Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Perspektivmeldingen 2004 — utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

97/2004

- Perspektivmeldingen viser at aldringen av befolkningen stiller norsk politikk overfor viktige utfordringer for at vi skal opprettholde vekstevnen i norsk økonomi og sikre velferden, sier finansminister Per-Kristian Foss. (19.11.2004)

Pressemelding

Nr.: 97/2004
Dato: 19.11.2004
Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon 22 24 41 09 / mobil 95 21 42 83, Anders Lande, telefon 22 24 41 05 / 48 05 33 51

Perspektivmeldingen 2004 – utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi

- Perspektivmeldingen viser at aldringen av befolkningen stiller norsk politikk overfor viktige utfordringer for at vi skal opprettholde vekstevnen i norsk økonomi og sikre velferden. Selv om vi har et bedre utgangspunkt for å takle disse utfordringene enn mange andre land, er evne og vilje til å foreta riktige politiske valg nå helt nødvendig, sier finansminister Per-Kristian Foss.

Perspektivmeldingen 2004 tar for seg utviklingstrekk for norsk økonomi og utfordringer for den økonomiske politikken de neste 50 årene. Perspektivmeldingen erstatter de tidligere langtidsprogrammene, men gir ikke i seg selv svarene på utfordringene. Slike svar finnes i Regjeringens arbeid for å fremme økonomiens vekstevne og konkurransekraft, modernisere offentlig sektor, styrke deltakelsen i yrkeslivet og reformere pensjonssystemet.

Nedgang i fødselstallene gjennom forrige århundre og økning i forventet levealder gir en sterk vekst i andelen eldre i befolkningen fra rundt 2010.

- Da folketrygden ble innført i 1967 var det 18 personer over 67 år for 100 personer i yrkesaktiv alder. I dag er det 21, men gjennom de neste 50 årene ligger det an til at dette tallet kan bli doblet. Utfordringene ligger med andre ord foran oss, og de er dramatiske, sier Foss.

Aldringen av befolkningen har to spesielt viktige konsekvenser. En mindre andel av befolkningen vil være i arbeid, og offentlige utgifter øker i forhold til den samlede verdiskapingen. Selv om yrkesdeltakelsen i Norge er høy, er gjennomsnittlig arbeidstid lav. Antall arbeidstimer pr. innbygger er på linje med gjennomsnittet for de gamle EU-landene. Utviklingen de siste tiårene har gått i retning av at vi i gjennomsnitt arbeider færre timer pr. år, og færre år i løpet av livet. Dette understreker at det å opprettholde stor nok arbeidsinnsats er en sentral utfordring fremover.

Gjennom folketrygden er grunnpilaren i vårt pensjonssystem offentlig finansiert. Det samme gjelder for mesteparten av helse- og omsorgstjenestene. Aldringen medfører dermed sterk automatisk vekst i offentlige utgifter. Dersom befolkningsutviklingen blir som anslått av Statistisk sentralbyrå, vil en videreføring av dagens pensjonssystem gi en økning av utgiftene til alderspensjon i folketrygden fra 6 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til om lag 16 prosent rundt 2060. Bare å opprettholde velferdstilbudet på dagens nivå anslås å kreve en økning av sysselsettingen i kommunene og i statlige helseforetak på 75 prosent frem mot 2060.

Olje – og gassutvinning, selv med høye oljepriser, vil ikke kunne løse utfordringene alene. Dersom vi skal videreføre dagens offentlige tjenester og møte pensjonsforpliktelsene står offentlig sektor overfor et stort udekket finansieringsbehov. Sammenliknet med 2003 er finansieringsbehovet beregnet å øke til drøyt 8 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge i 2060.

- Et heldig sammentreff av befolkningsutvikling, oljepriser, realrente, arbeidstilbud, produktivitetsvekst, helsetilstand og uføretilbøyeligheter kan gi et mindre finansieringsbehov enn dette. Men under uheldige omstendigheter kan finansieringsbehovet imidlertid bli langt større, påpeker Foss.

Perspektivmeldingen viser at tiltak for å stimulere arbeidsinnsatsen kan gi vesentlige bidrag til å møte utfordringene for offentlige finanser. Tiltak som samtidig reduserer tilgangen til trygde- og stønadsordninger vil være særlig viktige.

- Reformer av skatte- og pensjonssystemet som øker den økonomiske gevinsten for den enkelte ved å arbeide, er viktige. Dessuten kan det gjøres endringer i systemene for uføretrygd og sykepenger som bedrer incentivene til yrkesaktivitet der dette er et mulig alternativ. Vi må også klare å få flere vanskeligstilte i arbeid og ut av fattigdom, sier Foss.

En vekstkraftig økonomi øker det samlede økonomiske handlingsrommet, og styrker dermed mulighetene for å møte de budsjettpolitiske utfordringene. Perspektivmeldingens analyser viser imidlertid at sterkere produktivitetsvekst i privat sektor ikke av seg selv vil redusere offentlig sektors finansieringsbehov. Når produktiviteten øker i privat sektor, går lønningene opp både i privat og offentlig sektor. Siden pensjonister med dagens regler har samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må også pensjonene opp. Dermed øker ikke bare skatteinntektene, men også offentlig sektors utgifter, i takt med produktivitetsveksten. Tiltak som bidrar til mer effektiv produksjon av offentlig finansierte tjenester vil derimot gi et mer direkte bidrag til videreutviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dels kan slike tiltak gi grunnlag for bedre tjenester for hver krone som brukes, dels kan de redusere kostnadene ved et godt tjenestetilbud. Innføring eller utvidelse av brukerbetaling kan både bidra til finansiering og til en bedre dimensjonering av tjenestetilbudet.

Se Stortingsmelding nr. 8 (2004-2005) her.

Se finansministerens lysark her.

Se også pressekonferansen video-overført (arkiv).
Til toppen