Fristen for utskriving av eiendomsskatt i eigedomsskattelova § 14

Fristen for utskriving av eiendomsskatt i eigedomsskattelova § 14

Det vises til Deres brev datert 1. februar 2002, innkommet departementet 6. februar 2002.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, jf. lov om eigedomsskatt til kommunane 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova). Videre er det kommunale organer som forestår utskriving og innkreving. Hvorvidt det kan skrives ut eiendomsskatt vil bero på en konkret vurdering basert på reglene i eigedomsskattelova. I siste instans er det domstolene som eventuelt må ta stilling til hvorvidt eiendomsskatten er lovlig utskrevet.

Kommunens henvendelse til departementet skjer på bakgrunn av Høyesteretts dom av 23. januar 2002 i sak mellom Nesset kommune og Telenor Telecom Solutions AS. I dommen fastslås at Nesset kommune hadde adgang til å skrive ut eiendomsskatt på Telenor Nett AS (senere Telenor Telecom Solutions AS) sine eiendeler tilknyttet telenettet i kommunen. Under henvisning til Høyesteretts dom stilles det spørsmål om "hvilken siste frist som kan nyttes for utskriving av eiendomsskatt i denne sak."

Eigedomsskattelova bygger på at kommunestyret i den enkelte kommune fatter skattevedtak vedrørende eiendomsskatt i tilknytning til budsjettbehandlingen, jf. eigedomsskattelova § 10. Hvor det ikke gjelder første gangs alminnelig taksering vil kommunen deretter normalt ha en periode på 2 måneder fram til utskriving av skatten til å foreta taksering av nye eiendommer og eiendommer som har endret verdi.

I eigedomsskattelova § 14 annet ledd heter det at:

"Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret. Første året kommunen nyttar botnfrådrag i eigedomsskatten er det likevel tilstrekkeleg at skatten så langt råd er, vert utskriven før 1. april i skatteåret."

Sentrale rettskilder gir i liten grad anvisning på hvilke typer forhold som kan begrunne en forlengelse av fristen, jf. formuleringen "så langt råd er."

De nye omstendighetene som har kommet til, og som eventuelt skal kunne begrunne en forlengelse av fristen er høyesterettsdommen som fastslår at det er adgang til å skrive ut eiendomsskatt på telenettanlegg. Hvor det allerede foreligger et gyldig kommunestyrevedtak om eiendomsskatt på verk og bruk innebærer dommen at vedtaket også omfatter telenettanlegg. Det antas likevel at bare et fåtall kommuner har foretatt taksering av denne typen skatteobjekter.

Innledningsvis presiserer departementet at problemer med taksering av enkeltstående skatteobjekter ikke kan begrunne en generell forlengelse av fristen i eigedomsskattelova § 14 annet ledd i forhold til øvrige eiendommer.

Eigedomsskattelova § 17 tredje ledd fastsetter at unnlatelse av å skrive ut eiendomsskatt ikke kan rettes etter utskrivingen dersom dette skyldes uriktig rettsoppfatning og vil være til skattyterens ugunst. Som påpekt innledningsvis er det kommunen selv som avgjør om eiendomsskatt skal utskrives, og på hvilke objekter. Det vil i noen tilfeller være forbundet med usikkerhet om det er adgang til utskriving av eiendomsskatt på enkelte objekter. Dette er imidlertid en risiko som kommunen må bære når den velger å skrive ut eiendomsskatt. Hvor omfanget av skatteplikten er avklart men taksering iverksettes på et så sent tidspunkt at det ikke vil la seg gjøre å overholde fristen for utskriving i eigedomsskattelova § 14 annet ledd, antar departementet at prinsippet § 17 tredje ledd fastsetter også vil gjelde med hensyn til forlengelse av fristen.

Det vises i denne sammenheng til hva Finansdepartementet har uttalt i brev av 11. mars 1983 til en bedrift (Utv. 1983 side 338):

"De reiser i Deres brev spørsmål om når alminnelig taksering må være avsluttet for å kunne gjøres gjeldende ved utskriving av eiendomsskatt. Den opprinnelige hjemmel for å skrive ut skatt på den aktuelle eiendom opplyses å være lov av 4. mars 1960.

Etter departementets oppfatning gjelder fristen i lov av 4. mars 1960, § 2 (utgangen av juni) bare ved første gangs alminnelige taksering til eiendomsskatt som besluttes utskrevet i medhold av samme lovs § 1. Ved senere alminnelig taksering (som nevnt i byskattelovens § 4) må denne være avsluttet tidligere.

Etter eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 skal kommunestyret i forbindelse med budsjettet fastsette satser og regler for utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteår, jfr. § 10. Skatten skal så langt råd er, skrives ut før 1. mars i skatteåret, jfr. § 14, annet ledd, og betalingen skal fordeles (jevnt) i terminer over skatteåret, jfr. § 25, første ledd.

Departementet antar at ny alminnelig taksering må besluttes og påbegynnes til slik tid at det er realistisk mulighet for å oppfylle intensjonene i de nevnte bestemmelsene.

Det er opplyst at kommunen traff vedtak om ny alminnelig taksering den 18. februar 1982. Det ville åpenbart ikke være mulig å skrive ut eiendomsskatt på basis av nye takster før meget lenge etter 1. mars 1982.

Selv om fristen i § 14 annet ledd ikke er absolutt, antar departementet at den ikke kan oversittes uten at det foreligger spesielle grunner og at en for sen iverksettelse av taksering normalt ikke er tilstrekkelig grunn.

Departementet antar etter dette at de nye takster som foretas på grunnlag av ovennevnte kommunestyrevedtak, ikke kan legges til grunn ved utskrivingen av eiendomsskatt for 1982. (…)"

På bakgrunn av det ovenstående antar departementet at en rettsavgjørelse som avklarer at et objekt kan være gjenstand for eiendomsskatt, ikke er et forhold som gir grunnlag for forlengelse av fristen i eigedomsskattelova § 14 annet ledd. Dette gjelder både i forhold til den samlede utskriving generelt og i forhold til utskriving på vedkommende objekt spesielt.

Dette brev sendes også pr. telefaks.

Med hilsen

Ruth Didriksen e.f.
avdelingsdirektør

Bjørn Berre
lovrådgiver