Kjære alle sammen,

Det betyr noe spesielt for meg å være til stede her i dag.

Dagens nøkkeloverlevering markerer en milepæl i en lang prosess. For snart fem år siden ga Stortinget sin brede tilslutning til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge skulle lokaliseres til et rehabilitert Villa Grande på Bygdøy. Selv hadde jeg også arbeidet med saken – både før og etter dette tidspunktet, bl.a. som en del av jødebo-oppgjøret. Dette står vi sammen om.

Villa Grande har på mange måter symbolisert en viktig, men lite hyggelig del av vår historie. Helt uten kontrovers har det derfor ikke vært at nettopp Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling skulle flytte inn i Villa Grande.

I 1940 var det ca. 2 300 jøder i Norge. Over halvparten av de norske jødene flyktet fra landet, flesteparten til Sverige. Men tragisk mange, ja, over en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge ble deportert til nazistenes konsentrasjonsleirer. Bare 30 vendte hjem.

I min første regjering besluttet vi å ta et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen av den jødiske minoriteten i Norge under 2. verdenskrig. Det ble innledet et samarbeid med de mosaiske trossamfunnene der det ble bestemt å opprette et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Selv om senteret først i år flytter inn i Villa Grande, har det nå vært i virksomhet over fire år. Det har allerede markert seg blant annet gjennom seminarer og møter omkring temaer knyttet til holocaust, antisemittisme og religionsfrihet. .

Villa Grandes historie gir en tankevekkende dimensjon til det nye senterets virksomhet. Bygningen ble påbegynt i 1917, opprinnelig planlagt som privatbolig for generaldirektør Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro. Omstendighetene tvang imidlertid Eyde til å oppgi prosjektet. Eiendommen ble deretter stående tom i en årrekke som et monument over de bygningsmessige ambisjoner som fulgte jobbetidens rikdommer.

Under navnet Gimle var Villa Grande i krigsårene 1941 – 1945 residens og hovedkvarter for NS-fører og senere ministerpresident Vidkun Quisling. Navnet Gimle hentet Quisling fra norrøn mytologi. Gimle var gudenes bolig i den lykkelige nye verden etter Ragnarok. Quislings kontor i andre etasje hadde vid utsikt over fjorden. Her så han kanskje selv skipene som fraktet norske jøder til Tyskland og konsentrasjonsleirene.

Det var også her – på Villa Grande - at hjemmefronten kom og arresterte Vidkun og Maria Quisling for seksti år siden i år, våren 1945.

Etter krigen har bygget blitt brukt til svært så forskjellige formål. Det har vært offiserskaserne for allierte styrker, fransk ambassade, resvervesykehus og sykehjem og utdanningslokaler for jordmødre, distriktsleger og helsesøstre.

Det er i dag viktig å huske at Villa Grande fremdeles vekker sterke følelser hos alle som har et personlig forhold til krigen og jødenes skjebne. Det ligger allikevel en spesiell symbolverdi i at nettopp stiftelsen Senter for Holocaust og livssynsminoriteres stilling i Norge skal fylle Villa Grande med sin aktivitet.

Senterets visjon er klar og ambisiøs. Det skal utvikle kunnskap om diskriminering basert på rasisme og antisemittisme og andre diskriminerende trosforestillinger. I denne sammenheng er det viktig å forstå de mekanismer og prosesser som fører til forvitring av sivilisert atferdskoder mellom enkeltindivider, grupper og nasjoner. Det var et totalt sammenbrudd av slike koder, slik tilfellet var i Tyskland etter 1933, som førte til Holocaust.

Samtidig skal Senteret arbeide for å forstå forutsetningene for at minoriteter av ulike typer kan eksistere side om side på en konstruktiv måte, både seg i mellom og i forhold til storsamfunnet. Sammen med beslektede institusjoner i inn- og utland skal Senteret bidra til holdningsdannende prosjekter med front mot fordommer. Virksomheten vil være konsentrert rundt tre hovedinnsatsområder: forskning, erindring og formidling.

Den permanente utstillingen som åpner sommeren 2006 vil være sentral i Senterets formidlingsarbeid. Jeg har fått vite at utstillingen vil bli unik i minst to henseender:

Det vil være den første Holocaust-utstilling som plasserer folkemordet på de europeiske jødene i sin historiske sammenheng - sammen med andre folkemord og massemord - som en sentral og integrert del av det nasjonalsosialistiske utryddelsesinferno. Alle offergrupper får her sin plass: sigøynerne, de psykisk uhelbredelige, millioner av sivile sovjetborgere og sovjetiske krigsfanger, de som gjorde motstand på politisk og religiøst grunnlag, homofile, Jehovas Vitner og de hundretusener som ble drept som gisler.

Det vil også være den eneste utstilling av denne type som plasserer Holocaust i et langstrakt perspektiv av folkemord. Holocaust var ikke det første, og dessverre ikke det siste folkemord.

Det nye Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge har krevende og viktige oppgaver. Til dere som skal jobbe her vil jeg si:

Lykke til med et spennende arbeid og med bruken av Villa Grande! La meg også gratulere Statsbygg med en vellykket rehabilitering. Vi ser alle med forventing fram til den offisielle åpningen av utstillingen her på Villa Grande om et år.