi er rike på naturressurser, og sysselsettingen er svært høy. Samtidig har vi mange utfordringer og uløste oppgaver. Vi har store muligheter, men også et stort ansvar, som jeg i kveld vil invitere til debatt om:

• Vi må satse på nyskaping for å bevare velferdens økonomiske basis.
• Vi må satse på rettferdig fordeling for å gi flere muligheten til et godt liv.

Jeg er nylig kommet tilbake fra offisielle besøk til tre land i Afrika. Kontrasten er sterk mellom deres fattigdom – og vår velstand. Afrikareisen har igjen bestyrket min overbevisning om at noe av det viktigste i politikken er kampen for de fattige og forfulgte. Dette engasjementet kan ikke stanse ved landegrensene, eller ved Europas grenser. Alle har samme menneskeverd!

Samtidig vil Regjeringen arbeide for å befeste våre europeiske og vestlige samarbeidsordninger og utvikle samarbeidet med de øst- og sentraleuropeiske land. Regjeringen vil i nær framtid legge fram en langsiktig strategi for vårt forhold til Russland. En aktiv Europa-politikk er viktig for vårt land. Regjeringen vil mot slutten av året legge fram en Europa-melding. For øvrig ble Europa-politikken og andre utenrikspolitiske spørsmål drøftet i utenriksministerens redegjørelse og debatten om den sist måned.

Uten en offensiv politikk for å møte utfordringene også i Afrika, Asia og Latin-Amerika har vi ingen helhetlig utenrikspolitikk. Det er mer enn noen sinne tilfelle nå – i globaliseringens tidsalder. Derfor har Regjeringen lagt fram tre nye bærebjelker i vårt utviklings- og menneskerettighetsarbeid:

• Gjeldsplanen vil føre til ettergivelse av u-landsgjeld på flere milliarder kroner. Den gjør Norge til et foregangsland – andre følger etter.
• Opptrappingsplanen skal bringe norsk bistand opp i en prosent av BNI. Også her er Norge i front.
• Handlingsplanen for menneskerettigheter anviser 300 tiltak hjemme og ute. Den er et banebrytende dokument - også internasjonalt.

Regjeringen har tatt utfordringene. Det handler om rettferd og fordeling. Vi står på deres side som trenger det mest, internasjonalt – og her hjemme.

Nå ligger Regjeringens utjamningsmelding til behandling i Stortinget. Der foreslår vi tiltak for mange av dem som kommer dårligst ut; mennesker med løs eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, de som har sosialhjelp som eneste inntekt, de med vanskelige boligforhold og mennesker som lider av psykiske problemer eller rusproblemer. Vi må stå sammen om en mer målrettet innsats for de vanskeligstilte i samfunnet. Solidaritetsverdiene må fortsatt være bærebjelker i det norske samfunn.

Regjeringen foreslo raskt etter sin tiltredelse, og fikk vedtatt, en økning av minstepensjonen med 12.000 kroner i året. Det var et håndslag til en gruppe som fortjente et løft.

Trygghet fra kriminalitet er en sentral del av velferdspolitikken. Regjeringens reformforslag for en mer effektiv politiledelse er nylig vedtatt av Stortinget. Det vil styrke politiets handlekraft. På samme måte som det har vært mulig å redusere vinningskriminaliteten, er det viktig å bryte ransbølgen, bekjempe vold i hjemmet og kriminalitet blant barn og unge. Regjeringens handlingsplaner mot vold i samliv og mot barne- og ungdomskriminalitet inviterer til et bredt samarbeid mellom foreldre, skole, barnevern, politi og frivillige organisasjoner. Nye tiltak skal beskytte voldsofre og styrke deres rettigheter.

I helse- og omsorgs-sektoren har vi fortsatt mange uløste oppgaver. Derfor er dette Regjeringens sterkeste satsingsområder.

Eldreomsorgen bygges sterkt ut. Men fortsatt har mange eldre ikke det omsorgstilbudet de trenger. Regjeringen legger i vår fram en stortingsmelding om status etter to år med handlingsplanen for eldreomsorgen.

Regjeringen fremmet raskt flerårige planer som nå tilfører helsesektoren mange milliarder i tilvekst over de nærmeste årene:

• Over 5 år skal det brukes mer enn 2 milliarder kroner til drift og investeringer for å ruste opp kreftomsorgen.
• Over 8 år vil opptrappingsplanen for psykisk helse gi investeringer på over 6 milliarder kroner, og nivået for driftsutgiftene økes reelt med om lag 4,6 milliarder ut over 1998-nivået. Dette er et historisk løft for en av de mest forsømte grupper i samfunnet. Ikke minst trengs en opprustning av barne- og ungdomspsykiatrien.

