Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Barnas ENS - konferanse og utstilling (Environment Northern Seas) 1999

Offisiell åpning

Stavanger, tirsdag 8. juni 1999

Kjære alle sammen, kjære venner,

Det er trivelig å være tilbake! Jeg var med på den første Barnas ENS i 1997 og det er veldig hyggelig å møte nye miljøvenner denne gangen.

Jeg har tro på framtiden! Og jeg har tro på mennesket, de små, mellomstore og de store menneskene. Og det er viktig i miljøvernarbeidet. – Hvorfor?

Jeg møtte en 6 år gammel gutt som heter Helge. Han er riktignok mye yngre enn dere og skal begynne på skolen nå til høsten. Helge fortalte meg ifra barnehagen sin, at der holdt de på med kompostering, kom-post-ering, et langt ord for en seksåring. Bak barnehagen hadde de en stor trekasse, som selvfølgelig sto i skyggen - måtte jeg vite - og så beskrev han hvordan de la matrester, kartonger, løv og kvister der, som så etterhvert ble til jord. Han pekte og fortalte videre om blomsterkassene, og at her var det en sammenheng i naturen, fra matavfall, til kompost, til jord. Lærte Helge meg, 6 år.

Mange andre barn samler melkekartonger og passer på at de voksne ikke kaster ting, eller lar bilen stå og ’ruse’, forurense og ødelegge for oss.

Derfor har jeg tro på framtiden, jeg har tro på barn og unge i dag! Dere kan en masse som jeg ikke lærte før jeg ble voksen.

Mye har dere lært om miljøvern, hjemme, på skolen, i foreninger og klubber, fra TV, aviser og brosjyrer, på plakater og melkekartonger, fra ’Rusken-aksjoner’, bare for å nevne noe. Mange av dere norske har også vokst opp med Blekkulf, som i år feirer 10 års jubileum, og som har hatt mer enn 40.000 ’miljødetektiver’ i klubben sin! – Blant dem er sikkert noen av dere her.

Alt det dere lærer er nyttig og viktig. Det er også viktig at miljøvern er noe dere fortsetter å lære gjennom hele livet. For miljøet forandrer seg hele tiden. Og miljøet der dere bor er forskjellig fra miljøet hos de 300 barna som treffes her på Barnas ENS, fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa. Bruk derfor tiden godt, vær sammen, lær av andre og lær bort det dere vet.

Om vi skal få til noe, må vi først begynne hjemme, hos oss selv. Vi må feie for egen dør, som vi gjerne sier. Samtidig vet vi at mange miljøproblemer er internasjonale, de går over landenes grenser. Derfor trenger vi å samles ofte, barn og voksne, fra naboland, fra vennskapsbyer og fra ulike deler av verden, som under denne konferansen, for å lære av hverandre, for å samarbeide, for å finne løsninger.

Her på Barnas ENS deltar miljøvenner, miljøvernere, fra 13 land fra 4 verdensdeler.

- Fortell andre om hvordan miljøet er der dere bor og hva dere gjør for å rense, rydde, beskytte, for å beholde jord, luft og vann rent.

Voksne finner altfor ofte på unnskyldninger for ikke å gjøre de rette tingene nå. Noen synes også det er mye lettere å overlate problemene til politikerne slik at de kan finne løsningene. Det er for lettvint! Barn og unge ønsker ofte å gjøre de riktige tingene, og dere har rett til å fortelle om det til de voksne. Jeg vil oppfordre dere til å være utålmodige når det gjelder miljøvern der dere bor! - Ikke gi dere! Si i fra! Vær ’miljøvernvaktbikkjer’!

Miljøvern er så mangt; alt fra å la dyr vokse opp i sine rette omgivelser, til å sortere søppel eller å bidra til mindre utslipp av klimagasser. Barnas ENS er spesielt opptatt av ”hverdagens” eller ”dagliglivets” miljøvern. Det er her vi alle kan gjøre en innsats, hver eneste dag. Mange av dere vil sikkert få mange nye tanker etter denne konferansen. Og husk på én ting; det er for eksempel ingen selvfølge at alle som dere møter her bare kan skru på kranen hjemme og få varmtvann så de straks kan dusje eller ta et bad. Noen her vil synes det er veldig rart at norske barn sløser med elektrisitet når dere går ut av et rom og lar lyset stå på. Der er vi i Norge nesten de største sløserne i verden! Det prøver vi politikere å gjøre noe med – men vi må alle ta vår del av ansvaret.

