Kulturminister Turid Birkeland

"Skape - Bevare - Formidle"

Konferanse om bruk av informasjonsteknologi på kulturområdet - Vika Atrium konferansesenter, Oslo, 14. - 15. november 1996.

Kjære konferansedeltakere,

For meg som ny statsråd er denne konferansen både interessant og viktig. Interessant bl.a. fordi den gir meg anledning å møte en så stor og variert sammensatt gruppe av medarbeidere på sentrale kulturområder. Den er viktig - ikke minst fordi spørsmål knyttet til informasjonsteknologi også vil prege vårt arbeid i Kulturdepartementet.

Allerede ved starten av konferansen vil jeg derfor takke Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling for det arbeidet de har nedlagt i forberedelsen av dette arrangementet.

Sommeren 1994 lå jeg i en hengekøye i Italia og leste en bok av Bing og Bringsværd og syntes de to herrene hadde noen usannsynlige fantasi-utskeielser om folk som levde gjennom sine skjermer. En måned senere ble jeg invitert med av et ungdomsprogram på radioen for å prøve "Virtual reality". Ett år senere hadde jeg gleden av å intervjue Bing om de for meg ennå noe mystiske begreper som "surfing" og Internetts informasjonsmuligheter. I dag, to år etter min hengekøye-tilværelse er jeg selv flittig bruker av Internett og frisker opp italiensk-kunnskapen via CD-rom.

Et bilde på at det går fort. Men også på at det som er hverdagslig for dem som er yngre enn meg, er en læreprosess for folk i voksen alder - og for mange, særlig eldre, kan utviklingen skape avstand og frykt. Når vi nå går inn i debatten om IT på kultursektoren skal vi også ha det perspektivet med oss - at vi ennå lever i minst " to verdener".

Regjeringen lovet i sin tiltredeleseserklæring straks å gå i gang med et arbeid om hvordan det norske samfunnet bør utvikle seg inn i det nye århundret. Vi forlater industrisamfunnet - og beveger oss inn i kunnskaps-og informasjonssamfunnet - til kulturnasjonen. I Det norske Hus, som vi har kalt det, finnes teknologien. Den kan brukes til å forsterke ulike samfunnstrekk. Teknologien kan fjerne oss fra hverandre og fra oss selv. Den kan innføre nye skiller. Men teknologien kan også gi oss nye muligheter til å bidra i demokratibygging, skape nye møteplasser, gi flere større tilgang på informasjon - og ikke minst - gi oss mulighet til utfoldelse og livskvalitet.

Vi skal kjenne teknologiens farer og begrensninger, ikke for å la oss skremme til maskinstorming, men for å sørge for at vi bruker styringsmuligheter til å gjøre informasjonsteknologien til folks tjener og ikke folk til slaver av teknikk. Slik gjør vi informasjonsteknologi til et virkemiddel, og ikke et hinder, for å nå vårt mål om et mest mulig rettferdig samfunn med høyest mulig livskvalitet for det enkelte menneske. Et samfunn som forutsetter fordeling - ikke minst ut fra et kunnskapsperspektiv - og som krever bred folkelig deltakelse.

Mange er i dag opptatt av om IT-bruken på kulturområdet vil føre til en mer passiv, konsumerende holdning hos mottakerne- eller tvert imot gi en spore til mer egenaktivitet.

I den nye kulturpolitiske satsingen vil IT være et viktig instrument å bruke. Kultursektoren har allerede tatt IT i bruk i sin skapende virksomhet. Innen musikk, billedkunst, media og scenekunst ser vi IT brukt og at IT skaper nye kunstneriske uttrykk. Det er vår oppgave å bidra til at dette kan utvikles, og ikke minst sørge for at IT gir flere større tilgang på kultur.

Når vi skaper, bevarer og formidler er det i alle tre situasjoner kunstneren eller kulturarbeideren vi har i fokus. Men som vi alle vet: Det er bare meningsfullt å tale om "levende" kultur når det er noen som mottar, reagerer på eller gjør bruk av de kulturelle ytringsformer på en eller annen måte.

I planleggingen av vår IT-innsats fremover blir det derfor ikke minst viktig å legge til rette for kulturelle arbeidsformer, formidlingsaktiviteter og produkter som stimulerer til aktiv og målbevisst bruk av kultur. Våre tiltak bør åpne for nye kulturelle informasjonsveier og opplevelser og gi nye møteplasser for kulturelle aktiviteter. I mange tilfelle vil også møteplassene være elektroniske.

La meg gi noen eksempel:

I hvert fjerde hjem fins det nå en eller flere datamaskiner, mange har tilgang gjennom skole eller arbeidsplass. Selv om det forsatt er en liten andel av befolkningen som har tilgang til Internett vil dette øke raskt i månedene og årene som kommer.

I kulturminneåret 1997 vil det derfor være en hovedsatsing innenfor museumssektoren å få museene og museenes materiale formidlet på Internett.

Slik skal f.eks. skoleelever i Oppdal kunne bruke det materialet som Norsk Folkemuseum har fra deres hjembygd, og en PC-bruker i Finnmark skal på et framtidig tidspunkt via Nasjonalgalleriets eller Nordnorsk kunstmuseums databaser kunne finne ut hvilke kunstnere som gjennom årene har malt motiver fra Finnmarkskysten.

Mange kulturinstitusjoner kan allerede nås via Internett, men foreløpig hersker det en slags wild west tilstand. Derfor bør det etableres et Kulturnett Norge som den sentrale veiviser til norske kunst- og kulturtilbud på internett. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Det at ikke ALLE i dag er inkludert i "informasjonssamfunnet" gjør at vi aktivt må bidra til demokratisering. Dette skjer i høy grad gjennom vår skolepolitikk, men også ved å sikre at det finnes andre kulturinstitusjoner som med basis i sine primæroppgaver kan videreutvikles til å bli sentra for opplæring i og formidling av nye IT-baserte produkter og informasjonstjenester i lokalsamfunnet.

Dere vil forstå at jeg nå særlig har i tankene våre bibliotek og ikke minst våre folkebibliotek. Det er da også her vi først har ønsket å gi en viss hjelp slik at disse institusjonene kan komme i posisjon for å kunne reagere på de nye faglige utfordringene.

Vi hører stadig om personer og grupper som blir eller føler seg "utestengt" . Målet med satsing på IT på kultursektoren har den motsatte hensikt: nemlig å inkludere stadig flere i viktige kultur- og samfunnsaktiviteter. Vi har her bl.a. et ansvar for å bruke de nye hjelpemidler til bedre å formidle kontakt mellom de ulike grupper med fremmed kulturbakgrunn som finnes i vårt eget samfunn og inkludere grupper som ut fra ulike funksjonshemninger tradisjonelt har vært utestengt fra store deler av det aktive samfunns- og kulturliv. IT trenger altså ikke bety fremmedgjøring - men kan være et av flere midler til bedre integrering.

Det faller ofte lettere for oss å peke på negative sider ved utviklingen - enn mulighetene. IT representerer åpenbart også farer for vårt samfunns- og kulturliv og de kulturelt og moralsk nedbrytende bruksformer av IT som finnes i dag. Dette gir utfordringer for oss alle, og Kulturdepartementet har for sin del alt i ulike sammenhenger vært opptatt av sitt ansvar for å motvirke den uheldige bruken av IT som vi møter. Men jeg synes at det først og fremst er på sin plass å glede seg over de nye muligheter for øket deltakelse i samfunnet som IT gir - f.eks for de funksjonshemmede.

Som mange sikkert er vel kjent med, har Statssekretærutvalgets rapport: "Den norske IT-veien. Bit for bit" siden begynnelsen av året vært utgangspunktet for en lang rekke oppfølgende aktiviteter og prosjekter i de ulike departementene.

Departementene har naturlig nok lagt an sitt oppfølgingsarbeid på forskjellige måter. Arbeidsformene reflekterer til dels arten av de oppgaver som krever sin løsning fremover, men også det plangrunnlaget de ulike departementer alt har for satsingen på IT.

Også for Kulturdepartementet var det naturlig å ta fatt i bl.a. de utfordringer som ble presentert i Statssekretærutvalgets rapport i det kapitlet (3.6) som er kalt "Norsk språk og kultur i det digitale rom".

Her blir det bl.a. pekt på de utfordringer som ligger i å utnytte informasjonsteknologien aktivt i kulturfagene, styrke norsk innholdsproduksjon i de digitale nett og for nye medier og sikre norsk språk en sterk stilling i de produkter og tjenester som utvikles med basis i ny teknologi.

Opprinnelig var det Kulturdepartementets hensikt direkte å sikte mot utarbeidelse av en konkret IT-plan som kunne favne om alle sektorer på kulturområdet. Etter hvert ble det imidlertid klart at det ville være bedre å dele oppgaven i to.

Det viste seg et behov for et grunnlagsmateriale som kunne tydeliggjøre utviklingen i edb-bruken i de siste tretti årene innen kulturfagene, beskrive situasjonen i dag og peke på viktige teknologiske og faglige utviklingslinjer fremover - i den grad man kan spå om fremtiden på disse områdene! For å uttrykke det på en annen måte: Vi må først vite hvor vi står, før vi kan stake ut kursen videre.

På dette grunnlag er det så i den samme rapporten blitt utarbeidet en serie forslag om sentrale virkemidler og innsatsområder på kulturområdet.

Den rapporten som nå foreligger, er utarbeidet på svært kort tid, men likevel i et utstrakt samarbeid med en rekke viktige fagmiljøer.

Departementet har ennå ikke tatt standpunkt til de forslag som er fremsatt i den rapporten som dere alle har fått tilsendt. Vi synes det er riktig først å legge den frem for fagmiljøene til uttalelse - ikke minst i form av dette arrangementet, som vi håper vil gi oss et enda bedre grunnlag for de føringer vi vil legge i tiden som kommer.

Det er vår plan at vi etter en samrådingsperiode frem til ca 15. januar vil utarbeide en kortfattet og handlingsrettet plan - og dette vil jeg komme tilbake til på slutten av innlegget mitt.

I forslag til budsjett for neste år vil dere likevel se at det allerede er gjort noen satsinger, som sikter mot å gi et konkret bidrag til å løse sentrale IT-oppgaver på kultursektoren. De av dere som har studert rapporten, vil se at våre satsinger - hittil i alle fall - er i svært god overensstemmelse med de anbefalinger som finnes i det fremlagte grunnlagsmaterialet.

La meg her si litt mer konkret om de budsjettforslag vi har kommet med, og - fordi en del av dere nok er spente på det - noe om hvordan midlene trolig vil bli brukt.

I forslaget til statsbudsjett for 1997 er det foreslått en ekstrabevilgning på 5 mill kroner til IT-satsing i folkebibliotekene, bl.a. for å knytte folkebiliotekene til et nettverk. En satsing på folkebibliotekene som nettverkskontaktpunkt vil kunne medvirke til å virkeliggjøre de kulturpolitiske målene om at alle har en demokratisk rett til viktig og relevant informasjon som basis for kunnskap. Bibliotekene har en viktig rolle å spille for demokratisering av informasjonsteknologien. Med folkebibliotek i alle kommuner har man naturlige informasjonsknutepunkter som kan gi sakkyndig rettleiing i å hente fram både offentlig og annen informasjon.

IT-satsingen i folkebibliotekene i 1997 vil bli administrert av Statens bibliotektilsyn med fylkesbibliotekene som viktige samarbeidspartnere. Det vil bl.a. bli utviklet et tilbud om etterutdanningsprogram for målrettet bruk av IT i folkebibliotekene. Videre vil det bli mulig for enkeltbibliotek å søke om tilskudd til utstyr og program for å knytte bibliotekene til nettverk. Noe av midlene vil bli brukt som tilskudd til de bibliotekene som vil legge ekstra aktivitet i å tilby egne samlinger på nettet. Totalt har satsingen en profil som skal stimulere kommuner til å utvikle bibliotekene sine som IT-knutepunkter for et bredt publikum. Derfor vil egenandelen for kommunene holdes lav.

Det blir viktig - både i tilpasning av kulturprodukter skapt for andre forhold og i nyskaping av kulturprodukter bygd på IT - å ta de nye medier på alvor og lære deres fortrinn og begrensinger å kjenne. Ikke minst de nye multimedier forutsetter utviklingsmiljøer med en "multikompetanse" og en ny formidlingspedagogikk. Her ligger det store utfordringer både for våre forskningsmiljøer og kultur- og utdanningssektorene.

Det er et overordnet mål at vår kulturelle egenart skal bestå og videreutvikles ved hjelp av IT og gjennom en vekselvirkning med andre kulturer. Våre egne kulturelle ytringsformer skal bli lettere tilgjengelige både her hjemme og for brukere i utlandet ved hjelp av IT. Det Norske Hus skal ha både innsyn og utsyn...og her gir IT oss nye muligheter.