Sykehuskapasiteten styrkes

Aldri før har så mange pasienter fått behandling. Aldri før er det bevilget så mye penger til helsevesenet. Økt aktivitet gjør at flere sykehus, og dermed fylkeskommunene, har økonomiske problemer. Regjeringen gjennomgår situasjonen i samarbeid med fylkeskommunene. Vi vil i mars fremme forslag for Stortinget om tiltak for å sikre fortsatt aktivitetsøkning ved sykehusene. Helsetjenesten skal ha topp prioritet!

Skatter og rammevilkår

For å finansiere velferden, trenger vi et dynamisk næringsliv som gir arbeidsplasser til befolkningen og et moderne skattesystem som sikrer nødvendige inntekter til det offentlige. For å stimulere næringslivet til å satse i Norge, er forutsigbare rammevilkår avgjørende. Det gjelder særlig skattepolitikken. Skattereformen av 1992 har bidratt til at viktige sider av skattesystemet siden har ligget fast. Løsninger med bred oppslutning har stor egenverdi. Skattereglene skal bidra til høy verdiskapning og rettferdig fordeling.

Merverdiavgiften er statens viktigste inntektskilde, men dens utforming er ikke framtidsrettet. Mens merverdiavgiften gjelder for alle varer, med noen eksplisitte unntak, er situasjonen den motsatte for tjenester. Imidlertid utgjør tjenester en stadig økende del av verdiskapningen. Over tid betyr dette at skattefundamentet innsnevres og forvitrer.

Forslag om å speilvende reglene for tjenester lå på Arbeiderparti-regjeringers bord helt siden 1990. Situasjonen krever handling. Regjeringen vil fremme forslag om å modernisere lovgivningen slik at varer og tjenester i prinsippet behandles likt. Merverdiavgift skal ilegges med mindre det er gjort uttrykkelige unntak.

Hva skal vi leve av etter oljen?

Ved stram budsjettpolitikk har Regjeringen i samarbeid med Stortinget bidratt til å bringe norsk økonomi inn på tryggere grunn.

Norsk økonomi er nå sterk. Men utfordringene er også store. På kort sikt er budsjettpolitikken meget krevende på grunn av utgiftsveksten i regelstyrte ordninger og behovet for å hindre overoppheting av økonomien. Over tid vil inntektene fra olje og gass falle.

Vi må få fram nye produkter, bedrifter, og arbeidsplasser, som kan holde veksten og sysselsettingen oppe også etter oljegullalderen. Regjeringens strategi bygger på aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å få til nødvendig omstilling og nyskaping. Vi vil styrke kunnskapssamfunnet og satse på kompetansebygging. Kultursatsing i bred forstand fremmer også folks evne til nyskaping og omstilling og bidrar til å styrke egenverd og trivsel.

Utdanningsnivået i Norge er høyt. Vi har en god skole, som med ekstra innsats skal bli enda bedre. Regjeringen vil de nærmeste årene satse særlig på ungdomsskolen, styrke lærernes etterutdanning og videreutvikle lærerrollen. Hver ungdomsskole skal få utplassere noen lærere i arbeids- og næringsliv gjennom en ny hospiteringsordning. Og vi vil prøve ut alternativ organisering av undervisningen og en ny modell for tildeling av ressurser i forhold til klassestørrelse. Læreryrket må være attraktivt. Vi trenger enda flere dyktige lærere for å gi våre barn den best mulige utdannelse – og dannelse.

Også andre arbeidstakere skal sikres mulighet til livslang læring. Derfor har Regjeringen – i samarbeid med partene i arbeidslivet – gjennom kompetansereformen staket ut en framtidsrettet kurs også på dette området.

Forskning og utvikling er avgjørende for å ligge i front. Her har Norge mye å ta igjen. Derfor har Regjeringen de to siste årene startet en opptrapping av bevilgningene til forskning, og lagt fram en forskningsmelding som har fått bred tilslutning.

Norske bedrifter må kunne rekruttere – og beholde – den beste kompetansen. Derfor vil Regjeringen nå myke opp reglene for aksjeopsjoner. Det vil også stimulere både norske og utenlandske bedrifter til å ha kjernevirksomhet i Norge.

Gjennom Regjeringens prosjekt "Et enklere Norge" vil vi forenkle bedriftenes hverdag og utløse økt skaperkraft i næringslivet.

