Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Gjenlevende ektefelle

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Orientering til arvinger

Tingretten er forpliktet til å påse at det blir ordnet med dødsboet på riktig måte etter arveloven, ekteskapsloven og skifteloven.Som avdødes ektefelle står du i en særstilling i de nevnte lovene, og her gir vi en orientering om reglene.

Orientering til arvinger

Gjenlevende ektefelle

April 2005

Som du kanskje vet, er tingretten (for Oslo domsogn Oslo byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) forpliktet til å påse at det blir ordnet med dødsboet (dvs. det din ektefelle etterlater seg av eiendeler og gjeld) på riktig måte etter arveloven, ekteskapsloven og skifteloven.

Som avdødes ektefelle står du i en særstilling i de nevnte lovene, og her gir vi en orientering om reglene.

Oversikt over skiftealternativene
Hva omfatter dødsboet?
Arveretten
Testament
Uskiftet bo
Gjensidig testament
Framgangsmåten ved skifte og uskifte
Blanketter


Oversikt over skiftealternativene

Først og fremst er du alltid sikret å arve et minstebeløp etter din ektefelle. Denne minstearven tilsvarer fire ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet dersom det er livsarvinger (barn, barnebarn) etter avdøde. Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, er minstearven til ektefellen seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det betyr at du alltid er enearving til alt din ektefelle etterlater seg, dersom verdien av dette ikke overstiger den aktuelle minstearven.

Selv om din ektefelle etterlater seg større verdier enn minstearven, er du etter loven enearving dersom din ektefelle ikke hadde barn, foreldre, søsken eller søskens barn eller etterkommere etter disse, i live ved dødsfallet.

I alle andre tilfeller - dvs. når det er andre arvinger etter avdøde enn bare du - har du som oftest rett til å velge om dødsboet skal skiftes - deles - straks mellom deg og de andre arvingene, eller om du vil beholde det uskiftet (sitte i uskifte).

Beholder du boet i uskifte, må det senere skiftes med avdødes andre arvinger, senest når du selv er død.

Skifter du din ektefelles dødsbo med de andre arvingene i forbindelse med dødsfallet, er arveoppgjøret opp og avgjort for godt. Blir det ved et slikt skifte vanskelig for deg å skaffe kontant oppgjør til de andre arvingene, kan disse som regel få sin arv i form av skifteutlegg. Det vil si at arven blir utlagt som et pantekrav mot deg med pant i fast eiendom som du har, med lovens rente, for tiden 8%. Det er vanligvis seks måneders gjensidig oppsigelse for et slikt panterettsutlegg dersom arvingene og du ikke avtaler en annen ordning. Er arvingene umyndige og du forsørger dem, er det vanlig at overformynderiet samtykker i at du slipper å betale rente for skifteutleggene så lenge du forsørger barna/arvingene. Vær oppmerksom på at livsforsikringer på din ektefelles liv nå vanligvis tilhører deg alene og ikke går inn til deling i dødsboet. Derimot går slike forsikringssummer inn i uskifteboet hvis du velger uskifte.

Innen seksti dager etter dødsfallet bør du ha meddelt tingretten hvilken rett du krever: å være enearving, at boet skal skiftes, eller at du skal beholde boet i uskifte.


Hva omfatter dødsboet?

Dødsboet består av alt det som din ektefelle etterlater seg av verdier og gjeld. Dersom dere ikke har hatt særeie, og dere begge har større verdier enn gjeld, vil dødsboet vanligvis utgjøre en halvpart av hva dere samlet eier. Den andre halvparten er det du da alene som eier. Men verdier som klart skriver seg fra arv eller gave til en av ektefellene, kan likevel holdes utenom likedelingen når dette er klart mest rimelig. Det samme gjelder verdier som en ektefelle eide da ekteskapet ble inngått. Hadde din ektefelle noe som særeie, skal det i sin helhet være med i dødsboet.

Det gjelder særlig regler om delingen av felleseiet dersom din ektefelle var insolvent (hadde mer gjeld enn verdier) ved dødsfallet. Disse reglene sikrer at du får beholde som din eiendom uten deling med dødsboet alt som du har anskaffet, arvet eller fått mens din ektefelle levde.


Arveretten

Foran har vi nevnt de tilfellene hvor du blir enearving etter din ektefelle etter arveloven. Ellers gjelder følgende:

Du arver en halvpart av dødsboet dersom din ektefelles nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Men utgjør dette mindre enn minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp, forhøyes din arv opp til minstearven.

Du arver en fjerdepart av dødsboet dersom din ektefelle hadde livsarvinger (barn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven din opp til minstebeløpet.

Avdødes livsarvinger, enten avdødes og dine felles livsarvinger eller avdødes særskilte livsarvinger, skal ha opptil 2/3 av avdødes bo som såkalt "pliktdelsarv", dvs. at avdøde ikke kunne ta fra dem denne arven ved å opprette testament. Derimot kan din rett til minstearv føre til at livsarvingenes pliktdelsarv reduseres eller faller helt bort.


Testament

Ellers gjelder den arvefordelingen som er beskrevet foran, bare dersom avdøde selv ikke har endret den ved å opprette testament på gyldig måte. Et testament kan enten utvide eller innskrenke dine rettigheter etter loven. Et testament som innskrenker dine rettigheter, er ikke gyldig med mindre du har fått kjennskap til det før ektefellen døde. Din rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.


Uskiftet bo

Etter arveloven vil en gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet "i uskifte". Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet.

Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva du og din ektefelle hadde utenom særeie, og alt du senere anskaffer eller sparer opp som formue.

Eiendeler du har eller får som ditt særeie, går inn i uskifteboet bare hvis avdøde hadde særeie som går inn i boet.

Overtar du din ektefelles bo i uskifte, overtar du også ansvaret for ektefellens gjeld. Men så lenge du beholder boet uskiftet, har du fri rådighet over hele boet. Du trenger ikke samtykke fra de andre arvingene for å selge eller bruke av boets verdier. Det eneste du ikke har lov til uten samtykke fra avdødes andre arvinger, er å gi bort fast eiendom eller gi bort så store gaver at de må sies å stå i misforhold til boets samlede formue. Selvsagt må du heller ikke sløse bort boet med helt uansvarlig pengebruk.

Du kan når som helst kreve å få skifte et uskiftebo med avdødes andre arvinger, og du er forpliktet til å skifte boet dersom du skal inngå nytt ekteskap. Ellers kan du regne med å beholde boet uskiftet så lenge du lever.

Når boet skal skiftes, blir det den formuen du har på skiftetiden, som blir delt. Dersom boets eiendeler har steget i verdi fra din ektefelles dødsfall til skiftet finner sted, får også avdødes arvinger del i verdistigningen.

Boet deles oftest slik at halvparten anses som din avdøde ektefelles del og halvparten som din del. Blir boet skiftet mens du lever, beholder du altså halvparten av boets verdi og skiftetiden som din del og får dessuten din ektefellearv av dødsboets halvpart. Hvis du sitter i uskifte til du dør, blir boet delt med en halvpart til din avdøde ektefelles arvinger og en halvpart til dine arvinger.

Særlig yngre gjenlevende ektefeller må være klar over at det i det lange løp ikke alltid vil være noen fordel med uskifte, fordi, som nevnt, en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Dette er aktuelt når den gjenlevende øker formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.

Dersom din ektefelle ikke hadde særskilte livsarvinger og ikke hadde særeie, har du som gjenlevende ektefelle rett til uskifte. Du trenger da ikke noe samtykke fra dine medarvinger, og disse har ikke noen rett til arv før uskifteboet opphører.

Men hadde din avdøde ektefelle særskilte livsarvinger, må du ha samtykke fra dem dersom du ønsker å beholde deres arv i uskifte. Hadde avdøde både felles livsarvinger med deg og særkullsarvinger, kan det ordnes slik at du skifter med særkullsarvingene og beholder resten av boet i uskifte med fellesbarna.

Du må også ha samtykke fra samtlige medarvinger dersom det er aktuelt for deg å beholde avdødes særeie i uskifte. Dette gjelder ikke særeie som ifølge ektepakt blir felleseie eller gir rett til uskifte ved død. Når særeie skal beholdes i uskifte, må det også avgjøres, helst ved avtale mellom deg og dine medarvinger, hvor stor del av skifteboet som ved senere skifte skal anses som avdødes særeiedel. Særeiedelen skal da deles bare mellom avdødes arvinger. Hvis du selv har særeie, skal dette deles bare mellom dine arvinger.


Gjensidig testament

Alt som det hittil er orientert om, gjelder dersom din ektefelle ikke har opprettet noe testament. Det er ganske vanlig at ektefeller, særlig når de ikke har livsarvinger, oppretter gjensidig testament og bestemmer der at den av dem som lever lengst, skal være enearving etter den som dør først. Har et slikt testament også klare bestemmelser om hvordan boet skal deles når begge er døde, er det oftest bindende for deg som gjenlevende ektefelle hvis det dreier seg om testamentsbestemmelser til fordel for andre enn dine egne slektsarvinger. Er det ingen klare bestemmelser i testamentet om hvem som skal arve når den lengstlevende av ektefellene dør, skal boet vanligvis deles mellom de to ektefellenes slekter, hvis ikke du, som gjenlevende, i et nytt testament bestemmer noe annet, eller du har inngått nytt ekteskap.

