Historisk arkiv

Sosialminister Hill Marta Solbergs innlegg i Stortinget - onsdag 20.11.96

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Sosialminister Hill Marta Solbergs innlegg i Stortinget - onsdag 20.11.96

President
Et sentralt mål for velferdspolitikken er rettferdig fordeling og sosial sikkerhet.

For det store flertall av oss ligger den økonomiske sikkerhet i muligheten til arbeid og inntekt. Men for en ikke ubetydelig del av befolkningen utgjør ulike trygdeordninger en vesentlig del av inntekten. For dem er utformingen av trygde- og sosialpolitikken helt avgjørende.

Da Stortinget behandlet Velferdsmeldinga, var større fleksibilitet i uføretrygden et viktig tema. Mange har erfart at dagens regelverk kan være et hinder for de som ønsker mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Det har vært bred enighet i Stortinget om å gjøre dette regelverket mer fleksibelt. I årets Statsbudsjettet har regjeringen lagt til grunn at disse endringene gjennomføres i 1997, og egen lovproposisjon om de lovmessige endringer ligger nå i Stortinget.

Foruten nye bestemmelser som gir større rom for å kombinere arbeid og trygd, inneholder statsbudsjettet for 1997 andre viktige tiltak for funksjonshemmede. Alle fødte unge uføre får samme garanterte minste tilleggspensjon, hjelpemiddelformidlingen styrkes ytterligere og ordningen med personlig assistanse utvides. Statsbudsjettet inneholder også en vesentlig forbedring av grunn- og hjelpestønadsordningen. Ved å fjerne en lite målrettet ordning som særfradrag er å anvende midlene til direkte støtte, kan vi heve satsene og dermed gi mer hjelp til dem som trenger det mest. Dette er viktige tiltak for å bedre levekårene for vanskeligstilte.

Sammen med økte midler til ansvarsreformen for mennesker med psykiske utviklingshemminger, og en forbedret ordning for å flytte unge funksjonshemmede ut av aldershjem, betyr dette at Statsbudsjettet for 1997 er et godt budsjett for funksjonshemmede. Av komiteens flertallsinnstilling fremgår at Stortinget i det alt vesentlige er enig i regjeringens opplegg på disse områdene.

Jeg ser at flertallet i komiteen ønsker å øke bevilgningene til å flytte unge funksjonshemmede ut fra aldersinstitusjonene. Til det vil jeg bemerke at regjeringens forslag bygger på en gjennomgang av det foreliggende materialet om gruppen funksjonshemmede under 67 år i alders- og sykehjem. Ut fra dette har departementet beregnet at det kan dreie seg om ca. 400 personer som kan være aktuelle for å flytte ut av institusjonene. De foreslåtte bevilgninger for 1997 vil gi rom for tilskudd til utskrivning av ialt 150 unge funksjonshemmede i 1997. Jeg mener at dette er et realistisk anslag for hvor mange personer kommunene vil kunne gjennomføre utflytting for- i løpet av 1997.

I pleie- og omsorgssektoren har vi mange utfordringer. De senere årene har ansvaret for tjenestene i stor grad blitt samlet og lagt til kommunalt forvaltningsnivå. Sykehjemmene ble overført fra fylkeskommunen i 1988. Fra 1991 ble ansvaret for tjenester til psykisk utviklingshemmede samlet i kommunene, og kommunene har fått større ansvar for de psykiatriske pasientene. Omfanget av brukergrupper er blitt større. I tillegg er det nå betydelig flere eldre over 80 år.

Ikke alle kommuner har greid å bygge ut pleie- og i takt med de økende behov, og mange steder oppleves knapphet på nødvendige tjenester. I tillegg sliter mange kommuner med institusjoner bygd for 20 - 30 år siden, da ingen stilte spørsmål ved om det var verdig eller ikke å bo flere på samme rom på sykehjemmet.

Oppgavene framover blir derfor både å skape et bredere tilbud og sikre god kvalitet innen omsorgen.

Opptrappingen av statlige tilskuddsordninger for å få fart i utbygging innen eldresektoren har gitt gode resultater. Mange kommuner har bygd omsorgsboliger, forbedret sykehjemmene og videreutviklet de hjemmebaserte tjenestene. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997 ligger en ytterligere styrking, spesielt rettet inn mot utbedring av gamle sykehjem. Totalt er det ca. 1 milliard øremerket til eldreomsorg på statsbudsjettet.

Vårt mål er å bygge om ca. 1500 flersengsrom til enerom hvert år. Da vil vi i løpet av en femårsperiode nå målet med enerom til alle som ønsker det.

Eldreomsorgen skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Men nå er det stort behov for et nasjonalt løft innen denne sektoren, og da må nasjonale og lokale myndigheter arbeide sammen for å få dette til. Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for utbygging og styrking av eldreomsorgen, der vi også vil gjennomgå de statlige virkemidler. Skal vi lykkes med å løfte denne sektoren, må vi ikke gjøre om igjen de feil som ble gjort da "eldremilliarden" ble kastet inn i kommunesektoren. Nå må kommunene planlegge hvordan de best kan møte behovene ut fra situasjonen i den enkelte kommune. Regjeringen vil legge tilrette for at hele kjeden av tjenester, fra hjemmebasert omsorg, til tilbud i tilrettelagt bolig og institusjonsomsorgen, skal kunne forbedres.