Vi må være framtidsrettet, tenke langsiktig og handle offensivt. Da vil vi makte den omstilling og nyskaping som gjør norsk økonomi solid også etter "oljealderen". Og sikre bosetting og verdiskaping i hele landet. Ny teknologi gir også distriktene nye muligheter. Jeg er optimist. La meg gi tre eksempler på vekstområder vi må satse på:

• For det første – Norge må ligge blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT. Den er nå en av de viktigste drivkrefter for omstilling og nyskaping. Derfor har Regjeringen lagt fram en IKT-plan for skolen med en ramme på ca. 750 millioner kroner over 4 år. Det er mer enn en seksdobling av statens IKT-satsing i skolen!
  PC-dekningen i norske skoler en nå blant de høyeste i verden. For to år siden hadde bare 15 prosent av skolene på barnetrinnet internett-tilknytning. I dag har elevene tilgang til internett på halvparten av barneskolene, 80 prosent av ungdomsskolene og ved nesten alle videregående skoler! Utfordringen framover blir å ta IT i bruk i opplæringen, både ved at fagstoffet blir tilgjengelig for elevene på nye måter og ved at opplæringen tilpasses den enkelte elev.

• For det andre – kyst-Norge har rike vekstmuligheter innen fiskeri- og havbruksnæringen. Den har på 25 – 30 år vokst fra en sterk subsidiert næring til å bli Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på 30 milliarder kroner i 1999. På dette område har vi naturgitte fortrinn og fremdeles er vekstmulighetene meget store, ikke minst innen fiskeoppdrett. Regjeringen har derfor valgt marin forskning som et av Norges prioriterte satsingsområder. Kyst-Norge skal stå sterkt i framtids-Norge.
• For det tredje - som energinasjon må Norge være ledende i utviklingen av en mer miljø- og energivennlig teknologi. Derfor har Regjeringen foretatt en markant økning av bevilgningene til ENØK og fornybare energikilder, og gitt avgiftslette til miljøvennlig energiproduksjon. Vi vil også satse på miljøvennlig bruk av naturgass i en slik sammenheng.

Klimapolitikken er en stor utfordring. Med Kyoto-forpliktelsene må Norge innen 2010 kutte CO2-utslipp med om lag 23 prosent i forhold til prognoserte utslipp. Da er det bakvendt å øke CO2-utslippene kraftig gjennom sterkt forurensende gasskraftverk før vi har et kvotesystem. Regjeringen vil i stedet bidra - også økonomisk - til satsing på ny, miljøvennlig teknologi. Det forbauser meg at Arbeiderpartiet og Høyre avviser drøftinger med regjeringspartiene om hvordan vi kan unngå sterkt forurensende gasskraftverk, og i stedet har hastverk med å legge til rette for slike. Det er lite fremtidsrettet å starte et nytt århundre med å satse på det forrige århundrets teknologi.

Regjeringen er åpen for et samarbeid om energipolitikken generelt og gasskraftverksaken spesielt, dersom dette kan føre til miljøpolitisk gode løsninger.

Den politiske situasjon

Regjeringen kan etter 2 1/2 år se tilbake på gjennomslag for en rekke av sine saker og prioriteringer. Dette gjelder bl.a. en ny familiepolitikk, en ny offensiv i distriktspolitikken, omfattende helsereformer, styrket eldreomsorg, økt satsning på forskning og nyskapning, handlingsplaner for menneskerettigheter og gjeldssanering for utviklingsland. Svært mange av tiltakene i Voksenåsen-erklæringen er enten gjennomført, eller er under gjennomføring.

Vårt politiske regnskap – og gjennomslaget for vår politikk - står seg godt i forhold til tidligere regjeringers!

I langtidsprogrammet vil vi våren 2001 utdype Regjeringens strategi for et nyskapende, tryggere og solidarisk Norge. Vi vil fremme en offensiv politikk for løsning av nye oppgaver.

Vi er i en situasjon med mindretallsregjering, noe som har vært vanlig i mange år. Dette krever en utstrakt vilje til samarbeid både fra Regjeringens og opposisjonens side. Vi står overfor betydelige utfordringer framover hvor dette er særlig viktig, jeg tenker bl.a. på folketrygdens framtid og den framtidige organisering av statens petroleums-engasjement.

Regjeringen er innstilt på samarbeid. Men det går selvsagt grenser for hva vi kan ta ansvar for. Dette vil Regjeringen fortsatt vurdere nøye fra sak til sak.

Sentrumsregjeringen har skapt et nytt politisk mønster i Norge. Jeg vet at noen svært gjerne vil tilbake til det gamle, forenklede to-blokk-systemet. Men vi har vist at også sentrum er et tyngdepunkt og et regjeringsalternativ som kan bidra til å løse de utfordringene Norge står foran.

[ Klikk her og skriv innhold i kapittel 1 ]