Norsk skatterett og EØS-avtalen

Vi viser til Skattedirektoratets brev av 28. januar 2004 om ovennevnte.

EFTA-domstolen avga 23. november 2004 en rådgivende uttalelse som konkluderte med at de norske reglene om kildeskatt er i strid med EØS-avtalens krav om fri flyt av kapital. (Sak E 01/04 - Fokus bank.) Denne uttalelsen må anses å avklare innholdet av EØS-avtalen på dette området.

I det følgende presenteres statens oppfatning om konsekvensene av den dynamiske rettsutviklingen av EØS-retten for tolkningen av de norske skattereglene og konsekvensene av ovennevnte uttalelse for utbyttebeskatning for EØS-borgere.

Konsekvensene av EFTA-domstolens uttalelse for norsk skatterett

Finansdepartementet har som målsetting at skattereglene skal være i samsvar med EØS-retten. Utviklingen av denne skal lojalt følges opp med tilpasninger av skattereglene når det er nødvendig.

EØS-avtalen innebærer en plikt for avtalepartene til å gjennomføre EØS-avtalen slik at den kan virke etter sitt innhold og formål i de enkelte medlemsland. Der EØS-retten er undergitt en ekspansiv utvikling, slik at nasjonal rett viser seg ikke å være i samsvar med EØS-avtalen, legger vi til grunn at medlemsstatene har anledning til å bruke rimelig tid, fra avklaringen av EØS-retten foreligger, til å gjøre de nødvendige tilpasninger for å bringe den nasjonale rett i samsvar med EØS-avtalen.

I dette tilfellet, hvor avklaringen av EØS-retten kom i slutten av november, legger vi til grunn at det vil være godt innenfor denne marginen å foreta de nødvendige tilpasninger med virkning fra og med inntektsåret 2005, jf. nedenfor.

EØS-avtalen er i prinsippet gjennomført i norsk rett gjennom EØS-loven av 27.11.1992 nr. 109. EØS-loven innebærer at EØS-avtalens hoveddel, herunder de fire friheter, skal gjelde som norsk lov. EØS-lovens system er videre at EØS-avtalens hoveddel, herunder de fire friheter, i alminnelighet skal gå foran norske bestemmelser i tilfelle motstrid.

Etter presumpsjonsprinsippet - som gjelder generelt ved tolkning av nasjonal rett som har en usikker side mot Norges folkerettslige forpliktelser – skal en benytte alle anerkjente tolkingsprinsipper for å søke å tolke norsk lov slik at den samsvarer med folkerettsforpliktelsen. Vi presiserer i den forbindelse at det er norske rettskildeprinsipper som skal anvendes ved tolkningen av EØS-loven. Videre er det viktig å være oppmerksom på at presumpsjonsprinsippet ikke rekker så langt at en norsk rettsregel kan tolkes slik at den mister sitt innhold for å oppnå samsvar med folkerettsforpliktelsen. Jf. Ot.prp. nr. 79 (1991-92). Fortolkninger av EØS-retten fra tiden etter undertegningen av EØS-avtalen, og da særlig ekspansive tolkninger vedrørende skatterett, vil derfor ikke nødvendigvis være gjennomført gjennom EØS-loven, jf. bl.a. EØS-avtalen artikkel 6.

Finansdepartementet mener at den utviklingen av EØS-retten etter undertegningen som kommer til uttrykk gjennom EF- og EFTA-domstolenes senere uttalelser, ikke umiddelbart kan sette til side Stortingets årlige skattevedtak. Dette har også sammenheng med Grunnloven § 75 bokstav a, som taler for at Stortinget ikke gjennom lovvedtak kan legge begrensninger i sin fremtidige kompetanse til å treffe skattevedtak. Jf. Rt. 1935 s. 958.

Det er derfor statens syn at EØS-retten, slik den nå kommer til uttrykk gjennom EFTA-domstolens uttalelse, ikke kan gjelde som norsk rett bakover i tid i den forstand at skattyterne skal ha krav på en lavere beskatning enn det som følger av skattevedtakene for det aktuelle inntektsår.

Finansdepartementet vurderer løpende hvilke endringer som eventuelt vil være nødvendig for å sikre at skattelovgivningen er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og eventuelt foreslå slike endringer. Jf. nedenfor om planlagte endringer som følge av EFTA- domstolens rådgivende uttalelse om beskatning av utbytte i Fokus bank. Det kan derfor legges til grunn at den til enhver tid gjeldende skattelovgivning etter sitt innhold er i samsvar med EØS-avtaleforpliktelsene.