Rusmiddelmisbruk er et alvorlig problem for den enkelt og for samfunnet. I regjeringens arbeid er kamp mot misbruk av rusmidler sentralt. I statsbudsjettet for 1997 er denne sektoren styrket. Folks levevaner er ikke bare en privatsak, de rammer også andre; rusmiddelmisbruk går ut over flere enn misbrukeren selv og ofte på måter som ødelegger deres livsmuligheter. Selv om dårlig mental helse og arbeidsløshet ikke er noen selvstendig forutsetning for misbruk, vet vi at rusmiddelbruk samvirker med leveforhold og livsvansker i ulike situasjoner og svekker den enkeltes evne til å løse sine vansker.

Rusmiddelpolitikken, som omhandler både alkohol- og narkotikaspørsmålene, må ses i sammenheng. Ot prp nr 7 for 1996-97 Om lov om endringer i alkoholloven er nettopp lagt fram for Stortinget. Her understrekes det at alkoholpolitikken må være en helhetlig strategi Men man kan ikke unnlate å peke på at befolkningens holdninger til rusmiddelbruk viser glidende grenser mellom legale og illegale rusmidler. Departementet vil i tillegg legge fram en stortingsmelding om narkotikapolitikken. Også der vil behovet for en samlet og helhetlig narkotikapolitikk bli utdypet.

Kommunene spiller den sentrale rollen i det forebyggende arbeidet sammen med de frivillige organisasjonene. Forebyggende arbeid må skje både tverrfaglig og i et bredt samarbeid med frivillige krefter. Her framstår rusfrie tilbud til ungdom som ett viktig virkemiddel,. For å styrke det forebyggende arbeidet på rusmiddelsektoren er det foreslått at kap 610 post 70 strykes med 5 millioner kroner i 1997.

Antall sterkt forkomne sprøytemisbrukere øker. Den høye dødeligheten blant disse, tilsier at en må gå inn for ekstraordinære tiltak. Overfor mennesker med særlig sammensatte problemer er det spesielt viktig at det samlede offentlige tjenesteapparatet yter koordinerte tjenester og bistand. Også for rusmiddelmisbrukere er det viktig at tjenestene er tilgjengelige og har god kvalitet, og at brukernes egne erfaringer og kunnskaper tas på alvor. Her er pårørendeforeninger av stor betydning. Til tiltak for de tyngst problembelastede misbrukerne er det derfor foreslått en økning på 5 millioner kroner. Situasjonen for denne gruppen er forøvrig ett av utgangspunktene for stortingsmeldingen om narkotikapolitikken.

Jeg har merket meg og jeg er glad for komiteens positive vurderinger av fortsatt å satse på utvikling av den kommunale sosialtjenesten. Hovedutfordringene ligger nå i å utvikle kvalitet slik at resultatene av innsatsen overfor brukerne blir gode. Sosial- og helsetjenesten i kommunene møter enkeltindivider med mange eller omfattende problemer. Det er viktig å samarbeide om konkrete forebyggende eller klientoppfølgende oppgaver i sosialsektoren. Det er også avgjørende at sosialtjenesten søker og sikrer et tettere samarbeid med arbeidsmarkedsetaten for å gi flere sosialhjelpsmottakere mulighet til å delta i arbeidslivet.

Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av hvordan dette arbeidet kan følges opp i budsjettforslag for 1998.

Etter en periode med reduksjon har sykefraværet de siste to år økt igjen - til dels betraktelig. Dette er meget bekymringsfullt. Vi vet ikke så mye om hva som er årsaken til det. Men vi vet generelt at en del av sykefraværet kan reduseres gjennom tiltak på arbeidsplassen. En utvidelse av arbeidsgiverperioden med en uke, mener vi, ville har styrket arbeidsgivernes motivasjon for å sette iverk arbeidsmiljøtiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykefravær og følge opp den enkelte sykemeldte. I regjeringens forslag var der også lagt inn nødvendige skjermingsordninger for kronisk syke og en utvidelse av forsikringsordningen for bedrifter med få ansatte. Jeg konstaterer at det ikke er flertall i Stortinget for forslaget om å utvide arbeidsgiverperioden. Jeg forventer imidlertid at arbeidslivets parter - på bakgrunn av den bekymringsfulle utviklingen i den senere tid - intensiverer sin innsats for å redusere sykefraværet. Regjeringen ønsker også å bidra, bl.a. har vi avsatt midler til LO - NHOs prosjekt om ensidig gjentagelsesarbeid.

Ærede president.

Ved dagens behandling av sosial- og helsedepartementets budsjett gjør Stortingets flertall en rekke påplussinger. Også regjeringen og Arbeiderpartiet har uttalt at helse og eldre skal prioriteres. For å greie ytterligere prioritering av disse sektorer, må vi komme fram til et helhetlig budsjettopplegg som inneholder reelle prioriteringer og ikke støtte til alle gode tiltak. Så langt i arbeidet med statsbudsjettet for 1997 foreligger ikke et slikt helhetlig opplegg. Noe dagens budsjettbehandling også bærer preg av.

Lagt inn 22 november 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen