Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Tale på KrF-fest

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Statsministerens kontor

Kvam i Hordaland, 22. februar 2000

Statsminister Kjell Magne Bondevik

KrF-fest

Kvam Kristelig Folkeparti

Takk for hyggelig invitasjon til Kvam KrF.

Det er første gang jeg besøker Kvam som statsminister, men jeg har vært her før. Husker med glede og en smule latter en sommer for noen år siden. Kristendemokratens nordiske møte skulle være i Norge. Debatten gikk om møtested, men partilederen, Valgerd, brukte sin lederautoritet, og møtet ble avholdt her på Framnes. Hun ville vise fram sitt barndoms rike. Noen ymtet frampå om dette var nødvendig. Etter begivenhetsrike dager, med politisk dialog og obligatorisk fotballturnering forstummet diskusjonen blant våre nordiske gjester om stedsvalg. Reisemålet var vel verd en noe strabasiøs reise og mye regn. Naturskjønne omgivelser og hjertevarm omsorg møtte gjester fra hele Norden.

Gjestfrihet er et kvalitetsmerke jeg også har nytt godt av.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en begivenhetsrik tur til Afrika – et kontinent med store utfordringer. Vi besøkte Mosambique, Sør-Afrika og Nigeria. Alle tre, på noe ulike utviklingsstadier, inne i en positiv utvikling så vel politisk som økonomisk. En spesiell opplevelse var det å besøke Kva Zulu Natal (Zululand), og gå i sporene til norske misjonærer som begynte der for 150 år siden.En begivenhetsrik tur. Men også i Afrika kunne jeg følge den hjemlige politiske debatten.

Nå skjer mye på en gang. Det gjør det ekstra spennende. Vi har i løpet ev de siste dagene fått to nye statsministerkandidater, Jens Stoltenberg og Carl I Hagen. Det virker som den ene er mer utålmodig etter et statsministerskifte enn den andre. Fremskrittspartiet har synliggjort sitt langsiktige mål – regjeringdeltakelse, med egen statsministerkandidat. Det er naturlig for et hvert parti. Men realismen i Hagens kandidatur kan diskuteres, partiets politiske plassering gjør det ikke særlig aktuelt.

Arbeiderpartiets strategi er det noe vanskeligere å bli klok på. Partiledelsen sto samlet bak avgjørelsen om nødvendigheten av en oppslutning i valget på 36,9% som grunnlag for regjeringsarbeid. Det har de nå forlatt. Senere er det fremsatt, som et krav, at det må være et avklaret parlamentarisk grunnlag for en Arbeiderpartiregjering. Står det fremdeles ved lag?

Jeg har også tidligere fremholdt at vi har en krevende parlamentarisk situasjon i Stortinget denne perioden. Valgresultatet, som for KrF var godt, ga, som dere vet, ingen naturlige flertallskonstellasjoner å danne regjering ut ifra. Arbeiderpartiets 36,9 ga sentrumspartiene muligheten. Regjeringen er nå godt innarbeidet. Det synes jeg er hyggelig. Vi har vist at vi er styringsdyktige. De tre partiene som samarbeider, gjør det med stadig større forståelse og respekt for hverandres egenart, og vilje til sammen å finne løsninger. Men vi er klar over at vi ikke får en arbeidsdag lenger i regjeringskontorene, enn Stortingsflertallet vil.

Jeg har sagt det før: Vi går i fare hvor vi går – spesielt i Stortinget.

Og nå om dagen er det visst jakttid!

Regjeringen vil gjerne fortsette, men ikke får enhver pris. Det går en grense, den vurderer vi nøye fra sak til sak.

Regjeringen har levert en rekke saker til behandling i Stortinget, jeg kan nevne noen:

Barnehagemeldinga

Idrettsmeldinga

Vern og bruk av kystsonen

Stortingsmelding om forbrukerpolitikk

Forskningsmeldinga

Handlingsplan for menneskerettigheter

Handlingsplan mot barne og ungdomskriminalitet

Stortingsmelding om reiseliv ogEnergimeldingen

Landbruksmeldinga

Og så sier noen at vi sitter bare for å sitte!