Regelendringer som følge av uttalelsen

EF-domstolen har i de senere år avsagt en rekke dommer som har hatt betydning for sentrale deler av medlemslandenes skattesystemer. Dommene har til dels vært meget ekspansive og har hatt en uventet virkning på skatteområdet, både for EFTA- og EU-landene. EFTA-domstolens uttalelse i Fokus bank er den første avgjørelsen som gjelder norsk inntektsskatt, og innebærer en avklaring av EØS-retten for kildeskatt. I uttalelsens avsnitt 30 legges det til grunn at inngående og utgående utbytte må behandles på samme måte skattemessig, slik at den også innebærer en avklaring med hensyn til inngående utbytte.

Ett av skattereformens formål er å sikre at reglene om utbyttebeskatning er i samsvar med EØS-avtalen. På selskapssektoren er dette allerede sikret gjennom fritaksmetoden. For personlige aksjonærer vil aksjonærmodellen sikre samsvar fra inntektsåret 2006, med unntak for utbytte til personlige aksjonærer i andre EØS-land. Jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftopplegget 2005 – lovendringer punkt 5.6.1.2, hvor det bl.a. heter:

”Som nevnt [der] kan det i forbindelse med en pågående prosess, forventes en avklaring på forholdet mellom EØS-avtalen og dagens skattemessige behandling av utbytte fra norske selskaper til utenlandske aksjonærer. Departementet vil på bakgrunn av utfallet av denne prosessen, vurdere spørsmålet om forholdet mellom kildeskatt på utbytte til utenlandske personlige aksjonærer og aksjonærmodellen.”

På bakgrunn av den avklaring som nå er kommet, arbeider departementet med varige tilpasninger av skatten for personlige aksjonærer innen EØS i lys av aksjonærmodellen, med tanke på ikraftsettelse i 2006. Det arbeides også med forslag til foreløpige tilpasninger for inntektsåret 2005. Da vi anser at EFTA-domstolens uttalelse også avklarer EØS-retten med hensyn til plikten til likebehandling av aksjonærer som mottar utbytte fra andre EØS-land, omfatter dette arbeidet både inngående og utgående utbytter mellom selskap og personlige aksjonærer innenfor EØS-området.

Skatteetatens tolkning av norsk skatterett ved ligningsbehandlingen

På bakgrunn av ovennevnte er det Finansdepartementets oppfatning at klare norske skatteregler gjelder slik de følger av skattelovgivningen, sett i sammenheng med aktuelle skatteavtaler. Dette gjelder også for tilfeller hvor det er avklart at skattereglene ikke er i samsvar med EØS-retten, dersom reglene blir endret innen rimelig tid. Annerledes blir det dersom det følger av rettskraftig dom at EØS-retten skal legges til grunn til fortrengsel for skattebestemmelsen.

Vi ber derfor om at etaten viderefører den praksis som følger av direktoratets brev av 28. januar med hensyn til EØS-anførsler. Anførsler om at skattereglene er i strid med avklart EØS-rett bør imøtegås med en anførsel om at vesentlig rettsutvikling som har funnet sted etter EØS-avtalens undertegning – og som eventuelt ikke er gjennomført ved endringer i skattelovgivningen – ikke kan sette til side klare skatteregler som følger av Stortingets årlige skattevedtak og den tilhørende skattelovgivning.

Utøvelse av partsstillingen i rettssaker med EØS-anførsler mv.

Utøvelsen av partsstillingen i saker om skattekrav hører i utgangspunktet under fylkesskattekontoret (evt. Oslo likningskontor og sentralskattekontorene) der vedtak i saken ble truffet i første instans, jf. skattebetalingsloven § 48 nr. 3.

I saker der det fremmes anførsler om at norske skatteregler må settes til side på grunn av at de ikke er i samsvar med EØS-retten, har Finansdepartementet i samråd med Skattedirektoratet kommet til at partsstillingen bør utøves av Skattedirektoratet, og at Regjeringsadvokaten blir prosessfullmektig. Dette vil forenkle kommunikasjonen mellom partsrepresentanten og prosessfullmektigen, og lede til samordnet ivaretakelse av statens partsstilling og prosedyre.

I medhold av skattebetalingsloven § 48 nr. 4 overføres derfor partsstillingen i verserende og nye skattesaker hvor det er reist anførsel om at skattereglene er eller praktiseres i strid med EØS-avtalen, til Skattedirektoratet. I eventuelle saker der EØS-anførsler fremstår som underordnet, eller det av andre grunner anses hensiktsmessig, kan Skattedirektoratet likevel unnlate å overta utøvelsen av partsstillingen.

Vi ber om at dette gjøres kjent for etaten.

Med hilsen
Thorbjørn Gjølstad e.f.
ekspedisjonssjef

Stig Sollund
ekspedisjonssjef