I dag vet vi mye om hvordan vi best kan ta vare på miljøet. Vi må passe på naturen og miljøet rundt oss, vi må sørge for at det som kan kalles “miljøbankboken vår” ikke blir mindre og mindre. Vi vil jo at andre som kommer etter oss her på jorda skal få oppleve natur og miljø slik som vi kan. ”Vi må passe på naturen, ellers får vi ikke puste”, som tre miljødetektiver fra Blekkulfklubben på Møllergata skole i Oslo fortalte til en avis. Frisk luft, rent vann og muligheten til å oppleve planter og dyr i vill natur, er en del av denne ”miljøbankboken”. Vi må også høste av naturen og handle slik at vi får mer ut av ”miljøbankboken vår”; at den blir større og ikke mindre.

Ved forurensning ødelegger vi for oss selv og naturen rundt oss. Og som dere sikkert vet går det an å bruke ressurser som kan fornyes, istedenfor ressurser som ikke er fornybare. Vannkraft eller vindkraft kan brukes istedenfor kull. Gå rundt og se på alle de forskjellige energikildene som vises på utstillingene under Barnas ENS.

Det er viktig overalt i verden å ta hensyn til miljøet for å få til utvikling. Uten et godt miljø vil barn ha vanskelige levekår. For miljø og utvikling hører nøye sammen. Som minister for utvikling er det min hovedjobb å bidra til at folk får det bedre særlig i den fattigste delen av verden. Den aller største uretten i dag er at flertallet av jordens befolkning lever i fattigdom. 1,3 milliarder mennesker, voksne, barn og unge, har ikke mer å leve av hver dag enn det en flaske Coca Cola koster her i Stavanger. Jorden kan gi mat og et godt liv til alle! Men det klarer vi bare om vi tar bedre vare på miljøet og blir flinkere til å dele. For vi lever på en klode med begrensede ressurser. Og vi er alle avhengig av hverandre, rike land og fattige. Et godt miljø er grunnlaget for sunn utvikling. Et miljø som kan bære.

Alle mennesker og alle land må samarbeide om å ta vare på natur og miljø. Vi er alle avhengig av hverandre. Dette trenger vi voksne av og til å bli minnet om. Og vi voksne trenger også å bli minnet om at mange små tiltak kan gi store resultater. Derfor er ikke små tiltak ”små”! At én skole bytter ut asfalt i skolegården med trær, busker og blomster, som i den tyske Grundschule Schierbok i Ganderkesee, kan inspirere andre skoler til å gjøre det samme. At den svenske Lagerbergsskolan i Eskilstuna adopterer et naturreservat, kan gi oss ideer til å gjøre noe lignende. At Madlavoll skole her i Stavanger skaper dramaspillet ”Lys”, som vi nettopp har sett, om miljøet som grunnlag for liv og trivsel, er viktig å vise elever fra vennskapsbyene, Esteli (Nicaragua), Nethanya (Israel), Nablus (De palestinske området) og Antsirabe (Madagaskar), og alle oss andre.

Når barn fra mange land møtes for å snakke sammen og samle kunnskap om miljøvern, lærer dere også mye mer, om vennskap, forståelse, toleranse og fred. Dere vil se at det er viktig å ha respekt for at andre tenker forskjellig fra dere.

Da jeg var litt yngre enn det dere er nå [i 1970] laget visesangeren Lillebjørn Nilsen en sang som vi etterhvert hørte overalt, “Barn av regnbuen”. I dag finner vi den mange sangbøker og elevene fra Madlavoll skole sang den nettopp. Dessuten ser dere jo en flott regnbue rett bak meg. Fra denne sangen er linjene “ ...En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer? ...”. Og så videre. Det var da det begynte, for 30 år siden, miljøvernarbeidet. Siden har vi lært en masse. Om vår jord, om hva vi drømmer om, om hva vi håper på, om hvordan vi skal klare å bevare “blått hav så langt du ser”, som vi har rett utenfor kysten vår her i Stavanger. Om å gjøre, om å handle.

Deres Barnas ENS-sang er også veldig fin. Den skal vi synge sammen nå etterpå. “Vår jord er vårt hjem og vi har bare en, den må vi beskytte og holde den ren / The Earth is our home and it’s our only one, we all must protect it, let’s get some work done!”

Ja, dere – vi – har mye arbeid å gjøre, mange miljøvernoppgaver.

Let’s get something done!

Og så er det en stor glede for meg å åpne Barnas ENS 1999 her i Stavanger! / And then it is indeed a great pleasure for me to open Childrens ENS 1999 here in Stavanger!