Det er arveloven § 67 som bestemmer at gjensidige testamenter vanligvis skal forstås på denne måten. Loven sier også at dette bare gjelder når det ikke er grunn til å tro at ektefellene har ment noe annet. Hvis du ikke vil benytte deg av testamentet, blir det bare gjeldende for den delen av den avdøde ektefellens dødsbo som ikke du kan kreve etter loven.

Dersom din ektefelle hadde livsarvinger, gjelder et testament til fordel for deg bare den delen som avdødes livsarvinger ikke skal ha som pliktdelsarv.


Framgangsmåten ved skifte og uskifte

Dersom din avdøde ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved dødsfallet, er det ikke noe å arve for deg eller andre. Men du bør snarest mulig ta kontakt med skifteretten, som kan orientere deg om dine rettigheter og eventuelle plikter.

Er du din ektefelles enearving (etter loven eller etter testament) og du er villig til å overta fullt og helt ansvar for din ektefelles gjeld, må du meddele dette snarest mulig til tingretten, helst på et skjema som du kan få hos tingretten eller lensmannen. Avdødes testament må i tilfelle vises for tingretten. Er alt i orden, får du en skifteattest fra tingretten som bekrefter at du er enearving.

Er det klart at dødsboets aktiva samlet må antas å ha mindre verdi enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ditt ansvar for avdødes gjeld begrenset til verdien av disse aktivaene etter at begravelsesutgiftene er dekket.

Er du ikke enearving, og ønsker å skifte boet med de andre arvingene, kan dere skifte boet privat. Men da må du og/eller minst en av de myndige arvingene skriftlig meddele tingretten at dere vil skifte boet privat og påtar dere fullt ansvar for avdødes gjeld. Den eller de som avgir slik erklæring, får skifteattest fra tingretten og må ordne med hele skiftet.

Er noen av arvingene umyndige, må vedkommendes verge samtykke i privat skifte. Er du selv verge for en umyndig arving, er du som medarving inhabil som verge. Tingretten kan sørge for at det blir oppnevnt en setteverge, som da må samtykke i privat skifte. Det gjelder særregler om arv til umyndige. Overformynderiet eller tingretten kan orientere nærmere om disse.

Hvis du eller noen av dine medarvinger vil kreve at boet skal skiftes av tingretten ( offentlig skifte), bør en skiftebegjæring snarest mulig sendes til tingretten.

Tingretten ordner da alt med hele skiftet uten ansvar for arvingene. Men fullt offentlig skifte uten bobestyrer koster minst 25 ganger rettsgebyret som dødsboet eller de arvingene som har krevd skifte, må dekke. Rettsgebyrets størrelse er fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Med bobestyrer blir omkostningene høyere.

Som gjenlevende ektefelle har imidlertid du adgang til å kreve "forenklet skifte etterskifteloven § 98". Det er en enklere form for skifte og er helt gebyrfritt. Vilkåret er at du har påtatt deg ansvaret for avdødes gjeld, og at ikke skifteretten eller andre arvinger krever full bobehandling.

Som regel foretrekker den gjenlevende ektefellen og medarvingene å ordne med skiftet privat, og som regel blir det både billigere og hurtigere enn om skifteretten behandler boet. Men er det problemer, for eksempel i forhold til avdødes særkullsarvinger, kan det være en hjelp for alle om tingretten tar hånd om boet. Det kan da også bli lettere å komme fram til en forliksordning, dvs. en bindende avtale om arven til særkullsarvingene.

Alternativet til å skifte boet er, som beskrevet foran, at du beholder boet i uskifte. Du må da innen 60 dager etter din ektefelles død sende tingretten på et fastsatt skjema melding om at du overtar boet i uskifte. Dessuten må du sende tingretten en oppstilling (på fastsatt skjema) over hva din ektefelle og du eide ved dødsfallet og hvilken gjeld dere hadde, hver for dere og sammen. Så snart tingretten finner at alle lovens bestemmelser om uskifte er i orden, får du en uskifteattest fra tingretten. Denne attesten gir deg adgang til alle verdiene i uskifteboet.

Når du en gang vil eller må skifte uskifteboet helt eller delvis, kan du og medarvingene ordne dette privat, eller dere kan overlate det til tingretten. Skiftet kan da også foregå som "forenklet skifte etter skifteloven § 98" uten rettsgebyr.

Skifter dere privat, må skattefogden alltid orienteres av hensyn til det eventuelle arveavgiftsansvaret som gjelder for dine medarvinger. Som gjenlevende ektefelle er du helt fritatt for arveavgift både ved skifte og uskifte.


Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter ektefelle. Nærmere detaljer finnes i arveloven, ekteskapsloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten (for Oslo domsogn Oslo byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.



Orientering til arvinger: