Pressemelding

Nr. 29/97
02.05.1997

Kunstnerne får 50 mill i økt støtte - yngre kunstnere blir prioritert

Midlene tilstipend for kunstnere blir fordoblet, og det blir innført en ny stipendordning for yngre kunstnere. Kunstinstitusjoner skal ta opp aspiranter, og frie sceniske grupper skal få økt støtte. Utstillingsstipend skal økes, og det blir mer innkjøp av billedkunst og kunsthåndverk av samtidskunstnere. En ny ordning for kunst og det flerkulturelle samfunn skal etableres.

• Vi vil prioritere de unge kunstnerne, sa kulturmininster Turid Birkeland da hun presenterte forslagene i stortingsmeldingen om kunstnere som ble lagt fram i statsråd fredag. -De unge representerer grunnlaget for kunstlivet i framtida, og de nåværende støtteordningene fungerer ikke godt nok for de unge og nyutdannete. Fra 1998 vil regjeringen derfor innføre spesielle stipend for unge, nyetablerte kunstnere i stedet for de tidligere kunstfagstipendene. Den nye stipendordningen vil være spesielt viktig innenfor dans, kunsthåndverk og billedkunst, sa statsråd Birkeland.
• Jeg ønsker en nær og åpen dialog med kunstfagstudenter og unge kunstnere under utformingen av den nye stipendordningen, sa Birkeland og opplyste at første møte ville bli holdt allerede fredag ettermiddag. Hun understreket at regjeringen ikke finner det riktig å bruke en utdanningspolitisk ordning som virkemiddel overfor en yrkesgruppes inntekts- forhold. I stedet for kunstfagstipend, vil man derfor satse på tiltak direkte rettet mot den gruppen det gjelder, det vil si unge, nyutdannete kunstnere, sa hun.

Kulturminister Birkeland understreket at Regjeringen på kunstområdet har som siktemål at hele samfunnet skal kunne ta del i et levende og mangfoldig kunstliv. Staten har et klart ansvar for å skape rammevilkår som gjør det mulig for kunstnere å være yrkesaktive. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskapning og mangfold på kunstfeltet, sa Birkeland.

STIPEND OG GARANTIINNTEKTER

Regjeringen satser på en kraftig økning av stipend for kunstnerne og vil også opprettholde garantiinntektene. Disse ordningene utgjør ryggraden i de statlige tiltakene som retter seg direkte mot kunstnerne og den kunstneriske arbeidsprosessen.

Departementet vil sammen med Statens utvalg for stipend og garantiinntekter og kunstnerorganisasjonene revidere retningslinjene for garantiinntektene. Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av tildelingskriteriene som innstillingskomiteene bruker.

Arbeidsstipendet og stipend til unge og nyutdannete kunstnere vil bli prioritert. Det vil bli etablert spesielle stipend for nyutdannete, unge kunstnere.

Fordeling av stipendrammer til de ulike kunstnerorganisasjonene vil hvert år skje på litt friere grunnlag. Det er nødvendig for å kunne gjøre ordningen så fleksibel som mulig. Avgjørende er kulturpolitiske vurderinger av hvor tiltak bør settes inn ut fra et overordnet syn på kunst og kunstnerpolitikken.

De skapende kunstnerne skal fortsatt være i overvekt ved tildeling av garantiinntekter og arbeidsstipend. Billedkunstnere og kunsthåndverkere stiller klart dårligst når det gjelder inntektsforhold. Samtidig har disse kunstnergruppene hatt den største tilveksten. 1980 -1994 hadde Norske Kunsthåndverkere 71 prosent vekst i medlemsmassen, mens Norske Billedkunstnere hadde en økning på 58 prosent.

STATENS KUNSTFOND

Regjeringen vil vurdere å samle administrasjonen av flere statlige fondsordninger i et nytt organ - Statens kunstfond. Det gjelder Bildende Kunstneres Hjelpefond, Fond for utøvende kunstnere, Det norske komponistfond, Norsk kassettavgiftsfond og sekretariatsfunksjonene for Statens utvalg for stipend- og garantiinntekter. Målet er å skape enda bedre forvaltning av midlene til fordel for kunstnergruppene.

Norsk kulturråds oppgaver som gjelder forvaltning av tilskudd direkte rettet mot kunstnere, vil også bli vurdert flyttet til et slikt fond. I denne sammenheng vil det også være naturlig å vurdere arbeidsdelingen mellom Norsk kulturråd og Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger.

FRILANSKUNSTNERE

Da den nåværende kunstnerpolitikken ble utformet på slutten av 1970-tallet, var hovedmønstret at skapende kunstnere var selvstendige næringsdrivende eller frilansere, og at utøvende kunstnere i hovedsak var tilsatt i institusjoner eller organisasjoner. Dette har endret seg. Nye utøvende kunstnere må nå i stor grad etablere seg som frilansere i mangel på faste stillinger. Skuespillere og musikere har den største andelen fast tilsatte, med henholdsvis 43 prosent og 34 prosent.

Det foreslåtte opplegget med styrking av arbeidsstipendene og andre prosjektrelaterte midler vil gi frilanskunstnere bedre muligheter for fordypning og utvikling. Aspirantordningen og økt støtte til frie sceniske grupper vil også ha positiv effekt for frilanskunstnere.

KUNST OG DET FLERKULTURELLE SAMFUNN

Departementet vil satse på tiltak som stimulerer til kunstuttrykk og -aktiviteter som avspeiler det flerkulturelle mangfoldet i Norge. Målet er å få flere aktive kunstnere med innvandrer- eller minoritetsspråklig bakgrunn i kunst- og kulturinstitusjoner, både som studenter, brukere, utøvere eller ressurspersoner. I forslaget til statsbudsjett for 1998 vil det bli foreslått et utviklingsprogram for kunst og det flerkulturelle samfunnet, lagt til Norsk kulturråd.