Historisk arkiv

Retten til mat en menneskerett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Utenriksdepartementet

Pressemelding

Nr.144/96 , 13.11.96

Retten til mat en menneskerett

- Retten til mat er en menneskerett,

uttalte bistandsminister Kari Nordheim-Larsen i sitt innlegg under toppmøtet om verdens matvaresikkerhet i Roma i dag.

I sin tale fremhevet Nordheim-Larsen at den klare anerkjennelsen av retten til mat som en menneskerett, var et spesielt viktig resultat av toppmøtet. Hun oppfordret alle til snarest å ta de nødvendige skritt for å virkeliggjøre denne retten.

Bistandsministeren viste til det globale ansvar for å hindre sult og sikre mat for alle. Hun understreket at verdens evne til å sikre mat for alle, vil ha avgjørende betydning for å sikre fred og stabilitet i verden.

Hun fremhevet ellers fattigdom som hovedårsaken til mangel på matvaresikkerhet. Matvaresikkerhet må derfor ses i et bredere perspektiv, med vekt på bl.a.fordeling av ressurser og ernæringssituasjonen. Ikke minst jordbrukets mange roller, er viktige i et bredere matvaresikkerhetsperspektiv.

Bistandsministeren understreket ellers matvareprodusentenes rolle, og at økte investeringer i jordbruket er nødvendig, ikke minst i de fattigste utviklingsland. Adgang til jord, teknologi og kreditt er av avgjørende betydning for den fattige landbefolkningen i utviklingsland for at de skal kunne bidra til økt matvaresikkerhet, både for seg selv og samfunnet. I denne forbindelse la bistandsministeren særlig vekt på kvinnenes rettigheter og deres store betydning som matprodusenter.

Nordheim-Larsen påpekte at: "Nedbryting av miljøet og befolkningsveksten truer balansen mellom befolkning og ressursgrunnlaget. "Hun understreket behovet for en bærekraftig utnyttelse av naturressurser, inkludert fiskeressursene.

Samarbeid og samordning, samt reformer for å sikre økt effektivitet, ble understreket som viktig for å sikre en god oppfølging av målene fra toppmøtet innenfor FN-systemet. Samtidig fant bistandsministeren det "uakseptabelt" at de rike landene ikke oppfylte FNs målsetting om å bruke 0,7 prosent av BNI til bistand.

Bistandsministeren sa etter innlegget at hun var tilfreds med at vedtakene på toppmøtet svarte godt til de synspunkter hun hadde fremført i innlegget. Hun understreket imidlertid at forhandlingene om sluttdokumentene hadde vært vanskelige, men at Norge hadde hatt en aktiv rolle i forhandlingene. Man hadde fått betydelig gjennomslag for norske synspunkter gjennom samarbeid med både i-land og u-land.

Det Kgl. Utenriksdepartement, 13.november 1996

Lagt inn 14 november 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen