P R E S S E M E L D I N G
Administrasjonsdepartementet

Nr. 21/96

Dato: 08.05.96

Brudd i jordbruksforhandlingene

Det er brudd i forhandlingene mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Gjennom de sonderinger som har pågått, har staten signalisert vilje til å justere sitt opprinnelige tilbud, men organisasjonene har ikke vist vilje til å gå inn i reelle forhandlinger på dette grunnlaget. Bruddet i jordbruksforhandlingene kom etter at organisasjonene gjorde det klart at de ikke kunne være med på de prinsipper og rammer som etter Regjeringens mening er nødvendige for å kunne følge opp Stortingets forutsetninger.

Regjeringen legger nå fram for Stortinget et forslag til ramme og fordeling i jordbruksoppgjøret. Forslaget innebærer en avtaleramme på 120 mill kroner. I tillegg blir det gitt økte arealtilskudd som engangsutbetalinger på 150 mill kroner. De statlige overføringene til jordbruket over jordbruksavtalen økes med netto 60 millioner kroner og blir dermed 11,8 milliarder kroner eller om lag 140 000 kroner pr. bruk.

Samtidig legges det fram forslag om et statlig styrt system for omfordeling av melkekvoter innenfor åtte regioner. Videre foreslås endringer i riksoppgjøret for melk og andre tiltak innenfor markedsordningene for jordbruksprodukter. Det vil også bli lagt fram forslag til en omlegging av tollsystemet for blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt med virkning fra 01.01.97. Samlet vil dette bidra til å støtte opp under Stortingets politikk for et mer robust og konkurransedyktig jordbruk.

Siden jordbruket ikke har oppnådd så store kostnadsreduksjoner som ventet, har Regjeringen i sitt forslag økt støttenivået samt prisene på melk og mørke kjøttslag noe i det kommende avtaleåret. Prisreduksjonene fortsetter på egg-, svin- og fjørfekjøtt. Kornprisen settes ned med 5 øre. Også kraftforprisen ventes å gå ned tilsvarende. Ut fra dette vil avtalen føre til en moderat vekst i inntektsnivået fra 1995 til 1996. Utslaget av avtalen i 1996 vil gi en inntektsøkning på 3100 kroner pr. årsverk.

Det er lagt stor vekt på tiltak som vil stimulere til reduserte kostnader slik at jordbruket gjennom dette kan oppnå en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Som selvstendige næringsdrivende har bøndene selv ansvaret for å utnytte de mulighetene forslaget gir. Særlig viktig er systemet med en statlig styrt omfordeling av melkekvoter.

Kvotesystemet ble innført i 1984. På grunn av overproduksjon av melk, er kvotene for den enkelte gårdbruker betydelig redusert siden den gang. I dag har et gjennomsnittsbruk med 12 - 13 kyr og 2 - 3 båsplasser som ikke er benyttet til melkekyr. Med nyordningen vil disse etter hvert kunne ta i bruk sin uutnyttede kapasitet. For dem som slutter med melkeproduksjon og andre som ønsker å satse, blir det lagt til rette for alternative produksjoner. Dette gjelder satsing på spesialisert storfekjøttproduksjon med ammekyr, omlegging til økologisk produksjon, bær-, frukt- og grønnsaksproduksjon og alternativ næringsutvikling.

Kontaktpersoner:
Statsråd Gunhild Øyangen, Landbruksdepartementet, tlf. 22 24 91 00,
Statsråd Nils Totland, Administrasjonsdepartementet, tlf. 22 24 46 00