Pressemelding

Oslo, 14.11.96

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi:

Økt aktivitet i kommunene

Sysselsettingen i kommunesektoren øker mer enn forventet. Men det gjør også lønnskostnadene. Lønnsveksten for kommunalt ansatte er i 1996 beregnet til 4 pst. Lønnsveksten er noe høyere i fylkeskommunene enn i kommunene. Det anslås at skatteinngangen øker med 6.4 prosent, mest i industrikommuner og i sentrale strøk. Dette går fram av en fyldig rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi for november.

• Rapporten viser klart at kommunesektoren vokser kraftig. Satsinga på kommunal sektor gjennom 1990-tallet har vært viktig for velferden for hver enkelt av oss. Men av hensyn til den nasjonale økonomien, må vi ha styring med en så stor del av totaløkonomien. Kommunene er ikke minst de som vil merke følgene av en uansvarlig budsjettpolitikk med økende renter og ny fart i lønns- og prisstigningen som resultat, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth i en kommentar.

Sysselsetting og lønn

I Nasjonalbudsjettet er veksten i den kommunale sysselsettingen i 1996 anslått til 2 prosent. Tertialdata for årets første måneder fra et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner kan tyde på at sysselsettingsveksten kan bli noe høyere enn dette. Lønnskostnadene i kommunesektoren i 1996 er høyere enn forventet. Lønnsveksten for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte er beregnet til 4 pst. Lønnsveksten i 1996 anslås å være noe høyere i fylkeskommunene enn i kommunene. Det er særlig lønnsveksten for leger som bidrar til dette.

Høyere skatteinntekter

Samtidig er det anslått en vekst i skatteinngangen på 6.4 prosent i 1996. I forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett er skatteanslaget for inntekts- og formuesskatt anslått å øke med 2.5 milliarder kroner. Hittil i år har skatteinngangen vært relativt høyere i fylkeskommunene enn i kommunene. Skatteveksten synes å bli sterkest i typiske industrikommuner og i sentrale strøk.

• Dette forsterker behovet for omfordeling gjennom inntektssystemet. Jeg advarer mot en politikk som øker forskjellene i tjenestetilbudet mellom rike og fattige kommuner, sier Opseth.

Tertialstatistikk så langt i 1996 tyder også på en forholdsvis sterk vekst i gebyrinntektene. Veksten i de samlede gebyrinntektene er anslått til 5.6 pst.

Variasjon i frie inntekter når det tas hensyn til kostnadsstruktur

Utvalgets rapport viser at nivået på kommunenes frie inntekter varierer også når det tas hensyn til ulikhet i kostnadsstruktur. Med frie inntekter menes her inntekter fra formues- og inntektsskatt og fra rammetilskuddet. Som kostnadsindeks har Utvalget i disse beregningene brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Utvalgets beregninger viser at i 1995 hadde kommunene i de tre nordligste fylkene og Oslo det høyeste nivået på de frie inntektene pr. innbygger - når en tok hensyn til at kommunenes kostnader ved tjenesteproduksjon varierte. Kommunene i Vestfold og Østfold hadde i gjennomsnitt de laveste korrigerte inntektene pr.innbygger.

Beregninger for fylkeskommunene viser at i 1995 hadde Finnmark, Troms, Nordland samt Oslo det høyeste nivået på de korrigerte frie inntektene pr. innbygger.

Vekst i kommunesektorens frie inntekter fra 1989 til 1996

Utvalget har i rapporten justert den løpende inntektsutviklingen fra 1989 til 1996. Det er da tatt hensyn til endringer i sektorens oppgaver og til prisutviklingen. Beregningene viser at nivået på kommunesektorens samlede frie inntekter (rammetilskudd og skatt på inntekt og formue) økte med 7.3 prosent fra 1989 til 1996 etter justering for disse forholdene.

Samtidig understreker Utvalget at beregningene har en del begrensinger. Viktige inntektskomponenter som eiendomsskatt, gebyrinntekt og øremerkede tilskudd er ikke med i det inntektsbegrepet som er brukt. Det er heller ikke tatt hensyn til utvikling i renteinntekter. Videre har Utvalget i denne omgang ikke hatt som siktemål å se inntektsutviklingen i sammenheng med endring i etterpørsel etter kommunale tjenester - for eksempel på bakgrunn av befolkningsveksten i perioden, generell kvalitetsøkning og økt innsats på enkelte områder. Utvalget har heller ikke vurdert nærmere at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud også avhenger av evnen til å omstille og effektivisere virksomheten.

Skatteanslagene for kommunesektoren

Utvalget drøfter i novemberrapporten avvikene mellom makro-skatteanslagene for kommunesektoren og regnskapstallene i ettertid. Utvalgets gjennomgang tyder på at anslagene over skatteinngangen er best når det er lite vekst i økonomien. I økonomiske oppgangstider viser regnskapstallene generelt høyere skatteinngang enn anslått. Dette har sammenheng med forutsetningene som legges til grunn i Nasjonalbudsjettet.

Priv. til red.:

Utvalgets leder er prorektor Rune Sørensen, BI. Han kan treffes på tlf.: 67 57 08 34