Regjeringens oppfølging av Reinås-utvalget
– styrket krisehåndtering

Regjeringen følger i en stortingsmelding opp Reinås-utvalgets rapport og foreslår en rekke tiltak for å styrke kriseberedskapen. Regjeringen har etablert Regjeringens kriseråd og går inn for at det opprettes en krisestøtteenhet som skal bistå Regjeringens kriseråd og departementene.De mest berørte departementene blir styrket for å håndtere kriser.

Forslagene er del av Stortingsmelding nr. 37 (2004-2005) Om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, som Regjeringen har lagt fram.

Flodbølgekatastrofen er en av katastrofene som har krevd flest norske liv i nyere tid. Ansvaret for norske myndigheters håndtering av katastrofen lå hos Regjeringen. Regjeringen beklager at mange mennesker i en fortvilet situasjon ikke fikk den hjelpen de trengte fra norske myndigheter, spesielt i de første kaotiske dagene etter flodbølgekatastrofen julen 2004. Blant annet burde hjelpen til de overlevende i de katastroferammede områdene og informasjon til pårørende ute og hjemme ha vært langt bedre. Mange ble dessuten påført unødige belastninger ved at enten de selv eller familie og venner feilaktig ble oppført på myndighetenes oversikter over savnede personer.

For å lære av erfaringene etter flodbølgekatastrofen oppnevnte Regjeringen 14. januar i år et uavhengig utvalg ledet av Jan Reinås for å evaluere norske myndigheters håndtering av katastrofen. I stortingsmeldingen legges utvalgets rapport frem for Stortinget – og regjeringen redegjør for tiltak i lys av flodbølgekatastrofen og utvalgets anbefalinger.

– Evalueringsutvalget har gitt viktige bidrag til styrking av beredskapen mot katastrofer. I arbeidet med meldingen har et utgangspunkt vært utvalgets syn på at de samme ressursene som står til rådighet for nasjonale hendelser, også må kunne utnyttes ved kriser i utlandet, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Krisehåndtering i utlandet

Regjeringen vil styrke muligheten til å bistå norske borgere i krisesituasjoner i utlandet blant annet ved:

• styrket kriseberedskap ved utenriksstasjonene
• styrket beredskap i Utenriksdepartementet
• etablering av utrykningsenheter som på fem timers varsel skal kunne reise ut for å støtte utenriksstasjonene.
• i særskilte situasjoner av omfattende og kompleks karakter kan koordineringsansvaret bli overført til Justisdepartementet som ansvarlig for hovedtyngden av rednings- og beredskapsressursene.

I de tilfellene hvor Justisdepartementet er lederdepartement, vil den koordinerende operative ledelsen på stedet ligge hos politiet og det operative koordineringsansvaret nasjonalt være tillagt Politidirektoratet.

Tiltak for å styrke evnen til å håndtere kriser i departementene

For å styrke den generelle krisehåndteringsevnen i departementene vil Regjeringen :

• forsterke krisekoordinering gjennom opprettelsen av Regjeringens kriseråd
• presisere og klargjøre ansvaret for krisestyring i lederdepartementet (det departementet som er mest berørt av krisen).
• etablere ny krisestøtteenhet som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering

Regjeringen forslår at den nye krisestøtteenheten organiseres i Justisdepartementet og får lokaler i tilknytning til regjeringskvartalet. Krisestøtteenheten skal kunne bistå departementene med løpende rådgivning, utarbeidelse av situasjonsrapporter, informasjonsbehandling og fellesressurser som for eksempel mobilt teknisk utstyr og felles elektronisk loggføring. Enheten skal også legge til rette for informasjon som en del av krisehåndteringen.

Regjeringen legger økt vekt på øvelser og forsterket tilsyn med departementenes beredskap.

Regjeringen ønsker å se informasjon og kommunikasjon som en integrert del av beredskapsarbeidet i staten. For å styrke dette arbeidet vil Regjeringen flytte ansvaret for kompetanseutvikling og rådgivning innen informasjonsberedskap fra Moderniseringsdepartementet og Statskonsult til Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Regjeringen vil i fremtiden legge vekt på å utnytte den støtte frivillige organisasjoner kan gi norske myndigheter i krisesituasjoner. Regjeringen vil også i større grad søke å utnytte den ressursen berørte og pårørende kan utgjøre, både i katastrofearbeidet og i senere oppfølging.

Aktuelle lenker:

• Stortingsmelding nr. 37 (2004-2005) Om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering