14. september samles 170 stats- og regjeringssjefer i New York til det som blir historiens største samling av verdensledere. Sammen kan vi gjøre vedtak som gir nytt håp for verdens 1,2 milliarder fattige og styrke FNs evne til fredsbygging og rask katastrofebistand. Skal dette skje, trengs en forpliktende slutterklæring. Dragkampen om denne er intens – og utfallet uvisst. I de tøffe forhandlingene deltar Norge aktivt med ett overordnet mål: Vi vil styrke FN, fredsarbeidet og kampen for verdens fattige.

Forhandlingene om slutterklæringen har pågått i flere måneder. Noe av det viktigste er en klar forpliktelse på tusenårsmålene for bekjempelse av fattigdom. Vi arbeider aktivt for å få en klar tekst på styrking av menneskerettighetene og Den internasjonale straffedomsstolen i Haag. Tiltak mot klimaendringer står også sentralt, og FN må ikke minst bli mer effektive i å gripe raskt inn og forhindre folkemord. Land som går inn for å svekke avtalen på disse områdene vil ikke få Norges støtte.

Dessverre er det fortsatt stor uenighet på flere punkter, men det er langt fra umulig å komme frem til forpliktende resultater.

Norsk engasjement

Utenriksministeren var nylig i USA for å drøfte reformprosessen med USAs FN-ambassadør. Det er kjent at USA krever endringer i store deler av det avtaleutkastet som nå foreligger. Norge er uenige i utspillet fra USAs FN-ambassadør John Bolton.

Selv har jeg nylig drøftet reformprosessen med FNs generalsekretær Kofi Annan. Vi ønsker en langt mer forpliktende slutterklæring fra toppmøtet enn det flere av stormaktene går inn for.

Kamp mot fattigdom

30000 barn dør hver dag på grunn av fattigdom. Dette kan vi stoppe. I juli forpliktet G8-landene seg til å øke bistanden. Halvparten av denne økningen vil gå til Afrika.

Nå står en ny test for døren. Norge vil ha en erklæring som fornyer forpliktelsene for å nå tusenårsmålene. Verdens rike land må gi mer i bistand og gjeldslette. Norge er her et foregangsland, men langt flere land må følge opp.

Fredsbygging og katastrofehjelp

For å styrke det internasjonale arbeidet med fredsbygging trengs bedre finansiering og organisering. FN må opprette en egen fredsbyggingskommisjon. FN-sekretariatets kapasitet må styrkes og det må etableres et eget fredsbyggingsfond. Det vil styrke FNs handlekraft i det kritiske tidsrommet like etter at fredsavtaler er inngått.

Vi vil også styrke FNs evne til å bidra med rask nødhjelp. Når en katastrofe inntreffer, må FN i dag be om midler før de kan reagere. Som sultkatastrofen i Niger viste, betyr sen respons at katastrofen blir større enn nødvendig. Derfor vil vi etablere et internasjonalt humanitært fond som FN fritt kan benytte i krisesituasjoner. Norge vil bidra med 100 millioner kroner til dette fondet.

Atomvåpen

Norge arbeider for at toppmøtet skal vedta forpliktelser om nedrustning og i kampen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og internasjonal terrorisme. Norge og sju andre land har fremmet forslag til en ikke-sprednings- og nedrustningsavtale for atomvåpen. Det er positivt at USA har godtatt å inkludere dette forslaget som en del av grunnlaget for forhandlingene om en sluttekst. Men viktige spørsmål gjenstår.

Overmoden for reform

Verdensorganisasjonen er overmoden for modernisering og reform. Dessverre synes det ikke å ligge til rette for enighet om reform av Sikkerhetsrådet. Det er beklagelig. Norge mener bl.a. at Afrika nå må få en fast plass.

Sine mangler til tross, FN har mye å vise til. Vi trenger alle et velfungerende FN for å løse de store globale utfordringer. Ja, selv store og rike land kan ha bruk for assistanse fra verdensorganisasjonen når de rammes av katastrofer. Men vi trenger også FN til å løse mange mindre, men likevel alvorlige kriser. Globaliseringen gjør at nasjonale og regionale fora og løsninger ofte blir utilstrekkelige. Behovet øker for globale, multilaterale løsninger. Det skal Norge være en pådriver for – også på det forestående FN-toppmøtet.