Statsminister Göran Persson,

Kjære venner,

Dette er min siste embetshandling utenlands som statsminister. Det er spesielt meningsfylt at den utføres her i Karlstad ved en slik historisk anledning, sammen med vårt gode broderfolk – og sammen med min kjære kollega Göran Persson.

Det var nervepirrende forhandlinger i Karlstad høsten 1905.

Det fortelles at den norske utenriksministeren Jørgen Løvland satt med sin klokke i hånden under en septemberdag i 1905 for å notere det eksakte tidspunktet for når krigen brøt ut mellom Sverige og Norge.

Men det ble heldigvis ingen krig. Fornuften seiret.

Men enkelte har tydeligvis oppfattet krigsfaren som overhengende helt til 1993. Det var nemlig først så sent at den demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige, etablert som del av Karlstadforliket, ble opphevet. Jeg er glad for å slå fast at behovet for en slik sone i dag virker langt mindre akutt.

Karlstadforliket kan stå som et eksempel til etterfølgelse.

Også FNs generalsekretær Kofi Annan har vektlagt dette i en hilsen til det svenske og norske folk i forbindelse med Hundreårsmarkeringen. Annan mener Karlstad-avtalen er et eksempel til etterlevelse for en hel verden. En verden som fortsatt lider under konflikt.

Samtidig med unionsoppløsningen ble en “fredsdimensjon” innført i norsk og svensk politikk. En tradisjon begge land har videreført og styrket. Det er nærliggende å vise til at begge land har avgitt generalsekretærer til FN – Trygve Lie og Dag Hammarskjöld, samtidig som vi kjemper for en verdensorden basert på folkerett og med FN i førersetet. Begge land engasjerer seg i viktig fredsarbeid og deltar i fredsbevarende operasjoner. I tillegg står solidaritetstanken og nestekjærlighetsbudet sentralt i vår humanitære innsats og vår utviklingsbistand.

Kjære venner,

I dag er det få land i verden som har et nærmere samarbeid enn Sverige og Norge. Ja, vi har i dag faktisk et mye tettere samarbeid enn da vi var i union. Jeg tenker i første rekke på den daglige og svært omfattende mellomfolkelige kontakten over Europas lengste og eldste grense. Over 35.000 svenske statsborgere er bosatt i Norge, og i overkant av 30.000 nordmenn bor i Sverige. Samhandelen mellom våre to land beløper seg til mer enn 100 mrd. kroner.

Vi har en utstrakt kulturell utveksling. Et godt eksempel på dette er den flotte utstillingen på Rackstadmuseet (i Arvika) med norske og svenske kunstnere, som åpnet i mai og som vil vare helt fram til oktober.

Aldri tidligere har så mange norske forfattere slått i gjennom på samme tid i Sverige. Også norsk film vies større og større oppmerksomhet i filmlandet Sverige – vi har latt oss inspirere av svensk filmsuksess!

Dette er nye og spennende trender.

Det er denne mellomfolkelige kontakten som er limet i de norsksvenske forbindelser.

Gränstjänsten i Morokulien har en viktig oppgave i å informere svensker og nordmenn om hvilke regler som gjelder når man skal engasjere seg i næringsliv eller annen aktivitet over grensen. Statsminister Göran Persson og jeg har besluttet å stille til rådighet nødvendige budsjettmidler for å sikre en videreføring av Gränstjänsten, også i 2006.

Både Norge og Sverige er opptatt av å videreføre det nordiske samarbeidet. I møte med globaliseringen og regionenes Europa, vil det nordiske samarbeidet ha stor betydning i årene som kommer.

Kjære venner,

I år løfter vi fram de norsk-svenske forbindelser i hele sin bredde. Samtidig er 2005 ikke bare et år vi ser tilbake. Vi benytter samtidig anledningen til å se framover.

Vi har under 2005-programmet ønsket å vise fram sider ved Norge som i dag ikke er så allment kjent i Sverige, men hvor det er gode muligheter for et fordypet norsk – svensk samarbeid. Norge har for eksempel utviklet unik kompetanse innen olje- og gassvirksomheten, og vi har satset stort på maritim teknologi, bioteknologi og IT. Vi kan også samarbeide innen moderne design og arkitektur.

I tillegg vil jeg peke på mulighetene for et utvidet grenseregionalt samarbeid. Jeg tenker her på ”tilvekstkorridoren” Stockholm-Karlstad-Oslo, Arko-samarbeidet, samarbeidet mellom Gøteborg og Oslo, samt mellom Kiruna-Narvik og nordover. Jeg tror slike regionale samarbeids­ordninger blir stadig viktigere i tiden framover. På sikt vil vi kunne utvikle flere ”grenseløse” vekstsentra - både på tvers og langs vår vidstrakte grense.

Dette er veien å gå i årene framover.

Kjære venner,

Det å se fremover blir for meg noe av det viktigste med Hundreårsmarkeringen. Bare på denne måten kan vi legge grunnlaget for et enda sterkere norsk-svensk samarbeid i årene som kommer.

La det også bli en utfordring til oss alle her i dag. La oss knytte nye bånd mellom våre to broderfolk. La oss sammen videreutvikle og styrke bredden, varmen og kraften som kjennetegner det norsk – svenske samarbeidet!

Lykke til videre!