Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-1006 B

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

 

Brosjyre som pdf-format

 

Mange foreldre er usikre på hva som skjer med barna deres dersom de selv dør. Denne folderen gir veiledning om hvordan regelverket er, og informasjon om hvordan foreldre på best mulig måte kan sikre barnet en god omsorgssituasjon etter at en eller begge foreldrene er døde. Barneloven §§ 36 og 37 har bestemmelser om dette.

Den eller de som har foreldreansvar skal ta avgjørelser om personlige forhold for barnet, bl.a. bestemme hvor barnet skal bo. Dersom ikke spørsmålet om foreldreansvar avgjøres direkte av loven, skal retten ta stilling til hva som vil være den beste løsningen for hvert enkelt barn. Mange foreldre ønsker å skrive en erklæring om hva som skal skje med barnet dersom de skulle dø. Les mer om dette under pkt 4. Fadderne til barnet eller andre slektninger har ingen juridiske plikter eller rettigheter i slike tilfeller.

Gifte foreldre

Foreldre som er gift har felles foreldreansvar for barna de har sammen. Dersom en av foreldrene dør, fortsetter den gjenlevende å ha foreldreansvar. Hvis begge foreldrene dør, har ingen foreldreansvaret for barnet. Retten må da avgjøre hvem som skal ha foreldreansvaret i framtiden.

Samboende foreldre

Ugifte foreldre kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar. En slik avtale må sendes til folkeregisteret for å være gyldig. Dersom de avtaler felles foreldreansvar, vil de begge ha samme juridiske tilknytning til barna og slik være likestilt med ektepar. Det vil si at hvis en av dem dør, fortsetter den gjenlevende å ha foreldreansvar for fellesbarna.

Mor har foreldreansvaret alene hvis ugifte foreldre ikke har sendt melding til folkeregisteret om at de har avtalt noe annet. Hvis mor, far og barn bor sammen når mor dør, vil far automatisk få overført foreldreansvaret til seg. Andre personer som mener at de er bedre egnet til å ta seg av barnet, kan reise sak for retten og be om å få foreldreansvaret. En slik sak må reises for retten på det stedet der barnet er bosatt innen 6 måneder etter dødsfallet. Retten skal avgjøre saken på bakgrunn av hva som er best for barnet.

Foreldre som ikke lever sammen

Ugifte foreldre som ikke bor sammen, kan også avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen. De må sende melding til folkeregisteret for at avtalen skal være gyldig. Dersom de avtaler felles foreldreansvar, vil de begge ha samme juridiske tilknytning til barna og slik være likestilt med ektepar. Det vil si at hvis en av dem dør, fortsetter den gjenlevende å ha foreldreansvar for fellesbarna.

Dersom det er bostedsforelderen som dør, fører det ofte til at barnet må flytte til den andre forelderen. Andre som mener at de er bedre egnet til å ta seg av barnet kan reise sak for retten innen 6 måneder etter dødsfallet. Dette kan for eksempel være nye sosiale foreldre, bestemor og bestefar eller andre slektninger. I disse tilfellene må retten avgjøre hva som vil være den beste omsorgsløsningen for det enkelte barnet. I tilfeller hvor foreldrene har felles foreldreansvar og samværsforelderen dør, fortsetter bostedsforelderen med foreldreansvaret alene og andre kan ikke kreve foreldreansvaret overført til seg.

Mor har foreldreansvaret alene hvis ikke ugifte foreldre har sendt melding til folkeregisteret om at de har avtalt noe annet. Dersom mor dør, har ingen lenger foreldreansvar for barnet. Far eller andre som ønsker å få foreldreansvaret må da henvende seg til retten der barnet bor.

Hvordan domstolen behandler saken

Dersom ingen har foreldreansvar for barnet og det bare kommer ett krav til retten, skal retten gå med på kravet dersom barnet vil få god omsorg.

Dersom flere ønsker foreldreansvaret for barnet, skal retten avholde muntlig forhandling før dommeren avgjør hvem som skal få foreldreansvaret. For å komme fram til hva som er best for barnet, må retten ta hensyn til mange forhold som for eksempel om den gjenlevende forelderen ønsker foreldreansvaret, om barnet har tilknytning til andre omsorgspersoner eller søsken og barnets egen mening. Retten kan bare gi foreldreansvaret til noen som kan gi barnet god omsorg.

Hvis noen andre enn gjenlevende far eller mor får foreldreansvaret, som for eksempel tante og onkel, kan retten bestemme at faren eller moren fremdeles skal ha foreldreansvar, slik at det i disse tilfellene kan bli tre personer som har foreldreansvaret sammen. Det er heller ikke noe i veien for at en enslig kan få foreldreansvaret alene.

Foreldrene kan ikke alene avgjøre hva som skal skje med barnet etter at en av dem eller begge dør. Har foreldrene skriftlig gitt uttrykk for hvem de ønsker skal ha foreldreansvaret etter at de selv er døde, bør retten legge vekt på det. En slik viljeserklæring vil likevel bare være ett moment av flere i domstolens avveining av hva som skal skje med barnet. En godt begrunnet erklæring som nylig er skrevet, vil ha større betydning enn en eldre erklæring uten begrunnelse. Det stilles ikke noe krav til formen for erklæring, ut over at den skal være skriftlig. Dersom begge foreldrene har opprettet en viljeserklæring i fellesskap, vil denne trolig tillegges meget stor vekt. I andre tilfeller kan foreldrene være i konflikt, og ikke være enige i hva som er den beste løsningen for barnet. Den som barnet bor fast sammen med kan ha opprettet en erklæring alene. Da må domstolen vurdere hvilken omsorgsordning som vil være best for barnet og avgjøre om den foreliggende viljeserklæringen skal ha større betydning enn andre momenter, som for eksempel barnets biologiske tilknytning til den gjenlevende forelderen.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gir avslag på alle krav om foreldreansvaret skal retten melde fra til barneverntjenesten, som vil overta omsorgen og finne et hjem for barnet.