- I dag tar det typisk mellom to og fire år før folk blir vurdert for attføring. Samtidig er det dokumentert at unødig ventetid kan virke ødeleggende på den enkeltes sjanse til å komme tilbake i arbeid. Regjeringen foreslår derfor et regelverk som sikrer at de som har vært utsatt for sykdom eller ulykke så raskt som mulig skal få den hjelp de trenger for å komme tilbake i arbeid, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Strengere tidsfrister
Regjeringen foreslår at det fra 01.01.2004 lovfestes plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, senest ved utløpet av sykepengeperioden. Videre innføres plikt til ny, tilsvarende vurdering etter seks måneder med rehabiliteringspenger.

En etat har ansvaret
Regjeringen foreslår at Aetat skal overta Trygdeetatens saksbehandling i attføringssaker med virkning fra 1. juli 2004.
- Den enkelte vil nå slippe å måtte forholde seg til to etater og det må antas at både saksbehandlingstid og total trygdetid kortes ned, sier Norman.

Attføringstiltak for de som trenger det
Med unntak for unge uføre, trafikkskadde og lignende grupper foreslår regjeringen å heve aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år. Samtidig begrenses skolegang som attføringstiltak til tre år.
- Det virker urettferdig overfor de som må livnære seg på studielån at så mange får ordinær utdanning betalt av folketrygden. Regjeringen vektlegger at skolegang betalt av folketrygden skal reserveres unge uføre, trafikkskadde og lignende grupper som har et særskilt behov for det, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

- Attføringsordningen må bli mer aktiv og treffsikker for å sikre rask tilbakevending til arbeid. Det er tatt høyde for at noen trenger noe lengre tid og mer hjelp enn andre. Det er derfor lagt stor vekt på at det skal gis unntak fra alders- og varighetsbegrensningen for unge uføre, trafikkskadde og lignende grupper, sier Norman.

Styrking av tiltaksplasser for yrkeshemmede
Det foreslås 22 450 tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette er en økning fra nivået i 2003 tilsvarende 550 plasser. Erfaringsmessig betyr dette at i alt om lag 45 000 yrkeshemmede vil kunne delta på tiltak i løpet av året.

Innenfor rammen av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede foreslår regjeringen å opprette 200 nye tiltaksplasser for Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dette er et ledd i en opptrappingsplan over flere år.
- Jeg håper at vi i løpet av tre år kan øke antall VTA-plasser med 800 til, sier Norman.

For å få raskere avklaring av yrkeshemmede foreslår regjeringen at det avsettes 140 mill. kroner til å videreføre forsøket med stykkprisfinansiering av saksbehandlingen i disse sakene.