Tale ved lansering av UNDP-rapport

The Human Development Report of the UN Development Programme, the UNDP, is a landmark event, it is a report we every year look forward to. It brings new insights, new analysis – and set he stage for the development debate in the months and years ahead. This year’s report is no different.

In touching on some of this year’s issues, I hope you allow me, dear friends, to continue in Norwegian – since this event primarily is taking place for a Norwegian audience.

Nok en gang hjelper UNDP oss til å forstå vår tids største utfordringer gjennom den årlige Human Development Report. Og enda viktigere enn det: Med denne rapporten får vi råd om hvordan vi kan møte disse utfordringene. Skal vår hjelp til de fattigste gi resultater, må vi ha en solid bakgrunn og forstå mer av kompleksiteten rundt urettferdighet og fattigdom. UNDP bidrar med det. De bidrar med analyse, veivalg og råd. Det verdsetter vi!

Jeg står ikke her i dag fordi Norge igjen rangerer som nummer 1 på listen over verdens beste land å bo i. Levekårene er gode for de fleste i Norge. Det er gledelig, men det er ikke noen nyhet. Årsaken til at jeg er her, er de land som ligger på bunnen av listen, ikke minst ser vi der flere afrikanske land. Dette kontinentet kaller nå særlig på vår oppmerksomhet. Jeg ønsker også at internasjonal rettferdighet og kamp mot fattigdom må på dagsorden i den norske valgkampen.

Norge har lenge stått i fremste rekke internasjonalt i kampen mot fattigdom, og der hører vi hjemme. Det er den førsteplassen jeg gjerne vil at Norge skal inneha.

Aldri før har vi vært så rike. Aldri før har vi hatt større sjanse til å kunne bistå med hjelp og utvikling til de fattigste av de fattige. Desto mer forventes det av oss.

Om en uke møtes mer enn 170 statsledere til FNs toppmøte i New York. Der vil utvikling og sikkerhet toppe agendaen. Slik bør det være så lenge det dør et barn av fattigdom hvert tredje sekund. Det kan skyldes urent drikkevann eller maktesløshet i forhold til malaria, HIV og AIDS eller andre dødelige sykdommer. Hvert år dør 11 millioner barn av fattigdom. Hver tredje måned dør like mange barn av fattigdom som det antallet som mistet livet under tsunamien i desember fjor.

Nå må handling følge ord. Politiske ledere over hele verden må kjenne seg utfordret, av sitt eget folk, av sine egne velgere. Og de rikeste og mektigste har det største ansvaret. De må føle at en hel verden sier – med kampanjen ”Make Poverty History”: Ingen flere unnskyldninger! Ingen flere brutte løfter!

Vi er klare til å svare på denne utfordringen. Vi skal ta verdens urettferdighet på alvor. Det dreier seg om internasjonale rammevilkår, om sletting av gjeld, om en mer rettferdig handel. Det dreier seg om en forbedring av styresett og en bedre fordeling intert i utviklingslandene. Det dreier seg om å gi fattige mennesker en ny mulighet gjennom målrettede innsatser. Det dreier seg om mer og bedre bistand.

Skal vi kunne ta dette på alvor, må vi stille opp for dem som har de største utfordringene. Og for å vise det, kan jeg i dag komme med følgende nyhet: I neste års budsjett vil det komme et løft for bistanden til Afrika. Vi skal øke den med 1 milliard kroner. Dette kommer i tillegg til all annen hjelp vi gir til afrikanske land. Vi gir en milliard ekstra fordi Afrika ligger lengst etter i forhold til å kunne nå tusenårsmålene innen 2015.

Årets Human Development Report gir oss et klart bilde av den sterke sammenhengen mellom utvikling og sikkerhet. Utvikling er avhengig av fred, og fred fremmer utvikling. Norge mener det er viktig at konfliktløsning raskt blir etterfulgt av bistand til fredsbygging.

