Statsråd Turid Birkeland

Tale ved åpningen av Yves Klein-utstillingen på Museet for samtidskunst

Oslo, 26. april 1997

Deres Majestet
Eksellenser
Kjære venner
Det er en stor ære for meg å være tilstede ved åpningen av denne unike utstillingen. Det har etter langvarig arbeid lykkes en gruppe kulturentusiaster å få over 60 verker av en epokegjørende kunstner hit til Norge. Når Yves Klein her presenteres for første gang i Norge, Finland og Australia, er det noe som har vært på de respektive institusjoners program i flere år, men som først har latt seg gjennomføre gjennom et internasjonalt samarbeid. Både Yves Kleins liv og hans arbeid viser at kunsten ikke har noen grenser, noe også denne utstillingen bærer vitnesbyrd om.

Til tross for bare 8 års virke som aktiv kunstner, etterlot Yves Klein seg en stor produksjon av malerier, skulpturer, skrifter og dokumentasjons- materiale.

Det overliggende mål for Klein var å nå fram til en åndelig dimensjon i sin kunst, i en tid da krigens massive ødeleggelser ennå preget hverdag og sinn. I sin søken etter å visualisere uendeligheten og gripe det immaterielle, utfordret han stadig fysiske begrensninger og åndelige paradokser.

Som Eller Horn sa det om skuespillet "Kunst" av Yasmina Reza som for tiden går på Nationalteateret: "en diskusjon om kunst setter alltid følelser i sving. Å få kunstdebatten til å handle om våre egne liv, er et kunstrykke i seg selv".

Det sies at Kleins verk beveger seg på grensen mellom kunst og liv. I katalogen for denne ustillingen står det følgende: "Yves Klein stilte spørsmål ved hva kunsten var, er og kan være, og dermed ved de grenser og den struktur som var lagt for et kunstverk.

Selv om kunsten - og kunstnere - alltid har vært del av det samfunnet som de har fungert i forhold til, beveger kunsten sider av menneskelig samhandling som er fristilt fra de rent fornuftsbaserte aspekter ved intellektet. Kunsten stimulerer til annerledestenking.

Vår rasjonelle, teknokratiske og formålsbaserte æra er også en "data-alder" hvor både tid og rom er opphevet fra sine tidligere begrensninger. Vår tid er preget av sine egne spenninger mellom nytt og gammelt, mellom forankring og forandring. Jeg tror at en fgrenseprengende kunstner som Yves Klein har særlig appell i dag, når kunsten mer enn noensinne forsøker å viske ut sjanger-grenser, sprenge barrierer mellom uttrykk og søker en "global identitet".

Jeg vil gratulere Samtidskunstmuseet med utstillingen, og takke alle som har medvirket til å realisere den. Det er en stor ære for meg å erklære utstillingen "Yves Klein" for åpnet.