Her er vi i samme båt, som en rekke andre nasjoner. Det har bl.a. ført til at mange internasjonale organisasjoner i lang tid har interessert seg for å utvikle strategier og handlingsprogrammer som bl.a. kan sikre språklig og kulturelt mangfold i et samfunn som både globalt og på helt lokalt nivå kommer til å bli karakterisert ved en tett forgreining av IT-baserte tjenester. Det er blitt stadig klarere at dette "informasjonssamfunnet" ikke bare gjelder industri, næringsliv og offentlig forvaltning, men i like høy grad kulturområdet.

I dag ser vi blant annet at EU i stigende utstrekning iverksetter egne utviklingsprogrammer på kulturområdet som har IT som sin basis.

Det tyngdepunkt i satsingen som EU her representerer, gjør det nødvendig at vi i Norge, som er i en særlig utsatt stilling, gjør vårt ytterste til å delta i et samarbeid med andre nasjoner.

Vi er alt på enkelte områder kommet inn i viktig prosjektsamarbeid. Det er f.eks gledelig at det nå meldes at vi er med i flere prosjekter innen skapende bruk av IT på kulturområdet gjennom deltakelse i det nye programmet som kalles Kaleidoskop.

Om kort tid vil også programmer som Ariane og Raphael komme i full drift, og det blir viktig at vi også her markerer våre interesser med full tyngde.

I dag er det stadig flere som er opptatt av situasjonen for de små nasjonalspråk i en tid med økende global tilgang til informasjon gjennom nye medier. Denne situasjon gir en lang rekke utfordringer. Vi må både arbeide aktivt for å skape gode og norskspråklige kulturprodukter i de nye medier og kommunikasjonskanaler, og vi må ha en kunnskapsmessig beredskap når det gjelder språklige metoder og programmer. På den måten kan vi følge med i den store internasjonale utvikling som nå foregår med å utvikle språk-kompetente systemer og informasjonstjenester til både faglige formål og allmenn bruk.

Mye av den utvikling som her skjer for å bygge opp "språkintelligente" tjenester, foregår med basis i de store nasjonalspråk, særlig engelsk. Skal vi hevde våre språklige interesser vis a vis brukerne av slike systemer i vårt eget land, må vi være i stand til å lage like gode tjenester for norsk som dem som tilbys for andre språk. På Nordisk Råds møte i denne uken, ble ideen om et nordisk samarbeid på dette området luftet - og vi skal sørge for å følge den opp.

I den rapporten som dere har mottatt, er det gitt en relativt grundig beskrivelse av den mangeartede utvikling som har foregått i lang tid med å ta i bruk IT på museums-, arkiv- og biblioteksektoren. I mange tilfeller er det her snakk om en utvikling i løpet av ca 30 år. Det finnes derfor i mange fagmiljøer alt mye kunnskap om edb-metoder og de praktiske bruksmåter av ny teknologi. Imidlertid vil den siste tids utvikling av informasjonsteknologi, kjennetegnet bl.a. ved bruk av multimedia og Internett, gi store, nye utfordringer også for disse sektorene.

Det har vært sagt at vår tids informasjonsteknologi også passende kunne kalles "integrasjonsteknologi". Ikke minst denne egenskapen ved teknologien gir nye oppgaver også for institusjonene på kultursektoren.

På samme måte som ellers i samfunnet utfordrer IT den måten vi arbeider på, alene og i et arbeidsfellesskap, både internt i en institusjon, innen fagsektorer og over sektorgrensene. Dette er forhold som er tatt opp i det grunnlagsmaterialet som foreligger, og som jeg regner med vil prege samtalene her i dag og de innspill som senere kommer.

Ny teknologi gir oss kort sagt muligheter til å tenke nytt om en rekke etablerte faglige arbeidsoppgaver og formidlingsformer. Det er vårt ønske at den debatt som føres kan løse seg fra de tenkesett som det er så lett å bli preget av når man arbeider i institusjoner med lange fagtradisjoner og innarbeidede arbeidsmønstre.

Også her vil utviklingen naturlig skje i en vekselvirkning mellom de interne behov for utvikling og de forventninger om nyskaping og tjenesteutvikling som kommer utenfra. Det er f.eks klart at publikumsbrukere av tjenester fra de tre sektorer i stigende utstrekning vil ha klare forventninger om å få nye typer tjenester. Publikum, ikke minst den yngre delen av den, vil stille større krav - og med rette - på dette området. For meg blir det dessuten et poeng i seg selv nettopp å gjøre bruk av IT for å stimulere interessen for kultur blant unge.