Altfor ofte ser vi at fredsavtaler inngås uten at det internasjonale samfunn har en ”stayerevne” som gjør at fred kan bygges – og at fredsavtalene følges. Derfor arbeides det nå for at FNs toppmøte i neste uke vedtar å opprette en Fredsbyggingskommisjon og et Fredsbyggingsfond som kan bistå i dette arbeidet.

Derfor kan jeg også opplyse at Norge på neste ukes FN-toppmøte varsler at vi vil bidra med 100 millioner kroner til Fredsbyggingsfondet. Slik kan vi sikre bedre oppfølging av ferske fredsavtaler, skape mer varig fred og sikre gjenoppbyggingen.

Til tross for de store forskjellene i verden, har vi samme mål: Fattigdommen skal bekjempes! Urettferdigheter mellom og i land er de største hindre for å nå målet. Selv om verden synes kaotisk, finnes det avtaler for en internasjonal orden. Vi har foretatt et verdivalg, i forpliktende avtaler om menneskerettigheter og i forpliktende enighet om å nå Tusenårsmålene.

Fattige land kan ikke påta seg forpliktelser hvis ikke de rikere landene og det internasjonale samfunnet gjør det mulig. Det er vår plikt å bidra til internasjonal rettferdighet og redusere gapet mellom fattige og rike i verden. Vi har ansvar for å skape et internasjonalt samfunn som støtter utviklingsland som vil ut av fattigdom.

Årets UNDP-rapport ønsker en bedre fattigdomspolitikk også i utviklingsland. Lederne i utviklingsland må lede an også i dette arbeidet. Utviklingshjelp og utviklingspolitikk må styres av prinsippet av at utviklingslandenes selv sitter i førersetet for egen utvikling. Dette er et prinsipp vi har arbeidet for foran det kommende FN-toppmøtet.

Vi har spilt og vil fortsatt spille en aktiv rolle i konfliktløsning, fredsforhandlinger og forsoningsarbeid i mange av deler av verden. Vi støtter fredsprosesser når vi blir bedt om det og har mulighet.

Solidaritet og nestekjærlighet er grunnen til at vi overgår det opprinnelige FN-målet om å yte 0,7 prosent av BNP i utviklingshjelp. Det har vi gjort i flere år. Nå ser vi at flere land enn noen sinne har planer om å øke sine bistandsbudsjetter. Min oppfordring i dag er at enda flere øker bistanden. G 0,7-gruppen har god plass til nye medlemmer. Vi ønsker ikke å være en eksklusiv klubb.

Gjennom grundig forskning og god rapportering fremmer UNDP gode argumenter for at mer og bedre bistand må til for at verdenssamfunnet skal nå sine viktige mål – Tusenårsmålene – innen fristen i 2015. Som alle vet er utfordringene spesielt store og vanskelige i Afrika. I tillegg til å øke volumet av bistand, arbeider vi suksessivt for reformer i bistanden – for å bedre kvaliteten på det vi gjør.

Hvor viktig det er med forutsigbar bistand er med rette påpekt i Human Development-rapporten. Regjeringen har besluttet å gi flerårige tilsagn, både til utvalgte samarbeidsland og til utvalgte FN-organisasjoner. Dette vil bidra til å øke kvaliteten på bistanden. Vi starter med dette allerede neste år.

I år feirer Norge 100 års uavhengighet. Vi feirer 100 års arbeid for å fremme frihet og et samfunn der alle har samme rettigheter og muligheter.

Regjeringen jobber for å gjøre dette til virkelighet også utenfor Norges grenser. Vi både kan og må bidra til større global rettferdighet. Vi er alle avhengig av vår nestes frihet, også internasjonalt. Derfor har vi, som kan påvirke internasjonalt, et særlig ansvar. Fordi en mer rettferdig verden er mulig!

Kjære alle sammen,

Ekstrem fattigdom er den største menneskerettighetsutfordringen i vår tid. Jeg er her i dag fordi jeg er overbevist om at vi er den første generasjonen som har mulighet til å gjøre fattigdommen til historie.

Vi har kunnskapen. Vi har ressursene. Det finnes ingen unnskyldninger.