Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson

Menneskerettighetenes stilling i norsk rett

Innlegg i debatten i Stortinget 13. april 1999

Som statsråd for menneskerettigheter er dette en stor dag for meg. Vi har ventet lenge på denne loven - altfor lenge. Som mange vet er det ti år siden arbeidet med MR-loven startet. Samtidig var den vel verd å vente på. Det er også gledelig at et samlet Storting slutter opp om inkorporeringen av menneskerettighetskonvensjonene i norsk lov.

I desember i fjor feiret verdenssamfunnet 50-årsjubileet for FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene og akkurat nå pågår det viktige møter i FNs Menneskerettighetskommisjon i Genève der Norge er medlem. Det er i tråd med det aktive norske engasjement for styrking av menneskerettighetene globalt - et engasjement som har preget norsk utenrikspolitikk i hele etterkrigstiden.

Som statsråd for menneskerettigheter og utvikling er jeg svært opptatt av dette internasjonale aspektet. Norge arbeider kontinuerlig for demokratioppbygging og styrking av menneskerettighetene innen multilaterale fora som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og ikke minst i FN. Også i utviklingspolitikken og bistandsarbeidet får menneskerettigheter nå en stadig mer sentral plass.

Norge fremstår som et foregangsland når det gjelder beskyttelse av menneskerettigheter, noe som har bidratt til en høy norsk profil på dette området internasjonalt. Gjennom vedtakelse av denne loven vil Norge ikke bare være blant det flertall av Europarådets medlemsland som har gått til det skritt å inkorporere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon i sin nasjonale lovgivning. Vi vil også være blant det eksklusive mindretall av stater som har inkorporert begge de to FN-konvensjoner fra 1966.

Som menneskerettighetsminister har jeg imidlertid også fokusert sterkt på betydningen av at menneskerettighetene overholdes her hjemme, formelt og i praksis. Dette reflekteres blant annet i redegjørelsen om menneskerettigheter for Stortinget fra ifjor og i den første norske Årsrapporten om menneske-rettighetene hjemme og ute. Dette er også bakgrunnen for at jeg har vært svært engasjert i prosessen som ledet frem til dette lovforslaget fra Regjeringen. Loven, som følger opp Regjeringens prinsippvedtak om at sentrale menneskerettighetskonvensjoner skulle innarbeides i norsk lov, vil bidra til å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Jeg er spesielt glad for at loven har fått en bestemmelse som slår fast at hvis det oppstår motstrid mellom norsk rett og en av de inkorporerte menneskerettsbestemmelsene, vil MR-regelen slå gjennom. Denne forrangsregelen sikrer at kjernen i menneskerettsvernet, nemlig mindretallets beskyttelse mot flertallsavgjørelser, er ivaretatt.

Det har ved flere anledninger vært spørsmål om hvilke konvensjoner som burde innarbeides, og Regjeringen har foreslått de tre som anses som grunnstammen i den globale og regionale menneskerettighetsbeskyttelsen. Vedtakelsen av dette forslaget innebærer imidlertid ikke at vi ”fryser” situasjonen. Arbeidet med å styrke menneskerettighetene er en kontinuerlig prosess, og det naturlige neste trinn er nå å vurdere innarbeiding av øvrige MR-konvensjoner. Dette vil bli gjenstand for grundig utredning.

I Voksenåsen-erklæringen har Regjeringen sagt at arbeidet med Barnekonvensjonen skal prioriteres. Dette arbeidet er allerede påbegynt, og Regjeringen vil følge opp vedtakene som vil bli gjort her i dag i Stortinget om ytterligere innarbeidelse av andre menneskerettighetskonvensjoner.

Justiskomiteen har også bedt Regjeringen om å utarbeide en ”overordna handlingsplan for informasjon, undervisning og utdanning for å verne og fremje menneskrettane i Noreg”. Dette vil bli fulgt opp av Regjeringen. Dersom det er akseptabelt for Stortinget, vil vedtaket om en handlingsplan følges opp ved at tiltak for informasjon, undervisning og utdanning på menneskerettighetsområdet får en helt sentral plass i den handlingsplan for menneskerettigheter som Regjeringen har bebudet skal legges frem for Stortinget som en stortingsmelding senere i år.