Både Bjørnøya og Hopen spiller en viktig rolle for Forsvarets rednings- og kystvakts-aktivitet i ishavet. De meteorologiske stasjonen i området gir Forsvaret helt nødvendig værdata som gjør det mulig å operere under til tider svært krevende forhold. Forsvaret bidrar med forsyninger til basene året rundt.

Bjørnøya har vært gjenstand for internasjonale drakamper. I 1609 okkuperte engelskmannen Jonas Pool øya. Senere besatte tyskeren Theodor Lerner deler av øya i 1898, mens russerene i 1899 okkuperte nordkysten ved marinekaptein Abaza som en reaksjon på tyskerenes aktivitet. Først i 1909 kom den første norske okkupasjonen og 1915 gjorde en nordmann krav på hele øya. I 1916 okkuperte den russiske grev Tolstoi deler av øya og i 1924 gjenreiste tyskere gamle grensemerker. Først i 1920 frafalt arvingene til Tolstoi kravet om Bjørnøya og en avtale i 1925 avsluttet den tyske okkupasjonen. Disse okkupasjonen var primært begrunnet i ressursinteresser. Tyskerene hadde en meteorologisk stasjon på øya under den 2. verdenskrig.

Hopen er i dag bemannet med personell fra værvarslingen i Nord-Norge og formidler verdifulle værdata til fly og skipstrafikk i området. Hopen har sitt eget posthus og sin egen lille klubb for de som under besøket benytter sjansen til et bad i ishavet.