Sektorenes ansvar vil også bli større for å bidra til dypere, lokal kultur- og miljøtilhørighet for den enkelte ved å integrere ulike typer lokalt eller regionalt kultur- og informasjonsmateriale for allmenn bruk, og ikke minst i pedagogisk sammenheng.

Alt i dag kan vi se konturene av et stadig økende digitalt formidlet kulturtilbud i Norge. Spørsmålet reiser seg da hvordan vi kan hjelpe den enkelte med å orientere seg i det tilbudet som finnes og gi en rimelig sikkerhet for at de tilbud en oppdager, f.eks på Internett, har den kvalitet som en ønsker. Som dere vet, er ikke dette en utfordring som kulturområdet er alene om når det gjelder bruk av Internett.

Blant annet for æ sikre en kvalitetsvurdering og lette informasjonstilgangen til norske, digitalt tilrettelagte kulturformer, er tanken kommet opp om å etablere et Kulturnett Norge. Dette kulturnettet er tenkt som en felles innfallsport på Internett til kulturtilbudene fra i første rekke de norske offentlige kulturinstitusjonene. Selv om nettet er elektronisk, vil det måtte ha sin tekniske og personellmessige basisforankring i en bestemt institusjon. Bl.a. krever kvalitetsvurdering og innlegging av/lenking mot nye kulturtilbud og informasjon om kulturnettet en faglig innsats som ikke kan automatiseres, selv om det må være målet også her å foreta den form av distribuert arbeidsdeling som teknologien nå gir muligheter for. Et Kulturnett Norge er i det grunnlagsmaterialet dere har fått, også tenkt å være knutepunktet for flere og mer spesialiserte sektor-orienterte kulturnett i vårt land.

Både hos oss og i de øvrige nordiske land, hvor tilsvarende forslag er kommet opp, er man i dag stort sett på planleggingsstadiet. Jeg nevner at det alt i neste uke vil være et felles-nordisk seminar i Stockholm hvor man vil drøfte oppbyggingen av og innholdet i slike kulturnett, som også kan tenkes å få en nordisk overbygning.

Som dere har sett av dagens program, har man alt på prøvebasis i Danmark startet et nasjonalt kulturnett, og vi vil derfor alt i dag kunne få en nærmere konkretisering av hva slike tiltak innebærer.

Til avslutning vil jeg si følgende:

De mange utfordringer og konkrete oppgaver som knytter seg til utvikling av IT på kulturområdet, gjør det åpenbart at det bare er gjennom en bred mobilisering og videreutvikling at vi kan nå de mål som vi setter oss.

Arbeidet må skje i den enkelte institusjon, i et utvidet og nyskapende samarbeid mellom institusjoner og i form av nasjonale fellesløsninger som gjør at vi kan nå nye nivåer i vår IT-bruk.

For Kulturdepartementet vil det i første rekke være aktuelt i et samarbeid med fagmiljøene og gjennom økonomiske stimuleringstiltak å legge til rette forholdene for sektorovergripende samarbeidstiltak og stimulere utviklingen på særlig viktige innsatsfelt, f.eks når det gjelder konkret produktutvikling.

Siden det også er mange ulike forvaltningsnivåer som sammen har ansvaret for arbeidet på kulturområdet, vil det i en del tilfeller være tale om å gi en delfinansiering fra Kulturdepartementet som kan utløse engasjement og forhåpentligvis også supplerende midler på andre forvaltningsnivåer og også fra de større faginstitusjonene selv.

Men all innsats på dette feltet handler ikke nødvendigvis om penger, men om å finne fram til nye arbiedsformer og prosjekter som utløser nye ressurser.

Kulturdepartementet er glad for den interessen dere har vist ved deltakelse både på denne konferansen og i det store utviklingsarbeidet som mange av dere alt er engasjert i innenfor deres egne arbeidsområder.

Det er vår tro at vi sammen nå kan legge til rette et fundament, både faglig, teknisk og organisatorisk, som gjør at vi kan møte de utfordringer vi står overfor.

For dem som synes det hele går for raskt og ser de problemer et lite land- og språk-område kan møte, avslutter jeg med hjelp av Brummologenes sitatbok:

Nøff: "Det er vanskelig å være modig når man bare er et Meget Lite Dyr"

Brumm: "Du skalv bare inni deg. Og det er den tapreste måten et meget lite dyr kan la være å skjelve på."

Jeg håper at denne konferansen også vil bidra positivt i dette arbeidet.

Lykke til og takk for oppmerksomheten.