De politiske motsetningene kommer til uttrykk i noen få saker. Disse er viktige nok, men i de langt fleste saker får Regjeringen tilslutning til hovedlinjene i sin politikk. Fra et politisk varierende flertall.

Gasskraftsaken har sitt utgangspunkt i Energimeldingen. Regjeringens standpunkt i gasskraftsaken kan ikke komme overraskende på noen. Vi har formulert vårt nei til utbygging av miljøforurensende gasskraftverk med gammel teknologi i Voksenåsen-erklæringen. Det forplikter oss. Vi ønsker ikke å gå på akkord med det vi mener er rett. Men vi diskuterer gjerne med alle partier i Stortinget, hvorledes vi skal legge til rette for en raskere fremdrift i utviklingen av moderne, miljøvennlig teknologi som ivaretar miljø og økonomisk lønnsomhet i utbyggingsprosjektene. Vi vil støtte økonomisk forskning og utvikling av slike prosjekter og bedre rammevilkårene ved avgiftslettelser.

Det forunderlige er at Stoltenberg avviser en dialog om disse spørsmålene.

Derfor er det blitt mer og mer tydelig: For Arbeiderpartiet dreier det seg ikke lenger om utbygging av gasskraftverk – og ikke om miljøet. Det dreier seg om regjeringsmakt. Arbeiderpartiet har lagt om sin strategi – de vil inn i regjeringskontorene – og kravet om 36,9% er godt gjemt, neppe glemt. Jeg tillater meg å spørre: Kravet om et avklart parlamentarisk grunnlag for regjeringens arbeid- er det også gjemt – eller glemt? Er det avklart at Høyre nå ønsker å utgjøre Arbeiderparti-regjeringens parlamentariske grunnlag ?

Vel, som dere forstår, vi er inne i en periode med store politiske utfordringer. Situasjonen tilsier at vi har flere spørsmål enn svar, foreløpig. En annen konfliktsak,
IT –Fornebu kommer også til behandling i Stortinget i første halvdel av mars.

Kommuneøkonomi:

Jeg er utfordret til å si litt om kommuneøkonomien.

Lokalsamfunnet og kommunen er viktig for oss. Det er her vi utvikler vår tilhørighet, og vår identitet påvirkes.

Kommunesektoren har en helt sentral plass i det norske samfunnet. Landets kommuner og fylkeskommuner leverer grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne, og de har viktige samfunnsbyggende oppgaver.

Jeg vet at mange opplever kommuneøkonomien som stram. Også her i Kvam. Det er stor variasjon kommunene imellom. Mange kommuner sliter nå med svake driftsresultat. De må vi gjøre noe med.

Det må være realisme i de mål vi har for hva kommunesektoren skal produsere av tjenester. Ønsket om en fornuftig balanse mellom oppgaver og ressurser skaper behov for en god dialog. Dette har Regjeringen tatt tak i. Sammen med Kommunenes Sentralforbund har vi blitt enige om å sette i gang en prøveordning med konsultasjoner, første gang nå, om statsbudsjettet for 2001.

Det viktigste målet med slike konsultasjoner er å skape en felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme.

Og å redusere den statlige styringen gjennom regelverk og øremerking av midler, ved at staten og KS blir enige om prioriteringer av kommunesektorens ressurser.

Større lokal frihet i oppgaveløsningen kan igjen føre til mer effektiv ressursbruk, slik at en får mer ut av inntektene.

Det første konsultasjonsmøtet på politisk nivå ble faktisk avholdt i dag. Kommunal- og regionalministeren leder de fire møtene, videre deltar politikere fra Finansdepartementet og de mest berørte fagdepartementene. Kommunesektoren møter med 4-6 politikere.

Jeg vil oppsummere med å si at dette er et opplegg jeg er spent på – og har forventninger til. Et godt resultat vil være avhengig av alle parters aktive medvirkning. Vi må lykkes i dette arbeidet – vi har som politiske aktører – lokal og sentralpolitikere - et felles ansvar for at investerte ressurser gir gode tjenestetilbud innen skole og utdanning, helse og eldreomsorg eller infrastruktur – kommunikasjon.

Kommuneøkonomi er et element for å sikre innbyggerne gode levekår. Men det er slett ikke det eneste.

Landbruk

Regjeringen la rett før jul fram Stortingsmelding nr 19 Om norsk landbruk og matproduksjon. Der setter vi fokus på landbrukets mangesidige samfunnsoppgaver, og den samfunnsnytte landbruksnæringen har på kort og lang sikt.

La meg nevne noen viktige oppgaver:

Vi er sikre på at fornøyde forbrukere er landbrukets beste allierte. Derfor går forbrukerorienteringen av landbruket som en rød tråd gjennom hele meldinga.

Vi gjør det videre helt klart at næringen må tilbys inntektsmuligheter og velferdsordninger som gjør den til en attraktiv næring. Et grunnleggende element i politikken vår er å sikre et aktivt landbruk i hele landet.

Videre ønsker vi åpnere bygder. Kommunene skal gis større handlingsrom i den lokale eiendoms- og bosettingspolitikken, men vi strammer inn når det gjelder vern av den beste matjorda. Det er en knapphetsressurs som må forvaltes bedre, ikke minst ut fra det forvalteransvaret vi har på vegne av kommende generasjoner.

Hardanger er for mange uløselig knyttet til fruktdyrking. Jeg vet dette også er tilfelle her i Kvam, selv om det blir enda mer utpreget lenger inne i fjorden.

Det er en sterk opplevelse å komme til Hardanger – uansett årstid. En møtes av fjordens vannspeil, så et smalt belte med velstelte gårder og kulturlandskap, før terrenget reiser seg opp mot snaufjellet og avsluttes med den hvite fonno på toppen – det er bare vakkert! Det er ikke vanskelig å forstå at dette rangeres blant landets aller beste reiselivsprodukter. Det aktive landbrukets plass i dette bildet dokumenterer på en særdeles tydelig måte de verdifulle samfunnsoppgaver næringen utfører utover det å produsere ren og trygg mat.

Mange av brukene langs fjorden her er små. Selv om det er vanlig med intensive produksjoner, vil videre drift og bosetting på svært mange bruk være avhengig av andre inntektsmuligheter, enten i tilknytning til gårdsdriften, eller ved at det i akseptabel pendleavstand finnes arbeidsmuligheter som kan sikre tilstrekkelig sysselsetting og inntekt for brukerfamilien.

Reiselivsnæringen er blant de største næringer på verdensbasis, og veksten er stor. Regjeringen har lagt fram ei reiselivsmelding som varsler sterk innsats for å utvikle næringa. Ved hjelp av midler fra jordbruksavtalen setter vi årlig inn betydelige ressurser for at landbruket også skal kunne betjene dette markedet. Generelt har landbruket gode forutsetninger for å kunne utvikle både tjenester og produkter som kan gi tilreisende kvalitetsopplevelser. Men mange bygder må nok se langt etter de komparative fortrinn som bygdene her langs Hardangerfjorden har når det gjelder reiseliv. Mye av dette skyldes naturgitte forhold som Regjeringen ikke vil ta æren for. Derimot er det Regjeringens fortjeneste at det de to siste årene er tatt grep for å styrke landbruksnæringen.

Landbruksministerens tiltaksliste er lang og opererer med store tall. Jeg vil her bare nevne at vi har fjernet særavgifter som årlig sparer næringen for 630 mill kr i kostnader, vi har etablert en tidlig-pensjonsordning for bønder, vi har fått på plass nye tiltak for å hjelpe de yngste bøndene. Ikke minst har vi med Stortingsmeldingen om landbruk og matproduksjon invitert til brede allianser – både i folket og på Stortinget - om en helhetlig, framtidsrettet og klok landbrukspolitikk.

Samferdsel og rassikring

Jeg har som dere vet vært i Hardanger tidligere. Og jeg vet dere er opptatt av rassikringstiltak. Det er ett prioriterte områder for Regjeringen. Og vi har lagt fram en Handlingsplan for rassikring av veger. Planen gir en konkret og detaljert beskrivelse av aktuelle rassikringstiltak. Planen er et grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet de kommende årene og for arbeidet med Nasjonal transportplan 2002-2011 som vil bli lagt fram før påske. For perioden 2002 – 2007 inneholder handlingsplanen en oversikt som illustrerer den samlede innsatsen til rassikring fordelt på fylker. Oversikten omfatter investeringer som har innvirkning på rassikring, og denne innsatsen utgjør til sammen to milliarder kroner til og med 2007. For Hordaland er det angitt 280 mill.kr.

I prioriteringen av tiltak vil en vektlegge innsatsen mot de fylker som er definert som rasutsatte, og på de områder der rasfaren er størst. Hordaland er et slikt fylke der vi har mange rasutsatte veger.

Totalt er det siden jeg overtok som statsminister bevilget nærmere
90 mill kr. til rassikring i indre Hardanger. Dette er en betydelig innsats, men selvsagt står det mye igjen.

Jeg er også kjent med at dere her i Kvam er spesielt opptatt av tettstedsutformingen for Norheimsund sentrum og at dere har vært i Samferdselsdepartementet for å presentere dette. Jeg deler departementets syn på at gode og trivelige sentra er viktig, Jeg håper vegkontoret i Hordaland følger opp signalene som er gitt fra Samferdselsdepartementet vedrørende prioritering av Norheimsund sentrum.

Regjeringsposisjon gir endringsmakt. Enten det dreier seg om å gi signaler til utvikling av et lokalmiljø eller det gjelder store strukturendringer på nasjonalt nivå. Det er vi klar over.

Vi har vist at vi evner å bruke denne makten til endring:

Kontantstøtten er innført.

Verdikommisjonene utfordrer til aktiv verdidebatt

Det er stilt miljøkrav til forvaltning av oljefondet

Det er satt inn en ny distriktspolitisk offensiv.

Storsatsing innenfor helsesektoren :

Opptrappingsplaner for kreftomsorgen, psykiatrien og sykehusutstyr

Forenklet lovverk - 9 lover sammenfattet i én

Sentraldirigeringen av skolen er redusert – lokalskolene gis større myndighet

Fokus på Livshjelp ved livets slutt

Det er utarbeidet en handlingsplan for å forebygge svangerskapsavbrudd

Det er utarbeidet handlingsplaner mot vold og barne og ungdomskriminalitet

Minstepensjonen er hevet med 12 000 kr. i året, eldreomsorgen bygges ut

Ja, det var raskt nevnt noen av de sakene regjeringen har arbeidet med. Til slutt må jeg nevne noen av sakene vi arbeider med nå :

En stortingsmelding om kirkens økonomi

En om Arkitektur og estetikk

Forvaltning av oljeressursene våre – Statoil – SDØE

Bedre ordninger for lønnsforhandlingene – det er viktig at det inntektspolitiske arbeid følges opp.

Forsvarets investeringer og organisering. Det har konsekvenser for nasjonens behov for sikkerhet og trygghet, for utviklingen av lokalsamfunn

Gjennomføre de over 100 prosjektene i et enklere Norge –prosjektet vil bidra til en mer effektiv offentlig forvaltning, enklere regelverk og mindre detaljstyring overfor kommunene.

Som jeg håper dere forstår – vi har hendene fulle av utfordrende og spennende arbeidsoppgaver.

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidsoppgavene her i Kvam. Takk for den omsorg dere utviser for vårt arbeid i Storting og Regjering.

Ja, så må jeg avslutningsvis takke for det gode oppvekstmiljø Kvam – og Framnes øyensynlig må ha vært for Valgerd. KrF har som dere vet, stor tro på relasjonenes betydning for menneskelig utvikling. Valgerd har hatt god voksterjord. Takk til dere som har bidratt. (Jeg vet selv mye om det å vokse opp på en kristen folkehøyskole. Det gir god sikringskost for resten av livet.)

Vår leder gjør en kjempejobb – presset er til tider umenneskelig – hun blir verken sur eller fornærmet. Slår av og til tilbake, men biter det meste i seg. Jeg er stolt av henne, det har dere og grunn til å være. Det er hyggelig å kunne takke deg for innsatsen her på hjemmebane, Valgerd. Det er så travle hverdager at det av og til blir langt mellom de gode ordene. Jeg benytter muligheten her …