Statsråd Grete Faremo

Innlegg til debatt i stortinget 5. november:

Redegjørelsen om kraftsituasjonen

President,
Vi har opplevd et år utenom det vanlige i norsk kraftforsyning.

Det er ikke lenge siden det var flommen i Sør- Norge som sto på dagsorden. 1995 ble et år med rekordhøy kraftproduksjon. I år er det mangelen på vann som opptar oss. 1996 kan bli et år med rekordlav kraftproduksjon.

Dagens situasjon har to dimensjoner. Den ene er de kortsiktige svingningene vi opplever fordi naturen er lunefull og gjør vannkraftproduksjonen uforutsigbar. I år er den snøfattige vinteren hovedårsaken til den anstrengte situasjonen.

I tillegg står vi overfor en annen fundamental utfordring i den innenlandske energipolitikken. Uavhengig av været trenger vi å bedre vår egen kraftoppdekking og begrense forbruket. I fjor var kraftforbruket større enn det vi selv kan produsere i år med normal nedbør. I lengden er det ikke tilfredsstillende at vi stadig oftere blir avhengig av import av forurensende kraft fra våre naboland. Dette er ikke i tråd med målene for en bærekraftig utvikling.

Vår utfordring framover bør derfor være å arbeide for å begrense forbruket og å få fram mer miljøvennlig kraft enn den vi nå er avhengig av å importere. Her kan prisene spille en viktig rolle, både i å få fram alternative energikilder, og i å redusere vårt eget strømforbruk.

Den siste tiden har oppmerksomheten om kraftsituasjonen og økte priser har bidratt til redusert forbruk. Dette er en av de positive effektene av høyere priser. En annen positiv effekt av stigende priser er interessen for å satse på fornybar energi.

Jeg har ikke vanskelig for å forstå at den enkelte reagerer negativt på brå økninger i strømutgiftene. Men vi må spørre oss om det er naturlig at vi fortsatt holder lave priser når det ikke lenger er tilgang på ny, billig og miljøvennlig kraft. Vi må også spørre om det er klokt å holde stabile priser når vannkraftproduksjonen kan variere så mye.

Det kom som en overraskelse på mange at vi skulle ha for lite kraft i Norge. Og det kom som en overraskelse at det skulle gi høyere priser.

Noen måtte ha skylden, og det ble stilt spørsmål om det nye systemet med energiloven kunne være årsaken til knappheten i magasinene og de høye prisene som etterhvert gjorde seg gjeldende.

Naturen har satt kraftsystemet på harde prøver i løpet av det siste året. Med kort tids mellomrom har kraftsektoren måttet forholde seg til både flom og mangel på vann. Til våren planlegger jeg, paradoksalt nok, å legge fram en melding som drøfter tiltak mot flom.

Min oppfatning er at dagens kraftsystem har bestått de prøvene som det til nå har vært utsatt for. Men det er fortsatt slik at vi må arbeide med å korrigere og supplere systemet der vi finner svakheter. Det er blitt reist spørsmål om kraftutvekslingen med utlandet virker etter hensikten, og om konsesjonsvilkårene er brutt.

Den faktiske situasjonen er at periodevis lavere import har vært forårsaket av årlige revisjoner i det danske kraftsystemet. Av den samlede nettoimporten på 6,1 TWh hittil i år har 3,5 TWh kommet over kablene fra Danmark.

Den høye importen og det reduserte forbruket har gjort det lettere for den kraftkrevende industrien å opprettholde sine virksomheter.

Statens langsiktige kontrakter med kraftintensiv industri og treforedlingsindustri ivaretar industrien behov for langsiktige og forutsigbare rammer. I 1991 fornyet vi kontrakter som utløp ved årsskiftet 1995/96 til 2010. Gjeldende statkraftkontrakter utløper i årene 2004-2011. Regjeringen legger opp til at industriens fremtidige kraftvilkår avklares i god tid og tidligere enn ved forrige fornyelse.

Det er viktig å finne fram til løsninger som på ulike måter er robuste på lang sikt. Regjeringen ønsker at kraft fremdeles skal være et konkurransefortrinn for norsk kraftintensiv virksomhet.

Samtidig må en unngå at rammene virker unødvendig konserverende, og hindrer nødvendig utvikling. Det har skjedd betydelige forandringer i industrien gjennom tidene. Dette er en prosess som må fortsette, for at industrien skal kunne stå for en viktig del av verdiskapingen i Norge på lang sikt.

For å få til dette trenger vi et sterkt Statkraft som kan stå som hovedleverandør til denne industrien.

Selv om vi kan oppleve dagens situasjon som vanskelig, er det klart at vi står ovenfor nye og spennende utfordringer i den innenlandske energipolitikken. Dagens situasjon kan vi møte med fortsatt høy kraftimport og ved å begrense vårt eget strømforbruk. Men vi vil helst unngå å komme i liknende situasjoner.

Det gjør vi ved å bli mindre sårbare overfor svingninger i vannkraftproduksjonen.

Innenlands er økt satsing fra myndighetenes side på alternative energiformer allerede en viktig del av arbeidet for å styrke kraftbalansen.

Dette gjelder både for den nye innsatsen rettet mot bioenergi. Og det gjelder videreutvikling av arbeidet med energieffektivitet. Tar vi med det som energiverkene kan disponere har vi til sammen 350 millioner kroner å rutte med. I tillegg kan vi ruste opp og utvide vannkraftsystemet vårt.

Både ved å bruke mindre, legge mer vekt på bioenergi og å utnytte vannkraften oppnår vi et mer robust system basert på fornybar energi.

Det blir stadig oftere tatt i bruk reservekapasitet i våre naboland for å sikre krafttilgangen. Dette innebærer bruk av fossile brensler i eldre installasjoner som har liten effektivitet. Her står vi ovenfor en moderniseringsoppgave. Vurdert opp mot dagens bruk av fossile brensler vil gasskraft ha en naturlig rolle.

Et utgangspunkt for å se nærmere på disse spørsmålene vil være den planlagte energiutredningen. Min forgjenger tok initiativet til å sette igang en omfattende utredning som skal se på forskjellige sider ved kraftbalansen fram mot 2020. Vi vil nedsette et fagutvalg som skal styre dette arbeidet. På grunnlag av den planlagte utredningen er det naturlig at det blir lagt fram en melding for Stortinget.

Nå som vi har levd med energiloven i både tørre og våte år er det også naturlig at departementet i meldingen foretar en evaluering av hvordan den markedsbaserte kraftomsetningen har virket.

Det ligger store verdiene i våre vannkraftressurser, og en av våre viktigste oppgaver er å ivareta disse på en måte som kommer hele samfunnet til gode. Derfor er det bred tilslutning til et fortsatt sterk offentlig eierskap og styring med kraftsektoren.

Vi har en aktiv offentlig styring av kraftsektoren i Norge. I redegjørelsen om kraftsituasjonen ble det pekt på det mangfold av lover og regler som kraftsektoren er underlagt. Dette rammeverket sikrer at vi også i framtiden har kontroll med eierskapet i kraftsektoren, blant annet gjennom forkjøpsrett, konsesjon og hjemfall.

President,

Min forgjenger sa i redegjørelsen om kraftsituasjonen at "å lengte tilbake til fortiden ikke er svaret på framtidens utfordringer for kraftnasjonen Norge."

Det er jeg enig i. Vi har en tid framfor oss hvor det blir mulig og nødvendig å tenke nytt - det betyr blant annet at den norske energioppdekkingen må få en bredere forankring enn det vi er vant til. Det betyr også at vi må lære oss å leve med en strammere kraftbalanse enn det vi er vant til. Bare på den måten har enøkpolitikken og arbeidet for nye energiformer i Norge få den plassen som er nødvendig i et bærekraftig system.

Lagt inn 8 november 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen